En oversikt over Fritt Ords publikasjoner, gitt ut alene eller i samarbeid med andre.
I mer enn to år har syv fotografer gått tett på dommedagsdrømmere, en glemt bestefar, fast fashion, Moria-flyktninger, transfamilier, nordnorske røtter og «det dypøkologiske fotografi». Torsdag 12. oktober ble sjette utgave av langtidsdokumentarene i Norwegian Journal of Photography presentert under filmfestivalen Mirage på Vega Scene.
– Vi har sviktet, sa VG. – Domstolene er blitt pressens siste hellige ku, sa TV2. Det kom mange innrømmelser og beklagelser da rapporten om mediedekningen i Baneheia ble lagt frem på Pressens Hus tirsdag. Men også vilje til å lære av saken og se fremover.
Sammenliknet med mange andre land styrer norske lesere ikke unna nyheter om politikk. Det viser ny forskning presentert på seminar hos Fritt Ord. Tallene viser også at TikTok fosser frem som en nyhetskilde for nyhetsbrukere under 24 år.
– Kanskje ble det lettere å overse terroren når vi bare fikk bilder av rosetog i mediene og for få bilder av døde ungdommer fra Utøya. Det sa generalsekretær i Norsk Redaktørforening Reidun Kjelling Nybø da hun kommenterte Retrievers nye rapport om 22. juli-dekningen. Redaktørstyrte norske medier har latt være å publisere de mest dramatiske fotografiene tatt på Utøya.
For første gang er 11 års mediedekning av 22. juli-terroren systematisk analysert.
Nesten 500 000 avisartikler er publisert om den høyreekstreme terroraksjonen fra hendelsen til sommeren 2022.
Fritt Ord-støttet forskningsrapport viser at nordmenn har høyere tillit til nyhetsnettsteder og er mer digitale i sin mediebruk enn i de fleste andre land.
Frokostmøte i Fritt Ords lokaler onsdag 23. juni 2021 kl. 9-11, gjennomført i samarbeid med Reuters Institute for the Study of Journalism (RISJ). Arrangemenet består av to deler.
Rundt en av tre forskere i ny undersøkelse sier at de er redd for å redd for å bli oppfattet som en politisk aktør når de deltar i offentligheten som forsker eller fagperson.
Ungdommens ytringsfrihetsråd, bestående av 16 personer i alderen 16 til 26 år, har det siste året drøftet trender og utfordringer som møter ungdom og unge voksne i dagens ytringsklima. Konklusjonen er klar; rådet etterlyser mer opplæring i å debattere og bruke ytringsfriheten i praksis.
Et klart flertall i befolkningen mener det bør være rom for offentlige ytringer som enkeltgrupper kan oppleve som krenkende, viser ny undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning.
Rapporten Kunstnere vurderer ytringsfrihet – 2020 trekker linjene til den forrige undersøkelsen i 2014 i lys av hendelser og utviklingstrekk på fire felt: litteratur, scenekunst, visuell kunst og film.
En medieanalyse av rasisme i kjølvannet av drapet på George Floyd og fremveksten av Black Lives Matter-bevegelsen.