Eirin Eikefjord
Norsk journalistikk: "Sakene som forandret Norge" - en podkast ("Dommen")

Inga-Lisa Nydokk var en av Norges mest kjente ukjente kvinner. Hun er nemlig den inntil nylig ganske anonyme husmoren som i 1971 måtte ta sin skilsmissesak helt til Høyesterett. Der endte den som den såkalte «husmordommen» av 4. mars 1975. Dommen ble en milepæl i norsk rettshistorie og endret familieretten for godt.

Alle norske advokater, og selv vanlige folk, har hørt om denne dommen – den satte standarden for at også ektefeller som har vært hjemme med barn, skal få sin del av hus og bil og formue hvis paret går fra hverandre.

Ukjente helter bak dommene
Men nå er ikke Nydokk lenger så anonym. I høst har Bergen oppkalt en egen plass etter henne, og i fjor ble Nydokks historie en del av podkastserien «Dommen». Serien er laget av Eirin Eikefjord, politisk redaktør i Bergens Tidende, og Fritt Ord har støttet serien med 150 000 kroner. Eikefjord er både journalist og jurist, og sier hun med podkasten ønsket å vise fortellingene om menneskene bak de viktigste dommene i juridisk historie.

– De anonyme navnene bak «A» og «B» i norske dommer er ofte «unsung heroes», folk som har tatt en veldig stor kamp på vegne av veldig mange, sier Eikefjord. Mange av dem, sier hun, er «helt vanlige folk" som uforvarende havner i rettens drama.
– Få av dem visste hvor stor sak de gikk inn i. Og hvor mye tid det skulle ta av deres liv.
I Røed-saken, for eksempel, tok det 14 år fra tingretten til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Voldsdommer bak skilsmissen
Eikefjord oppdaget i arbeidet med serien ganske mye hun selv ikke visste. Nydokks sak var i sin tid aldri en mediesak, og Riksarkivet har båndlagt arkivene til dommen helt til 2035. Eikefjord tror selv jurister blir overrasket når de får høre detaljene i denne saken – blant annet voldsdommene som lå bak husmorens skilsmisse.

– Det var ikke skrevet om henne noe annet sted. Det var viktig å gi den og andre dommer et ansikt, sier hun, og lydformatet gir også folk muligheten til å bruke sin egen stemme og egne ord.

Ideen ble til på morgenmøtet
Ideen til en «juridisk true crime» ble sådd på et morgenmøte i Kommentar-avdelingen i BT, etter en debatt om virkelighetslitteratur. De fem sakene er “husmordommen”, et hundre år gammel dobbeltdrap, dommen om en lege som saksøkte avisene for ærekrenkelser, de nylige barneverndommene i Strasbourg og dommen i Alta-saken. Rettshistorie-ekspert og jussprofessor Jørn De kjente mediedommene, som Orderud, Treholt og 22. juli glimrer med sitt fravær. Her er det saker som er juridisk viktige og har betydd mye for rettsutviklingen, som fortelles.

– De er mindre kjent, men har forandret Norges lover, sier Eikefjord, som mener rettsstoff er et underdekket felt i norske medier.
– De fleste mediehus har verken kompetanse eller ressurser til en bred rettsjournalistisk, sier hun, selv om jussen endrer Norge og Høyesterett har mye makt, som ofte brukes i det stille.
– Når Høyesterett foretar radikale grep, får det store konsekvenser, sier hun. Dommen i Fosen-saken er et godt og aktuelt eksempel.
– Jeg ønsker å gjøre flere journalister og lesere interessert i den makten som ligger i jussens verden, sier Eikefjord, og «Dommen» er et lite bidrag.

Hør podkasten på BT.