Johanne Elster Hanson
manusutvikling av boken "Et herrens leven. Da Monty Pythons "Life of Brian" ble forbudt i Norge"

Det nå nedlagte sensurorganet Statens filmkontroll pleide å protokollføre sine møter i en grønn, lærinnbundet skrivebok.

I et referat fra 11. januar 1980 ga de filmen med nummer 66793 en såkalt hvit gradering. Filmen ble forbudt, med henvisning til at den kunne være blasfemisk. Dermed var religionssatiren «Life of Brian» sensurert i Norge.

Vedtaket kom som et sjokk og en overraskelse for både filmimportørene og Monty Python selv. Det var imidlertid til stor glede for svenske kinoer, som kunne selge filmen inn under slagordet «så rolig att den totalförbjudits i Norge».

Mye har vært skrevet om dette forbudet, men hittil har ingen bokutgivelse gått i dybden på hva som foregikk i kulissene de ti månedene «Life of Brian» var forbudt i Norge. Det skal skribent og kritiker Johanne Elster Hanson (f. 1996) gjøre noe med. I februar ble hun tildelt midler til å utvikle manus for boken «Et herrens leven. Da Monty Pythons “Life of Brian” ble forbudt i Norge».
Den sovende blasfemiparagrafen ble vekket opp

«Et herrens leven» blir en nærstudie av kontroversene rundt sensuren. Kontrollorganet henviste til den daværende paragraf 142 i straffeloven, den såkalte blasfemiparagrafen, selv om denne ikke hadde vært i bruk i norsk rett siden forfatteren Arnulf Øverland i 1933 ble stevnet og frikjent for foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage».

Blasfemiparagrafen nevnes i de flere av de utførlige maskinskrevne referatene fra Filmkontrollens møter som forfatteren går inn i.

– Referatene var ment for internt bruk og kan i dag fremstå ufrivillig morsomme, forteller Hanson.

Hun trekker frem eksempelet fra diskusjonen om den seksuelt eksplisitte filmen «Lady Chatterley’s Lover» fra 1981. Der står det i notatene «dere stemte 18 på Pacific Banana, og den hadde jo ikke samleiescener i det hele tatt».

Til tross for at sensorene ofte var uenige, ble «Life of Brian» sensurert enstemmig. I stedet eksploderte debatten i norsk offentlighet.
En parallell i vår tid

Men boken skal handle om mer enn det som skjedde i 1980, sier forfatteren. Filmen er blitt løftet frem i flere av den siste tids debatter om koranbrenning. Attentatet på Salman Rushdie og terroren mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo er to eksempler på konsekvensene av påstått blasfemi. Da Teater Innlandet i 2022 satte opp et stykke der Jesus ble fremstilt som transperson, måtte alle forestillinger spilles med politibeskyttelse.

– Jeg håper å kunne trekke en parallell til hvordan påstått blasfemiske kultur- og humoruttrykk sensureres og angripes også i dagens offentlighet, sier Hanson.

Hun peker på hvor paradoksalt det er at mange mediekjennere mener «Life of Brian» ikke kunne vært laget i dag, til tross for at friheten til å se på og si hva vi vil har blitt større.

– Ved å gå inn på kontroversene fra 1980 kan vi avdekke svakheter ved dagens ytringsfrihetsdiskusjoner. Sosiale medier har erodert vekk folks mulighet til å sette ting i kontekst. Noen mener derfor tilsynelatende at kunstneriske uttrykk skal avkreves samme grad av seriøsitet, velmenthet og én-til-én-argumentasjon som et debattinnlegg. Dermed er det pietistiske utkantlandet Norge anno 1980 blitt erstattet av en annen form for kunstjustis som fungerer overraskende likt som for 40 år siden, sier Hanson.

«Et herrens leven» vil i hovedsak være basert på arkivstudier og nye intervjuer. Hanson sier til Fritt Ord at hun ønsker å komme i kontakt med de som dro over grensen til Sverige for å se filmen da den fremdeles var forbudt i Norge.

– Historien skal ha det til at busslaster med Python-fans dro over grensen for å se filmen, forteller hun.

– Jeg vet ikke om dette er sant, men om det er det, ønsker jeg veldig gjerne å komme i kontakt med disse ivrige kinogjengerne.
Fra apartheid-systemet i Sør Afrika til Palestina og Israel

Støtte er i denne runden også tildelt konferansen «Abolish Apartheid – lessons from South Africa to Palestine» som holdes i Oslo i løpet av våren.

Konferansen skal koble sammen akademikere, politikere og menneskerettighetsaktivister fra Norge, Sør-Afrika og Palestina. Tema er likheter og forskjeller mellom apartheid-systemet i Sør-Afrika før 1994 og systemene som i dag skiller israelere og palestinere i Palestina og Israel.

– Hovedmålet er å skape en arena der globale tenkere, akademikere, politikere, aktivister og grasrota fra Norge og Sør-Afrika kan lære fra vår felles fortid og forsterke vårt bilaterale samarbeid, forklarer artist og aktivist Nosizwe Baqwa. Hun er prosjektleder sammen med arrangementsprodusent Anne Gerd Grimsby Haarr. Arrangør er Palestinakomiteen, samt Aksjonsgruppa for Palestina, en ny ad hoc-gruppe som jobber for en permanent våpenhvile i Palestina og anerkjennelse av Palestina som stat.

Programmet handler om motstandskamp mot apartheid og deling av erfaringer, blant annet med den internasjonale handelsboikotten av Sør-Afrika.
Gaza-krigen spiller som kjent inn i ytringsfeltet over hele verden. Som arrangøren skrev i sin søknad, er «narrativene rundt denne situasjonen en slagmark i seg selv» der «antisemittisme er blitt gjort til et våpen» og «Meta driver såkalt “shadowbanning” av pro-palestinsk innhold» samtidig som «Europas mørke historie med rasisme og antisemittisme ligger som en skygge over det hele».

– Veldig mange unnviker tematikken, fordi de anser den som for komplisert. Eller fordi man raskt blir beskyldt for å være hjernevasket av den ene eller andre posisjonen, sier både Baqwa og Haarr. De håper konferansen kan bidra til en vei fremover i debatten.