Katarina Goldfain Johnsen
manusutvikling av bok om Georgia

– Jeg er fascinert av Georgia, dette lille folket man ikke hører så mye om her i Norge, med sin ekstreme hunger og higen etter å være fri.

Katarina Goldfain Johnsen er statsviter med bakgrunn blant annet som rådgiver i Arbeiderpartiet og journalist i Morgenbladet. Hun snakker flytende russisk og har bodd i Sankt Petersburg og Baku. Hennes interesse for Georgia startet da hun besøkte landet for første gang i 2018.

– Her ble jeg kjent med protestbevegelsene, den politiske uroen og det særegne frihetsønsket hos georgiere, sier hun.

Hun skrev nylig en masteroppgave om kvinner i georgisk politikk. Nå sikter hun på bok, den første på norsk av sitt slag.
I sin omtale av prosjektet forklarer hun bakgrunnen for boka. Utviklingen i landet fascinerer henne, både kulturelt og politisk. På starten av 2000-tallet lyste Georgia opp med sine ambisjoner om å bli et demokratisk fyrtårn. Nå er troen på å bli en del av Europa svekket, trusselen om krig fra Russland virker sterkere, og landet ser ingen politisk leder som kan samle dem. Er dette slutten på drømmen om demokrati og frihet i Kaukasus?

Penger og makt
I dag er mange i og utenfor Georgia bekymret for retningen samfunnet går i.

– Et kjennetegn ved georgisk politikk er at den er svært personsentrert. Tidligere rundt Mikheil «Misja» Saakasjvili, nå rundt Bidzina Ivanisjvili, sier Johnsen.

Ivanisjvili er Georgias rikeste og mektigste mann. Han tjente milliarder i Russland på 90- og tidlig 2000-tall, og har øst ut penger til blant annet eiendom og kunstnere i Georgia. Så dannet han partiet «Georgisk drøm», som har hatt regjeringsmakten siden 2012.

Støtten fra Fritt Ord skal dekke kostnader til noen måneders opphold i Georgia i løpet av 2025. Johnsen planlegger blant annet å reise til Chorvila, den lille bygda der Ivanisjvili vokste opp.
Noen trodde på demokrati
Men Ivanisvjili og Georgisk drøm er bare en liten del av historien. Johnsen sier hun også fortelle om det blodige 1990-tallet og bakteppet for krigen i 2008, og alle knuste drømmer for dem som håpet på demokrati.
– Ukraina-krigen spiller også en viktig rolle i hvorfor landet nå vender seg vekk fra EU og mer mot Russland, et land som noen frykter kan invadere Georgia. Den politiske uroen i landet som nå har tilspisset seg over flere måneder, gjør også historien brennaktuell, sier hun.

Over 250 sider vil forfatteren finne ut hva som skjedde med drømmen om demokrati, basert på intervjuer i Georgia og besøk til steder som kan formidle historien.

Boken skal etter planen utgis på Res Publica i 2026.

Arabisk kulturfestival
Støtte i desember 2024 fikk også Masahat Festival for arabisk kunst og kultur 2025. Den går av stabelen i Oslo 17.–21. september 2025, for femte gang. Den brå utviklingen i borgerkrigen i Syria i desember og den pågående krigen i Gaza preger nyhetsbildet i den arabiske verden.

Målet vårt, sier arrangøren Masahat, er å vise frem «norske og internasjonale kunstneriske og kulturelle uttrykk, med fokus på den arabiske verden og arabisk diaspora i Norge, uansett etnisitet, via utstillinger, konserter, scenekunst, forfattermøter, film, debatt, lesesirkler og kunstnersamtaler».
2024s festival hadde tilsammen mer enn 3370 besøkende.

Tema for Masahatfestivalen 2025 er gjestfrihet og dens motpol, fremmedfrykten i Europa.

– EU har også inngått avtaler med en rekke land i Afrika og Midtøsten for å stoppe migrasjon inn til Europa. som igjen har negative implikasjoner på mennesker på flukt internt i regionen. Nå ser vi også at det tok kun noen dager etter Assad regimets fall for kravene om at “syrerne må reise hjem” kom fra noen norske politikere. Slik diskurs og politikk vil ha implikasjoner på hvordan vi forstår og utøver verdier som tillit, medborgerskap og likeverd i det norske samfunnet. Temaer som vil også tas opp under Masahatfestivalen 2025, sier Zeina Bali, daglig leder i Masahat.
Hun sier festivalen skal samarbeide med blant annet med Deichman Tøyen, VEGA Scene, Interkulturelt Museum, Cosmopolite, Kunstnernes Hus, Nordic Black Theater, Melahuset, PRIO, UiO Senter for islam- og midtøstenstudier og kulturaktører i den arabiske verden, som Ettijahat og Arab Fund for Arts and Culture.