SCREEN STORY FILM OG TV AS
utvikling av dokumentarfilmen "The Smoking room"
Screen Story Film og TV har fått støtte til utvikling av dokumentarfilmen «The Smoking Room» – som baserer seg på ett røykerom i et fiskemottak i den lille byen Maniitsoq, Grønland. Her jobber rundt 70 grønlandske og 30 kinesiske fabrikkarbeidere sammen i skyggen av den geopolitiske maktkampen om øya. «The Smoking Room» skildrer, som regissør Sturla Pilskog skriver i søknaden «eit uventa møte frå innsida av eit intimt, pulserande mikrokosmos (med) stemmer som fell utanfor dei etablerte forteljingane» mens et «ekko av geopolitikk trenger gjennom tynne kryssfinerveggar».
Screen Story Film og TV har fått støtte til utvikling av dokumentarfilmen «The Smoking Room» – som baserer seg på ett røykerom i en fiskemottak i den lille byen Maniitsoq, Grønland. Her jobber rundt 70 grønlandske og 30 kinesiske fabrikkarbeidere sammen i skyggen av den geopolitiske maktkampen om øya. «The Smoking Room» skildrer, som regissør Sturla Pilskog skriver i søknaden «eit uventa møte frå innsida av eit intimt, pulserande mikrokosmos (med) stemmer som fell utanfor dei etablerte forteljingane» mens et «ekko av geopolitikk trenger gjennom tynne kryssfinerveggar».
– Sigarettrøyking finnes i alle kulturer. Det gjør sigaretten til et felles språk, sier Pilskog, som selv er visuell antropolog.
Selv om røykerommet er nesten avskaffet i resten av Norden, røyker ennå 70 prosent av befolkningen på Grønland daglig, forteller Pilskog. Akkurat dette røykerommet i Royal Greenland oppdaget han i arbeidet med sin film Winter’s Yearning (2019). Da fulgte han Kirsten, og hennes far, som begge jobbet på fabrikken. Og begge røykte.
– Det var et lite rom, men likevel kjentes det så romslig og kjærlig. Røykerommene kommer trolig til å forsvinne etter hvert. Likevel mener jeg det har stor verdi å dokumentere et slikt røykerom og de sosiale møtene som oppstår der, før de forsvinner for godt. Kan et røykerom fungere som en identitetsmarkør, et terapeutisk rom, et sted for å dele det som er vanskelig? Spør han seg i denne filmen.
– Fabrikkarbeidere, arbeidsmigranter og lokalsamfunn i Arktis er ofte objekter i politiske analyser, men sjelden subjekter i egne fortellinger, kritiserer Pilskog.
Maniitsoq er en liten by på vestkysten av Grønland, med om lag 2 500 innbyggere, 150 kilometer nord for hovedstaden Nuuk. Royal Greenland, eid av den grønlandske staten, eksporterer først og fremst torsk. Her jobbet rundt 100 arbeidere fast, samt sesongarbeidere fra Norden.
Ikke minst blir de kinesiske arbeiderne viktige. Fiskefabrikken i Maniitsoq er helt avhengig av dem for å holde driften i gang. Og de kinesiske arbeiderne representerer også en samfunnsendring for Grønland. I 2019 var det registrert 559 asiater på øya, nå er tallet over 2500 – 3,5 prosent av Grønlands totale folketall på 57 000. Samtidig er tallet på dansker på vei ned.
Støtten brukes til researcharbeid og testopptak i Maniitsoq for å finne hva som står på spill i rommet, de viktigste medvirkende og utforske de dramaturgiske linjene nærmere.
Planen er å filme gjennom høst 2026 og store deler av 2027, og filmen sikter mot et internasjonalt marked – ikke minst det nordamerikanske og asiatiske.
I Winter’s Yearning brukte Pilskog en kraftig storm som eit visuelt ekko av hovedpersonens Kirstens indre uro.
Produsent Elin Andersson mener The Smoking Room har en «sjelden kombinasjon av det politiske og det intime» og «menneskelige relasjoner til store geopolitiske rammer med stormaktspolitikk i Arktis, særlig knyttet til USA og Kina», med røykerommet som scene og naturen som bakteppe. Det handler om å skape «et rom i rommet», å ta det store ned i det lille. Kontrasten mellom den stormfulle verdenspolitikken utenfor og det stille, nesten skjøre samspillet som oppstår inne i rommet, har et sterkt dramaturgisk og visuelt potensial.
– Den spektakulære og kontrastfulle naturen er også viktig, den fungerer ikke bare som bakteppe, men som en aktiv medspiller i Sturlas filmer, sier hun.
– Jeg mener dette prosjektet har stort potensial til å nå langt internasjonalt. I stedet for å fokusere på geopolitikk fra et maktperspektiv, retter filmen blikket mot menneskene som lever midt i disse strukturene. Med situasjonen i Arktis og kampen om Grønland som nå spilles ut på den globale politiske scenen vil filmen løfte fram stemmene som sjelden får plass, og gi et konsentrert bilde på en større virkelighet.
Vestnorsk Filmsenter har også støttet utviklingen av filmen.