Syn og Segn
Norsk journalistikk: Honorarstøtte Syn og Segn
Det allmennkulturelle tidsskriftet Syn og Segn, som utgis av Samlaget og på nynorsk (og ble grunnlagt i 1894), har i tildelingsrunden før sommeren 2026 fått støtte til honorar til tekster og saker til nye utgaver i 2026, blant annet tekster om kjønnsidentitet, den islandske EU-kampen, kristen kulturarv i et moderne samfunn og fotoreportasjar. Syn og Segn publiserer 40–60 tekster i året over fire utgaver. Redaktør er journalist Martin Årseth.
– Vi har som mål å auke honorara for skribentane våre i takt med prisauken i samfunnet elles og dei auka satsane til Kritikarlaget, skriver Årseth i søknaden.
Blant mange planlagte tekster er, skriver Syn og Segn, en av førstekonservator ved Romsdalsmuseet Morten Øveraas, om nasjonaljubileet for Stiklestad i 2030 og Emil Askvik Hosøy som skal intervjue Ine Harsten, en transkvinne på 82 år og andre skeive perspektiv i utsette grupper.
Blant mange tekster om litteratur skal Mikal Trondsen skal skrive om dystopisk litteratur, med utgangspunkt i den siste boka til Leander Djønne, og samarbeider med utgiver Det Norske Samlaget om å publisere arbeid frå forfattere som debuterer på forlaget fremover.
Ikke minst, forteller Årseth, skal Syn og Segn, ta etter store redaksjoner, som The Economist og The Guardian, og få en stilguide (stilgaid) for nynorsk språk i Syn og Segn.
– Det skal vere ein rettleiar for eit stilreint språk, hjelp til å unngå typiske feil eller «bokmål på nynorsk» med substantivsjuke og passivt språk, og hjelp til ein fast måte å referere på. Vi ønskjer å vere eit språkleg førebilete, skriver Årseth.
Språkarbeidar Kristin Fridtun, forfatter av «Nynorsk for dummies», skal bidra i arbeidet og guiden blir åpent tilgjengelig for alle. Syn og Segn og Prosa har innført forbod mot kunstig intelligens, inspirert av Store Norske Leksikon, og et åpent, språklig tilbud skal hjelpe den menneskelige tilstedeværelsen i tekstene.
– Syn og Segn vil alltid være åpen for alle deler av det nynorske språket, men vi ønsker å hjelpe flere som ikke skriver så mye til vanlig å skrive mer og bedre, sier Årseth.