KUNNSKAPSAVISEN KHRONO
Norsk journalistikk: Kaldt ytringsklima i nord
På få år har nordområdene for alvor blitt en del av stormaktsspillet. NATO har styrket sitt nærvær i Arktis, Donald Trump har sagt at både Canada og Grønland bør innlemmes i USA, og Russland og Kina har markert sine strategiske interesser i regionen.
Hvordan preger dette kunnskapen vår om nordområdene? Det spør akademia-avisen Khrono seg i en serie som går gjennom 2027. Avisen har fått støtte til å undersøke hva den sikkerhetspolitiske situasjonen har å si for forskerne: hva de forsker på, hvem de samarbeider med, og hva de kan og tør å si offentlig.
– Dette er ikke et prosjekt om akademia for akademia, men noe bredere. Prosjektet handler om hvilken kunnskap som når den norske offentligheten i en situasjon der sikkerhetspolitiske hensyn får stadig større betydning.
Det berører dermed grunnleggende spørsmål om offentlighet, demokrati, nasjonal sikkerhet, offentlig ressursbruk og ytringsfrihet, sier prosjektleder og administrativ redaktør Ragnhild Bjørge.
Blant mulige stikkord på planblokka er ytringsfrykt på Grønland under trusselen om amerikansk overtakelse. I en periode nærmest «barrikaderte» universitetet i Nuuk seg. Forskerne svarte knapt på e-post og telefon, for alt var politisk.
På Svalbard bygger Norge et nytt forskningssenter og har fjernet Kina-løvene fra Ny-Ålesund, men også andre stormakter trapper opp forskningsinteressene sine på øygruppen. Hvordan påvirker dette hvilke forskningsprosjekter som blir valgt? Har det oppstått selvsensur blant forsvarsforskere i Finland etter at landet gikk inn i NATO «over natten» i 2023? Hva skjer med russiske forskere etter at forskningssamarbeidet ble brutt da Russland invaderte Ukraina? Og hvordan påvirkes forskningen i nord av at Canada og Europa finner sammen?
Foto: Journalist Hilde Kristin Strand i Khrono på Svalbard på reportasje i 2024. Gjengitt med tillatelse fra Khrono