– Bruker nye metoder i nord for omgå Russlands sensur. Nye journalistprosjekter i desember.

19. januar 2023

I nord trosser Independent Barents Observer statlig sensur i Russland for å nå russiske lesere. Framtida.no vil med ny artikkelserie om makt nå unge lesere. Her er journalistikkprosjektene som fikk støtte av Fritt Ord i desember.

– Vi er hele tiden i kamp for å nå ut til publikum. Det er flere måter å forsøke å jobbe rundt sensuren på. Internett er fortsatt åpent i Russland hvis man bruker VPN (en tjeneste som virtuelt kan plassere datamaskinens tilgang til internett i et annet land, red.), sier journalist og redaktør Atle Staalesen i Independent Barents Observer. Kirkenes har på ett år blitt del av et verdensomspennende journalistisk eksilmiljø. Våren 2022 støttet Fritt Ord ansettelsen av to russiske journalister i redaksjonen. Begge er i eksil fra Russland. Nå utvider den nye redaksjonen, nå bestående av både russiske og norske journalister, med enda et prosjekt: «Felles kamp mot sensur».

YouTube og FM-båndet
– Det nye målet er å finne flere måter å få disse sakene rundt den russiske sensuren på, skriver de i søknaden. Det bygger på erfaring: Barents Observer ble blokkert av den russiske sensurmyndigheten Roskomnadzor i allerede ebruar 2019, og avisen har siden forsøkt å komme rundt dette. Flere metoder er tatt i bruk, forklarer Staalesen: speildomenet barentsobserver.co og en profesjonell nyhetsleser som leser inn sakene i daglige podkaster, poster dem på sosiale medier og sender dem via nyhetsbrev.

I det nye prosjektet som får støtte av Fritt Ord fra desember, blir det produsert flere oversettelser fra russisk til engelsk. Det skal også forsøkes enda noen nye måter å komme rundt sensuren på, blant annet YouTube-publiseringer og bruk av russiske podkastplattformer. Allerede før jul var den første saken publisert på YouTube.
– Leserne som vil lese, ligger foreløpig et skritt foran myndighetene. Men det kan jo bli tatt nye grep. I verste fall kan store deler av internettet lukkes, sier Staalesen.
– Vi har ikke planlagt for dette, men vi har i teorien lekt med tanken på om vi må ty til FM-båndet, hvis det skjer.

Tilbake til det opprinnelige folk-til-folk
– Kirkenes har alltid vært et krysningspunkt. På mange måter er vi tilbake til det opprinnelige folk-til-folk-samarbeidet fra 1990-tallet, da folk og foreninger fant sammen uavhengig av myndighetene, sier han.
Han mener mye av norsk-russiske samarbeidet var myndighetsstyrt, før det tok slutt etter krigen.
– Tradisjonen kan videreføres. Forhåpentligvis legger det et grunnlag for fremtiden. Og jeg tror absolutt det betyr mye for inntrykket av russere at vi har russere her hos oss som hever fanen og viser motstand mot krigen. Det er altså i ferd med å etablere et seg et journalistisk eksilmiljø i Kirkenes. Dette minner om dem man har på Baltikum og i Georgia, og nå vil Barents Observer bygge broer mellom de ulike miljøene.

– Prosjektet er ikke enestående i verden, men sjeldent, sier Staalesen. – Før krigen var det få medier, med finske YLE som et unntak, som publiserte på engelsk og russisk.
Nå er det mange flere. Mange dyktige journalister har forlatt Russland og dannet eksilredaksjoner i Latvia, Litauen, Georgia og Armenia. Avisen Novaja Gazeta og Meduzaer nå basert i Riga, Latvia.
– Vi vil bidra til å løfte den russiske eksil-journalistikken, sier Staalasen.
Fritt Ord har tildelt 300 000 kroner til «Norsk-russisk felles kamp mot sensur». Prosjektet «Uavhengig journalistikk i eksil» og ansettelsen av to russiske journalister fikk 400 000 kroner i april 2022.

Skal grave på minoriteters avmakt
I samme tildelingsliste har nettavisen Framtida.no fått støtte til en artikkelserie med arbeidstittelen «Minoritet og makt».
– Vi kommer til å bruke midlene på noen faste frilansere og utgifter til å la de faste journalistene grave mer i disse sakene, som vi ellers ikke ville hatt midler til, sier redaktør Andrea Rygg Nøttveit.
Artiklene trekke fram spørsmål om makt og minoritet når det gjelder språk, kjønn, alder, seksuell legning og flerkulturell bakgrunn, og stikkord inkluderer kunstig intelligens, seksualundervisning, segregering i skolen, mobbing, rasisme, hatkriminalitet, representasjon i lokaldemokratiet, kjønnsbekreftende behandling, nynorske læremiddel og nasjonale minoriteter.

Framtida er spesielt bekymret for at ytringsrommet for minoriteter er blitt mindre, og som de skriver i søknaden, ikke minst “at minoritetar vert utsett for betydelege mengder hets og sjikane når dei uttrykkjer seg i offentlegheita”.
Avisen er heldigital og kommer ut på nynorsk, med folk fra 15 til 25 år som målgruppe. Den er redaksjonelt uavhengig og eid av av Landssamanslutninga av nynorskkommunar, og samarbeider om distribusjon med ABC Nyheter. Redaksjonen på fem sitter i Oslo, mens en papir- og nettavis for barn, Framtida Junior, har kontor på Stord.
– En heldigital nettavis på nynorsk viser at nynorsk er et levende språk, også for unge i dag, sier Rygg Nøttveit. Hun noterer dessuten at trafikken fra læringsplattformene tyder på at avisen blir stadig mer brukt i skolen.
ABC Nyheter re-publiserer sakene. Der når de en målgruppe som man kan tenke kanskje ikke vil lese nynorsk. Men det kommer ingen reaksjoner på målformen, og det tolker vi som et argument for at det er innholdet som teller, og ikke målformen, sier redaktøren. Fritt Ord har støttet artikkelserien med 100 000 kroner.

Bevilgninger til større søknadssaker i Norsk journalistikk, desember 2022 (søknader om kr 100 000 og mindre)

Anders Dunker, Norsk journalistikk: Journalistikk om fremtid, miljø og teknologi, kr 125 000

Dagbladet, Norsk journalistikk: Litteraturkritikk i Dagbladet BOK, kr 200 000

DER Media as, Norsk journalistikk: DER, et tospråklig tidsskrift (arabisk og norsk) i 2023, kr 60 000

Forbundet Mot Rusgift , Norsk journalistikk: Tidsskriftet Mot Rusgift, kr 80 000

Framtida.no v/Landssamanslutninga av nynorskkommunar, Norsk journalistikk: Artikkelprosjektet «Minoritet og makt», kr 100 000

Mediehuset Minerva, Norsk journalistikk: Reportasjeserien “Den moralske krisen og den nye kristendommen”, kr 100 000

Montages, Norsk journalistikk: Montages 2023 – nettidskrift for film, kr 150 000

Nordiske Mediedager, Norsk journalistikk: Medieundersøkelsen 2023, kr 200 000

Norsk kritikerlag, Norsk journalistikk: Arrangementsrekke i anledning Norsk kritikerlags 25-årsmarkering, kr 100 000

Radio Latin-Amerika, Norsk journalistikk: Radioserien “La Ola Verde” – minoritetskvinners stemmer, kr 75 000

Se Kunst i Nord-Norge (SKINN), Norsk journalistikk: Se Kunst Magasin 2023, kr 100 000

SKUP Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse, Norsk journalistikk: SKUP-konferansen 2023, kr 200 000

Solum Bokvennen AS, Norsk journalistikk: BLA – produksjonsstøtte 2023, kr 200 000

Stiftelsen Kunstkritikk, Norsk journalistikk: Artikkelserien "Kritikk, kunnskap og klasse " – om kunstkritikkens rolle i dag, kr 100 000

Subjekt AS, Norsk journalistikk: Subjekts anmeldervirksomhet i 2023, kr 200 000

The Independent Barents Observer AS, Norsk journalistikk: Det norsk-russiske prosjektet “Felles kamp mot sensur”, kr 300 000

Titusentegn AS, Norsk journalistikk: Tidsskriftet Tidens ånd, kr 175 000

Nyheter

B517fd35 41d7 47ec 86f5 1ddd6f341070 1 105 c

Den afrikanske kunstscenen en uoppdaget perle

1. februar 2023

– Den afrikanske kunstscenen er en uoppdaget perle, sier kunstkritiker Grace Tabea Tenga, som har fått reisestipend til Sør-Afrika. – Etter Black Lives Matter-protestene i 2020 er afrikansk kunst blitt viktig i det pågående oppgjøret med mange typer rasisme. Blant andre prosjekter Fritt Ord støttet i november, er også en podkast om norsk svart metalls historie. Her er listen.

3 12012023

– Det er en revolusjon i Iran. Prosjekter støttet i desember

23. januar 2023

Det iranske solidaritetsforum, som sprang ut av et Facebook-forum og har blitt til en organisasjon på få måneder, har fått 250 000 kroner i støtte fra Fritt Ord.
– Det er en revolusjon i Iran, ikke bare et opprør, sier initativtaker Sharam Alghasi.

2  90a0021

– Studentavisene skal grave

17. januar 2023

Studentavisen Universitas i Oslo har lansert en ny gravesatsing. – Undersøkende journalistikk er nødvendig, spesielt siden studentene er en utsatt samfunnsgruppe, sier redaktør i Universitas, Guro Aasaaren. Men hun er bekymret over at kommunikasjonsavdelingene i akademia vokser og hindrer innsynet.

Strengelvaag ©eivindnatvig 0012

– Big Tech invaderer nordnorske bygder

16. januar 2023

Filmskaperne Eivind H. Natvig og Elisabeth Brun skal lage film om den nedlagte Vesterålen-skolen som Elon Musk vil ha som antennepark, og hvordan digitalindustrien inntar bygder i nord. Karoline Grindaker lager film om den tidligere hvalfangeren som frigjorde hvithvalen «Hvaldimir» og måtte revurdere sitt syn på havet. Her er prosjekter Fritt Ord støttet i november 2022.