Fritt Ord bruker 100 millioner på norsk journalistikk

5. september 2017

Pressemelding 5. september 2017

Stiftelsen Fritt Ord vil bevilge inntil 25 millioner kroner årlig i fire år til journalistikkprosjekter. Satsningen på totalt 100 millioner kroner har tittelen Norsk journalistikk.

Stiftelsen Fritt Ord har lenge hatt medier og journalistikk som et av kjerneområdene. I den krevende situasjonen mediene og dermed hele offentligheten nå er inne i, ønsker vi å satse ytterligere for å legge til rette for og å støtte kvalitetsjournalistikk på flere områder.

– Derfor setter Fritt Ord av inntil 100 millioner kroner i en fireårsperiode til solide norske journalistikkprosjekter, sier Fritt Ords styreleder Grete Brochmann.

Den nye satsingen utgjør nær en dobling av Fritt Ords bevilgninger til journalistikk, som hittil har ligget på totalt mellom 12 og 15 millioner kroner pr år. I tillegg kommer bevilgninger til sentrale, journalistikkrelaterte områder som dokumentarfilm, dokumentarfoto og journalistisk sakprosa. Disse fortsetter som viktige prioriteringer for Fritt Ord.

Åpen ordning uten føringer
Stiftelsen har de siste tre årene hatt en journalistikksatsing med særskilte bevilgninger på ca. ti millioner pr år. Denne ordningen har resultert i omkring 200 bevilgninger til prosjekter som er viktige for samfunnet og journalistikken. Ordningen har hatt seks fokusområder: journalistikk om Norges forhold til EU og Europa, journalistikk om klimaspørsmål, kritisk journalistikk og tilrettelegging av debatt i norske lokalsamfunn, journalistikk for unge mediebrukere, undersøkende journalistikk på lite dekkede felter og prosjektstøtte til frie spaltister med publiseringsavtale. Den nye, større journalistikkordningen er tematisk helt åpen:

– Det er svært viktig for Fritt Ord at det er journalistene, redaktørene og de redaksjonelle miljøene selv som helt fritt og åpent definerer sine satsinger. Vi ønsker ikke å legge noen føringer på temavalg og innhold. Vårt mål er å være med på å muliggjøre prosjekter som er viktige for offentligheten, som betyr noe for samfunnet og borgerne. Vi er særlig interessert i å yte finansiering til krevende prosjekter. Likevel er det medienes og brukernes egen finansiering som alltid vil ligge i bunnen. Som en privat stiftelse kan og vil vi bare være et supplement, sier Fritt Ords styreleder Grete Brochmann.

Mer om ordningen
Prosjektene skal ha allmennheten som målgruppe. Søkerne kan bruke en hvilken som helst publiseringsplattform, og kan gjerne være multimediale. Alle frie, redaktørstyrte publikasjoner med norske mediebrukere som målgruppe kan søke. Søkerne kan være redaksjoner eller enkeltpersoner, men all støtte skal brukes av navngitte enkeltpersoner. Vi er åpne for nye former for samarbeid mellom flere redaksjoner/journalistiske miljøer, og frilansere med publiseringsavtale er spesielt velkomne som søkere. Vi ønsker i høyest mulig grad å støtte det konkrete arbeidet med innhold som skal publiseres, normalt ikke driftsutgifter, utviklingsprosjekter og teknisk utstyr.

Vi ber om en mest mulig konkret prosjektskisse på 3-5 sider, samt kortfattede vedlegg som inneholder fremdriftsplan, opplysninger om andre finansieringskilder, samlet prosjektbudsjett og oversikt over prosjektmedarbeidere med fem linjer CV for hver.

NB! Merk søknaden «Norsk journalistikk» i tittelfeltet i søknadsskjemaet.

Journalistiske bøker og dokumentarfilmer faller ikke innunder denne ordningen, men kan søke støtte i de ordinære søknadsrundene.

Behandlingen av søknadene vil foregå fortløpende. Det er seks frister gjennom året, se her.

Kontakt
Knut Olav Åmås, direktør, e-postadresse: knut.olav.amas@frittord.no

Saksbehandlere:
Tonje Olsrud, telefon 23014642
Hanne Vorland, telefon 23014640
Elin Lutnæs, telefon 23014649

Nyheter

Kunsten og institusjonene: "Jeg vil ha et museum som kjenner sine gulv skjelve når andre museer ødelegges i krig"

12. februar 2025

Lørdag 22. februar 2025 på Kunstnernes Hus, Oslo, kl. 14.30–16.30

Samtale med Adam Budak (Polen/Tyskland), Stefanie Carp (Tyskland), Matej Drlička (Slovakia), Andrea Geyer (USA) og Sarah Lookofsky (USA/Norge). Ingerid Salvesen er moderator.

Over hele verden utsettes kulturinstitusjoner for økende press. Sensur, selvsensur, drastiske økonomiske kutt og politisk og kommersiell innblanding er på fremmarsj. Tidligere og nåværende institusjonsledere – med personlige erfaringer med politisk press, kansellering og sensur i ulike geografiske kontekster – vil diskutere kunstinstitusjoners begrensninger og muligheter i dag.

Sarah Gaulin holder tale ved Fritt Ords honnør, 18. februar 2025.

– På tide å legge bort berøringsangsten for æreskultur

18. februar 2025

– Når vi ser en økning i rapporter om æreskultur, er det på høy tid å legge bort berøringsangsten, sa samfunnsdebattant Sarah Gaulin da hun tirsdag 18. februar mottok Fritt Ords Honnør.
– På vegne av styret i Fritt Ord vil jeg takke deg for frihetskampene du kjemper og toleransekulturen du fremmer. Vi vet at det har kostet, men du har aldri gitt opp, sa Sylo Taraku, styremedlem i Fritt Ord.

Sarah Gaulins tale ved Fritt Ords Honnør

18. februar 2025

Kjære Fritt Ord, kjære alle sammen

Det er en stor ære å stå her i dag og dele denne viktige dagen med dere. Denne prisen betyr mer for meg enn jeg kan uttrykke med ord, fordi min livsreise har vært alt annet enn forutsigbar.

Sylo Taraku – Tale ved Fritt Ords Honnør til Sarah Gaulin 18. februar 2025

Sylo Taraku – Tale ved Fritt Ords Honnør til Sarah Gaulin

12. februar 2025

Da Fritt Ord kunngjorde at Sarah Gaulin var tildelt Fritt Ords honnør, skrev hun dette på Facebook:

«Jeg føler meg utrolig heldig som bor i Norge og har muligheten til å jobbe med det jeg brenner for. Hadde jeg bodd i Iran, landet jeg ble født i, ville jeg aldri hatt de samme mulighetene.»

Hun nevnte her både hvor privilegert hun er, men også at hun vil fortsette kampen.