Emilie Kaland Lindseth, mastergrad i statvitenskap, Institutt for statsvitensk, UiOap

– Problemstilling for masteroppgaven min er, foreløpig, «Hvilken rolle spiller nettbaserte samfunnsdebattanter (NSD-ere) i det politiske ordskiftet?». Prosjektet tar utgangspunkt i et medielandskap der tilliten til redaktørstyrte medier har falt markant det siste tiåret, samtidig som samfunnsdebatten fremstår som mer individfokusert, sier statsvitenskapstudenten. Lindseth har selv erfaring som journalist, blant annet fra Klassekampen, Finansavisen og Universitas.

– Under stortingsvalget 2025 ble denne utviklingen særlig tydelig, da mange velgere – spesielt unge – i økende grad hentet politisk informasjon fra enkeltpersoner på sosiale medier.

Eksempler er podkastere som Ole Asbjørn Ness og kollektivet «Gutta», hvis valgkampsendinger hadde en rekkevidde på 1,6 millioner mennesker. Det jeg argumenterer for i oppgaven min, er at disse profilene representerer en ny aktørgruppe i samfunnsdebatten, som jeg har valgt å døpe «nettbaserte samfunnsdebattanter», forkortet til NSD-ere.

– Jeg planlegger å intervjue en kombinasjon av NSD-ere, redaktører og politikere for å undersøke hvordan nykommeren påvirker forholdet mellom medier og politikk. Her vil særlig det teoretiske rammeverket om «medialisering» – altså en teori om hvordan politikken i stadig større grad tilpasses medienes logikk og premisser – stå sentralt. Videre er jeg interessert i NSD-ere: Hvem er de og hvordan skiller de seg fra tradisjonelle politiske aktører? For å forstå dem bedre, vil jeg ta i bruk Lazerfeldt og Katz teori om «opinionsledere» fra 1955. Men den overordnede tematikken handler likevel om digitalisering, og hvordan digitale verktøy har gitt individer uten redaksjonell forankring en reell medieringsrolle i det politiske ordskiftet.

Spørsmålet jeg stiller er derfor: Hva skjer med samfunnsdebatten når den foregår utenfor redaktørstyrte medier?

Nora Smevold, masteroppgave i strategisk kommunikasjon, Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania

–Jeg skal undersøke politisk kommunikasjon på TikTok. TikTok skiller seg fra tradisjonelle kanaler for politisk kommunikasjon og er særlig utbredt blant unge, noe som gjør den til en sentral arena for politiske aktører som ønsker å nå en målgruppe som ellers er vanskelig å nå i andre kanaler, forklarer Smevold.

Kommunikasjonsstudenten sier algoritmene på TikTok innebærer potensielle utfordringer for politisk kommunikasjon.
– Politiske budskap kan forsvinne i strømmen av underholdningsinnhold eller det kan bidra til økt polarisering. Hvordan de unge selv oppfatter, forstår og forholder seg til slikt innhold har en særlig samfunnsrelevans, ettersom det gir innsikt i hvordan politiske ytringer blir oppfattet på en plattform som primært er utviklet for underholdning, men som i økende grad fungere som arena for ytringer, debatter og politisk påvirkning, forklarer hun.
Hun skal blant annet se på begreper som “politainment”, sammenblandingen av politikk og underholdning, polarisering og misinformasjon. Metoden er en kombinasjon av digitale dagbøker og semistrukturerte dybdeintervjuer med 10 unge velgere i alderen 18–25 år, som i en uke dokumenterer sin eksponering for politisk innhold på TikTok og reflekterer skriftlig over hva som vekker oppmerksomhet, hvordan innhold oppfattes, og hvordan de forstår budskapene, sier hun.

Tema går rett inn i ytringsfrihetsspørsmål i vår tid.

– TikToks algoritmer og format påvirker hvilke politiske ytringer som blir synlige, og dermed hvilke stemmer unge faktisk møter, sier Smevold.

Oda Overvåg, masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

– Masteroppgaven min handler om sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med kvinnespørsmål i Tunisia. I 2019 ble Kais Saied valgt til president, og siden 2021 har landet beveget seg i stadig mer autokratisk retning. Jeg ønsker å undersøke hvordan denne politiske utviklingen påvirker kvinnesaksorganisasjoner i landet, og spesielt fokusere på hvordan organisasjonene responderer og tilpasser seg en ny politisk kontekst.

– I en tid der mange land opplever demokratisk tilbakegang og der vi ser et globalt tilbakeslag mot kvinners rettigheter gjennom økt kvinnehat og populisme, er det viktig å undersøke hvordan disse to trendene påvirker kvinners muligheter til å delta i samfunnsdebatten og bruke sin ytringsfrihet, sier Overvåg.

Stipendet brukes blant annet til feltarbeid til Tunisia i 2026 med intervjuer med eksperter og sivilsamfunnsorganisasjoner og deltakelse på seminarer.
Overvåg hovedspørsmål er: Hvordan responderer kvinneorganisasjoner i Tunisia på autokratiseringsprosessen?
– Mine foreløpige funn tyder på at de fleste organisasjonene i stor grad tilpasser seg det nye autokratiske regimet og forsøker å navigere innenfor de gitte begrensningene for overlever som organisasjoner. Noen kvinnesaksorganisasjoner har dermed forlatt spørsmålet om demokrati for å kunne fortsette å tilby mer direkte hjele til kvinner, mens andre beveger seg bort fra politisk lobbyarbeid for kvinners rettigheter og over til mindre politisk sensitive temaer, som miljøspørsmål, forklarer statstvitenskapstudenten.

Alma Owing Mastergrad, mastergrad i peace- and conflict studies, Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo

– Jeg skal ta for meg studentprotester som en form for kollektiv ytring og undersøker hvordan studentmobilisering kan bidra til demokratiske prosesser, forteller Owing.

Prosjektet analyserer når og hvordan studentbevegelser fremmer demokratiske krav sammenlignet med andre samfunnsgrupper og i hvilken grad slike ytringer er forbundet med demokratisering. Studien bygger på kvantitativ komparativ analyse av protestdata og demokratiindikatorer fra 151 land i perioden 1789–2019.

– Studentprotester demonstrerer den grunnleggende retten til å ytre seg kollektivt

ofte gjennom kreative og synlige uttrykksformer som løfter spørsmål om menneskerettigheter demokrati og sosial rettferdighet inn i den bredere samfunnsdebatten. Ved å forstå protester som politiske ytringer tar prosjektet på alvor studenters rolle i ytringskultur offentlig debatt og som viktige politiske motstemmer. I en tid preget av demokratisk tilbakegang undersøker studien om studenter fortsatt fungerer som en tydelig demokratisk stemme og hva dette kan bety for demokratiske utviklingsbaner fremover. Studentprotester er nært knyttet til ytringsfrihet og demokratisk samfunnsdebatt, sier hun.

Eline Ruud Kristiansen, mastergrad i hispanoamerikansk litteratur
Universidad Complutense de Madrid

– Ytringsrommet har blitt betydelig innskrenket i Venezuela under Maduro-regimet, og for mange journalister og forfattere har eksil vært den eneste veien til trygghet. Crónica-sjangeren befinner seg i et spennende krysningsfelt mellom journalistikk og fiksjon hvor sanne historier “krydres” med litterære virkemidler. Tekstene kan kalles både journalistiske fortellinger og fortellende journalistikk, sier Eline Ruud Kristiansen, som er norsk student på masterprogrammet hispanoamerikansk litteratur ved Universidad Complutense de Madrid. Dette er den eneste masteren i Europa som tilbyr litteraturfag kun om Latin-Amerika.

– Latin-Amerika får sjeldent stor plass i nyhetene. Derfor var det ekstra interessant å følge den polariserte debatten som oppsto i Norge etter fredspristildelingen til María Corina Machado og USAs arrestasjon av Nicolas Maduro, sier hun.

I sitt masterprosjekt skal Kristiansen utforske hvordan venezuelanske crónica-skribenter har skildret landets kriser de siste tretten årene.
– Hva skjer med fremstillingen av den politiske situasjonen når grensen mellom litteratur og virkelighet overskrides? Hvordan problematiseres konseptene «sannhet» og «objektivitet»? Dette tror jeg er viktige spørsmål når vi selv fortolker og debatterer utenrikspolitikk i lys av tekster, både om Venezuela og andre land.

Se alle stipendene her

• Alma Owing, Masterprosjektet: Student Protest, Democratic Claims, and Democratic Outcomes, kr 40 000
• Anastasija Kuznecova, Masterprosjektet: “Securitising Threats, Silencing Dissent”, kr 40 000
• Eline Ruud Kristiansen, Masterprosjektet: Kampen om sannheten i Venezuelas fortellende journalistikk, kr 40 000
• Elisabeth Nilsen, Masterprosjektet “Leaving or staying? Ukrainian men’s migration choices amidst war”, kr 40 000
• Ella Nesheim, Masterprosjektet “Prideflagg i skolen”, kr 40 000
• Emilie Kaland Lindseth, Masterprosjektet: Under hvilke faner? Politisk innflytelse blant nettbaserte samfunnsdebattanter, kr 40 000
• Iris van Brunschot, Masterprosjektet: “The Expanding Machine Park”: Discourse and Power in Legitimizing the E6 Highway Roterud–Storhove, kr 40 000
• Kristina Høiskar, Masterprosjektet “Power, Enforcement and Privacy: GDPR Enforcement against big tech companies”, kr 40 000
• Kristine Cock Eriksmoen, Masterprosjektet "Global Security Within the Walls of a Home: The Role of Families in Preventing Rad, kr 40 000
• Lone Eivindsdottir, Masterprosjektet “Hard Woman Feelings” (kunstnerisk arbeidstittel), kr 40 000
• Mari Romslo Kommedal, Masterprosjektet: Bekjempe desinformasjon og bevare ytringsfriheten i Ghana, kr 40 000
• Maya Jeries Vågenes, Masterprosjektet “Rapportering av skade i Gaza etter 7. oktober 2023”, kr 40 000
• Nora Smevold, Masterprosjektet: Fra underholdning til valgkamp: Unge velgeres perspektiv på politisk kommunikasjon, kr 40 000
• Oda Overvåg, Masterprosjektet: “Civil Society under Pressure: Women’s Rights Organizations in Tunisia”, kr 40 000
• Sanne Rimstad, Masterprosjektet “Politisk ytring og sosial risiko blant transpersoner på sosiale medier”, kr 40 000
• Sol Simona Knutsen Nag, Masterprosjektet “Utenriksjournalisters rolleforståelse og -utøvelse i møte med omfattende kritikk”, kr 40 000