På få år har nordområdene for alvor blitt en del av stormaktsspillet. NATO har styrket sitt nærvær i Arktis, Donald Trump har sagt at både Canada og Grønland bør innlemmes i USA, og Russland og Kina har markert sine strategiske interesser i regionen.

Hvordan preger dette kunnskapen vår om nordområdene? Det spør akademia-avisen Khrono seg i en serie som går gjennom 2027. Avisen har fått støtte til å undersøke hva den sikkerhetspolitiske situasjonen har å si for forskerne: hva de forsker på, hvem de samarbeider med, og hva de kan og tør å si offentlig.

– Dette er ikke et prosjekt om akademia for akademia, men noe bredere. Prosjektet handler om hvilken kunnskap som når den norske offentligheten i en situasjon der sikkerhetspolitiske hensyn får stadig større betydning.

Det berører dermed grunnleggende spørsmål om offentlighet, demokrati, nasjonal sikkerhet, offentlig ressursbruk og ytringsfrihet, sier prosjektleder og administrativ redaktør Ragnhild Bjørge.

Blant mulige stikkord på planblokka er ytringsfrykt på Grønland under trusselen om amerikansk overtakelse. I en periode nærmest «barrikaderte» universitetet i Nuuk seg. Forskerne svarte knapt på e-post og telefon, for alt var politisk.

På Svalbard bygger Norge et nytt forskningssenter og har fjernet Kina-løvene fra Ny-Ålesund, men også andre stormakter trapper opp forskningsinteressene sine på øygruppen. Hvordan påvirker dette hvilke forskningsprosjekter som blir valgt? Har det oppstått selvsensur blant forsvarsforskere i Finland etter at landet gikk inn i NATO «over natten» i 2023? Hva skjer med russiske forskere etter at forskningssamarbeidet ble brutt da Russland invaderte Ukraina? Og hvordan påvirkes forskningen i nord av at Canada og Europa finner sammen?

Dette er noen av spørsmålene Khrono håper å finne svar på i prosjektperioden med egne reportere og frilansere.

Skal dokumentere «bistand blant bøller» i Amazonas
Hvordan går Norge frem for å bevare regnskog, når områdene skogen ligger i er kontrollert av geriljagrupper og preget av væpnet konflikt? Frilans fotojournalist Matthis Kleeb og frilansjournalist Ulrik Alver Solli har fått støtte av Fritt Ord til å undersøke hvordan Norges regnskogsbistand ser ut på bakkenivå i Colombia og har tilbrakt de siste ukene ute i felt.

Norsk regnskogsatsing omtales ofte som en av Norges viktigste klimapolitiske investeringer. Fra 2008 til 2025 brukte Norge 49 milliarder kroner på internasjonal regnskogbevaring. I fjor kunngjorde statsministeren også at Norge vil bidra med inntil 30 milliarder kroner i lån til det nye globale regnskogfondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF). Dette samtidig som det kuttes i verdens bistandsbudsjetter.

– Likevel vet offentligheten her hjemme lite om hvordan regnskogpengene anvendes i praksis, hvilke risikoer som følger dem, og hvem som tar de vanskelige beslutningene underveis, skriver de to i søknaden.

Journalistene dokumenterer i disse dager blant annet arbeidet og hverdagen til den norske
diplomaten Gunhild Oland Santos-Nedrelid i Colombia. Hun jobber med internasjonalt klima- og skogsamarbeid for UD og regjeringens klima- og skoginitiativ (NICFI). Sammen med den norske ambassadøren, Dag Nagoda, navigerer de et krevende politisk landskap med mange sikkerhetsutfordringer for å beskytte regnskog med norske skattebetaleres penger.

Rundt ti prosent av Amazonasskogen ligger i Colombia. Fram til 2016 var dette områder som i stor grad var kontrollert av geriljaorganisasjonen FARC. Etter at disse inngikk en fredsavtale med colombianske myndigheter og la ned våpnene, er vakuumet de etterlot seg fylt av ulike kriminelle gjenger og væpnede aktører som er i konflikt med hverandre.

– Colombia er et av de viktigste mottakslandene for norsk skogbevaringsbistand, og er dessuten verdens farligste land for miljøforkjempere, forklarer Kleeb.

Journalistene følger også lokale menneskerettighetsforkjempere og klimaaktivister som lever med konstante drapstrusler. – Dette er stemmer som ikke så lett slipper til i norske medier, men som står lengst fremme i frontlinjen av disse konfliktene, ofte med livet som innsats, sier de.

Kleeb har lang fartstid som fotojournalist, og har også vært en del av Fritt Ords Norwegian Journal of Photography, hvor han har undersøkt konsekvensene av fast fashion-industriens fremvekst i Europa og Kenya. Solli har erfaring fra Morgenbladet, Vårt Land og Universitas.

Ny utgave av avisa «10 undersøkelser» – med propaganda som tema

Kunstnernettverket Transcultural Arts Production (TrAP) får støtte til en ny utgave av avisa «10 undersøkelser», der ulike kunstnere på hver sin måte utforsker et felles tema. Avisa kommer ut sammen med Klassekampens lørdagsutgave én gang i året. I år er temaet propaganda, og det blir den første utgaven under ny redaktør Faduma Mohamud (f. 1996).

Bidragsyterne er:
Mohammed Mohamud (f. 2000)
Iqra-Bisharo Ahmed (f. 2001)
Aleksandra Milanović (f. 1997)
Hamid Waheed (f. 1995)
Nadra Hassan (f. 1994)
Håkon Hoffart (f. 1984)
Balqiis Omar Ali-Hanaf (f. 1995)
Tim Sørdal (f. 1997)
Rune Ottosen (f. 1950)
Miki Gebrelul (f. 1995)

Sammen vil de undersøke hvor grensen går mellom informasjon og propaganda. Det avgjørende spørsmålet er hva som skjer når kunnskap om hvordan mennesker kan manipuleres, blir satt i system. I utgaven deler én professor og ni andre stemmer, både etablerte og nye, sine undersøkelser av og erfaringer med propaganda i en stadig mer mediert virkelighet. Hvilken propaganda blir vi utsatt for i dag, som vi først får øye på senere?

– Propaganda virker alltid tydelig i ettertid. Kanskje er det nettopp det som gjør den så vanskelig å oppdage mens den pågår,

skriver Faduma Mohamud i søknaden.

Propaganda hører ikke bare hjemme i krig og okkupasjon, mener hun.

– Mitt første møte med propaganda kom gjennom skolemelken. Jeg var ikke spesielt glad i melk, men melk og meieriprodukter ble presentert som et spørsmål om folkehelse. Som voksen skjønte jeg at det lå sterke kommersielle interesser bak.

I Sverige ble Föreningen Mjölkpropagandan etablert i 1923. I Norge hadde vi Opplysningskontoret for meieriprodukter. Da jeg oppdaget det, følte jeg meg litt lurt.

«10 undersøkelser» trykkes i et opplag på 52 000.

Tildelinger til prosjekter i september 2026, Norsk journalistikk

• Avisen Vårt Land, Jeg heter Maranello, kr 75 000
• Solum Bokvennen AS, Utvidet produksjonsstøtte BLA 2026, kr 350 000
• Tellus Media AS, Tellus Media: Podkaster og debattsider, kr 100 000
• Vårt Oslo AS, Hvem får leie bolig i Oslo?, kr 150 000
• Transcultural Arts Production, 10 undersøkelser #11, kr 75 000
• International Consortium of Investigative Journalists, Promoting Democracy and Freedom of Expression in Norway and Europe with Cross-Border Journalism, kr 400 000
• Line Andersen, Livet mellom husene – en podkastserie om byplanlegging og demokratisk deltakelse, kr 75 000
• Dagens Perspektiv, Den nye byen – og landet rundt, kr 100 000
• Jakob Sande-selskapet, Tidsskriftet Jaja: Bygda døyr, bygda lever & Ny vår for gamle heltar, kr 60 000
• OsloMet – Storbyuniversitetet, AI i undersøkende journalistikk 2026: Demokratisering av kunstig intelligens for norske medier, kr 400 000
• Shuddhashar, Belonging Otherwise: Creative Journeys of the Displaced, kr 75 000
• Silje Budeng, Unge, framtid og vendepunkt – journalistikk om en verden i endring, kr 100 000
• Tidsskriftet Exlex, Exlex 1, 2027, kr 75 000
• Matthis Kleeb, Bistand blant bøller, kr 100 000
• Radio America Latina, Female Gaze 2026, kr 75 000
• Energi og Klima AS, Energi og Klimas Brussel-redaksjon 2026–2028, kr 500 000
• PressFire AS, PressFires spillkritikk 2027, kr 250 000
• Mediehuset iTromsø, Turistmekka i Tromsø, kr 400 000
• Stiftelsen Manifest Media, Podkast- og YouTube-dokumentar: Inn i AI-bobla, kr 150 000
• Kunnskapsavisen Khrono, Kaldt ytringsklima i nord, kr 250 000
• Svarttrost Produksjoner AS, La meg dø sånn, kr 100 000
• Kulturplattformen TBA – To Be Announced, Podcastproduksjon: «Hver gang vi rantes», kr 100 000
• Skagerrak Technologies AS, Spillstemmer: Etikk i norsk spilljournalistikk, kr 150 000
• Ny Plan, Ny boligplan #4, kr 50 000
• Klassekampen AS, Klassekampen Akademiet 2026, kr 150 000
• Subjekt AS, Videojournalistikk fra Subjekt, kr 175 000