Fritt Ord 50 år: jubileumsseminar om ytringsfrihet, 7. juni 2024

11. juni 2024

Hvor står ytringsfriheten i dag? Hvilke muligheter og problemer ser vi på ulike områder.

Se samtalene om ytringsfrihet på Fritt Ords jubileumsseminar fredag 7. juni 2024:
Hva er ytringsfrihetens viktigste motkrefter i dag – og hvor finner vi lyspunktene?
Hvorfor er det så stor forskjell på unge menn og kvinner i synet på ytringsfrihet?
Hvorfor greier vi ikke snakke fritt på (og om) jobben?
Hvorfor blir transdebatten så tøff og uforsonlig?
Hvorfor støter humoren så ofte på ytringsfrihetens yttergrenser?

Skjermbilde 2024 06 11 kl. 16.13.34

– Det er viktig å huske på hvor privilegert ytringsfrihetssituasjon vi har i Norge, og at ikke alle debatter om ytringsfrihet låser seg i et negativt fokus.

Det sa Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås da han åpnet paneldebattene hos Fritt Ord fredag 7. juni sammen med Fritt Ords styreleder Grete Brochmann. Stiftelsen Fritt Ord ble grunnlagt 7. juni 1974. Seminaret på årsdagen markerte de 50 årene som har gått gjennom å snakke om hvor ytringsfriheten står i dag.

Les om Fritt Ords 50-årige historie.

Unige om hets, sjikane og et dekket bord

Det var temperatur på flere av debattene.

– Folk roper om hets og hat i sosiale medier. Altså, det er ikke så ille, sa Anki Gerhardsen.

– Jeg har vært samfunnsdebattant i mange år, og jeg ville ikke kalle motstanden jeg har møtt, for hets. Noe har vært krevende å stå i, men jeg synes vi skal ha en høy terskel for å bruke det begrepet, for å ikke skremme folk fra å delta i den offentlige samtalen ved å gi inntrykk av at det er en jungel der ute.

Sumaya Jirde Ali var helt uenig:

– Da jeg fikk mitt første hatbrev, sa engelsklæreren til meg at det var som forventet. Jeg er så lei av å høre at vi ikke skal snakke om hetsen og sjikanen fordi det kan skremme unge stemmer fra å delta i det offentlige ordskiftet

Vi går med en slags falsk forestilling om at den offentlige samtalen er et dekket bord gjennom samme vei. Det gjør vi ikke. Veien er brolagt med hindringer.

Combined image resized
Anki Gerhardsen og Sumaya Jirde Ali

Lov å være usikker også

Vi burde belønne alle som tør å si at de ikke har klare meninger, og alle som tør å endre standpunkt når de hører gode motargumenter, sa Ingeborg Senneset. Hun slo et slag for nyanser.

– Det å tørre å si “Nå hørte jeg dette her, det var et dritbra poeng, så nå mener jeg noe annet” koster veldig mye, men det er noe vi burde løfte frem og hedre mye mer, sa Senneset.

Lov å ytre seg på jobb

Varsleren Per-Yngve Madsen, som har varslet to ganger på ulike arbeidsplasser, etterlyste sterkere vern av varslere i arbeidslivet.

Øyvind Eggen, tidligere byråkrat, som nå driver prosjektet Anonyme byråkrater, var ikke imot dette, men fryktet at ideen mange har om risikoen for å sette i gang et stort varslerapparat og at situasjoner må være veldig alvorlige for å sies fra om, kan stå i veien for at offentlig ansatte tar i bruk den veldig vide ytringsfriheten de egentlig har på jobb.

Combined image new
Per Yngve Monsen (t.v.) og Øyvind Eggen.

Lyspunkter i religionsdebatt

– Karikaturstriden i 2005 og 2006 var skjellsettende for meg. Det var den saken som gjorde meg engasjert i ytringsfrihetsdebatten, sa Fritt Ords styremedlem Sylo Taraku.

– I ettertid har det kommet mange saker, og jeg ser utviklingen i dem som et slags lyspunkt. Det har vært en modningsprosess vi kan se i forbindelse med SIANs koranbrenninger.

Først blir det motdemonstrasjoner og opptøyer, men så har man snudd ryggen til hatet og bare ignorert provokasjoner. Det ser jeg som et fremskritt.

Sal 2
Fullsatt sal under paneldebattene.

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Billedgalleri med bilder fra seminar og påfølgende sommerfest i regnet.