50 år med ytringsfrihet.

I femti år har Stiftelsen Fritt Ord jobbet for å fremme ytringsfrihet, først og fremst i Norge, men også internasjonalt. Og i to år har historiker Hilde Gunn Slottemo jobbet med boken «Et fritt ord. Stiftelse og samfunn 1974-2024» om den historien. Hun har hatt tilgang til Fritt Ords arkiv og styre.

Tirsdag kunne hun endelig presenterte boken, som er blitt en slags ytringsfrihetens historie i Norge, med Fritt Ord som prisme.

Her kan du se hele presentasjonen i opptak.

Arven etter Fritt Ord

Boka handler om priser og honnører, men også alt det usynlige på baksiden – de mange tildelingene Fritt Ord gir, mange ganger i året, til ulike former for ytringsfrihet.

– Uten Fritt Ords økonomiske bidrag til journalistikk, bokutgivelser, debattmøter og seminarer, dokumentarfilm og -foto, biblioteker og litteraturhus ville den norske offentligheten og ordskiftet ha vært langt fattigere, konkluderer Slottemo. Samlet løper støtten opp i flere milliarder kroner. Blant de mest konkrete utslagene er litteraturhus og digitalt leksikon.

Startet med Stay Behind og Narvesen
Det hele starter i 1974 med Milorg-veteran og tidligere forsvars- og justisminister Jens Christian Hauge og sjefene i kioskselskapet Narvesen, Jens Henrik Nordlie og Finn Skedsmo. Hauge og Nordlie kjenner hverandre fra nettverket Stay Behind, og det var Nordlie som ble selve “the founding father” og hadde ideen til Fritt Ord. Grunnleggerne fryktet at noen skal ødelegge for distribusjonsfriheten i Norge ved å kontrollere kiosk-kjeden Narvesen. De vil unngå at eventuelle okkupanter eller private firmaer skal ødelegge for ytringsfriheten i Norge ved å kontrollere kiosk-kjeden Narvesen. På 1970-tallet var det Narvesen som de facto distribuerte alle norske aviser.

– Narvesen var privateid av familien til grunnleggeren, men etter hvert begynte det å bli ganske mange eiere i familien. Hva hvis noen av dem ville selge seg ut, til et forlag eller et avishus? Ville det gå utover frie, uavhengige distribusjonen av informasjon?, forklarer forfatteren om spørsmålene som ledet til etableringen av en stiftelse.

Ideen var at mesteparten av kioskene skulle eies av en fri, nøytral og uavhengig eier – en selveiende stiftelse med et allmennyttig formål. Slik ble Fritt Ord til.

Verken Life of Brian eller ikkevold
Etter hvert fikk stiftelsen et overskudd som kunne brukes til prosjekter i tråd med formålet, blant annet en egen pris til folk som gjorde uredd bruk av det frie ord. Det ble også gitt støtte til for eksempel utdanning for journalister og fotografer, i form av Institutt for journalistikk (IJ).

Fritt Ord var på 70-og 80-tallet engasjert i blant annet politivoldsaken i Bergen, varslingen på Reitgjerde psykiatriske sykehus, klima- og miljøsaken og de nye nærradioene og dilemmaet rundt at Narvesen distribuerte porno.

– Men, sier Slottemo, det er minst like interessant å se på hvilke saker Fritt Ord ikke engasjerte seg nevneverdig i, som sensuren av Monty Python-filmen ‘Life of Brian’ fra 1979, Viggo Johansen og Pål T. Jørgensens bok ‘Edderkoppen. Historien om en møbelhandler’ i 1989, den store ikkevold-saken i 1983.

Under styrelederen Preben Munthe er det fokus på kunst og kultur. Blant hjertesakene i denne perioden er Norsk biografisk leksikon, Nansenskolen og oppussing av Nationaltheatret og Den Nationale Scene.

Det nye Fritt Ord blir til i 2001
Det største vendepunktet i Fritt Ords 50-årige historie kommer idet Fritt Ord selger sin del av Narvesen til Rema i 2001. En ny styreleder, Francis Sejersted, og den første direktøren, Erik Rudeng, styrer da en stiftelse som sitter på sine egne midler.

På denne tida foregikk det en prosess der ytringsfrihetens infrastruktur ble endret fra fysisk distribusjon av papir til digital spredning via internett. Styret mer opptatt av å dyrke fram og støtte bruken av det frie ordet mer bredt.

– De mente begge at Fritt Ord kunne bruke pengene på andre og viktigere måter enn ved å ‘bare’ eie kioskene og ta ut et minimalt utbytte fra Narvesen, forklarer Slottemo.

Med frie midler blir Fritt Ord langsomt til det Fritt Ord som man kjenner i dag. På 00-tallet går Fritt Ord inn for å dra i gang Litteraturhuset i Oslo. Det går inn på eiersiden av Morgenbladet en stund, og blir med og bygger opp digitalversjonen av Store norske leksikon.

Etter hvert blir det også igangsatt forskningsprosjekter og ungdomskonkurranser, og gitt midler til bokutgivelser, festivaler, foredrag, debattmøter, avisreportasjer, dokumentarfotografi og mye mer. Fritt Ord får et eget program for journalistikk, og blir med å starte opp institusjoner som Faktisk.no og Senter for Undersøkende journalistikk.

Rik og kontrær
Etter tusenårsskiftet ble styret i Fritt Ord mer på utkikk etter de kontrære stemmene, forklarer forfatteren.

– Det var særlig tydelig i valget av prisvinnere. «Prisen skal provosere!» het det i Fritt Ords styre i 2008. Flere styremedlemmer spurte om Fritt Ord var blitt «for ‘feige’ og ‘snille’ i valget av priskandidater»." Burde ikke nettopp en ytringsfrihetspris provosere og vekke debatt? Det gjorde de også, og kanskje aller mest Fritt Ords Pris til Nina Karin Monsen i 2009, som ble til den største debatten i Fritt Ords historie med motdemonstrasjoner utenfor tildelingen og en tidligere vinner, Kim Friele, som leverte tilbake sin pris.

Kontroversielt ble det også da Litteraturfestivalen på Lillehammers invitasjon inviterte Holocaust-fornekteren David Irving til å snakke om begrepet «sannhet».

– Men i debatten om den store karikaturstriden, som startet da Jyllandsposten i 2005 publiserte tolv tegninger av profeten Muhammed, glimret Fritt Ord med sitt fravær, sier forfatteren.

Etter 22. juli 2011 svinger pendelen igjen, og debattene i Norge preges av begrepet “ytringsansvar” og om hvorvidt ytringsfriheten har sine etiske grenser.

330 000 kroner om dagen

I 2021 satte administrasjonen i Fritt Ord opp en litt leken oversikt over pengebruken i det året som hadde gått, forteller forfatteren. I gjennomsnitt hadde stiftelsen brukt kr 330 000 kroner til ytringsfrihetsrelaterte formål daglig, eller 2,3 millioner kroner i uken.
– Hvis en skulle fått med seg alle de publikumsrettede prosjektene Fritt Ord hadde bidratt til å finansiere, kunne man hver eneste uke ha lest sju nye Fritt Ord-støttede bøker, besøkt seks Fritt Ord-støttede arrangementer, sett tre Fritt Ord-støttede filmer, lest to Fritt Ord-støttede artikler, kritikker eller reportasjer, sett halvannen Fritt Ord-støttet teaterforestilling, hørt én Fritt Ord-støttet podkast og besøkt én Fritt Ord-støttet utstilling!

Her kan du kjøpe boka

Her kan du se boka ankomme Fritt Ord

Her kan du høre om boka på Store Studio på P2.

Her kan du lese Slottemos essay om boka i Morgenbladet .

Her kan du se boka ankomme Fritt Ord

Vil du ha nyheter om Fritt Ords prosjekter, priser og arrangementer? Abonner på Fritt Ords nyhetsbrev