Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Debatten rundt den norske smittesporingsappen “Smittestopp”. Jeg har lenge ment at vi må bli flinkere i Norge til å bruke våre data til å løse våre problemer, særlig gitt at internasjonale selskaper allerede samler inn og profitterer på mye av de samme dataene.

Debatten som oppstod særlig i det norske IT-miljøet var knallhard, og jeg opplevde alt fra voldtektstrusler på Twitter til at min daværende arbeidsgiver ble sammenliknet med Holocaust.

Debatten var knallhard, og det verste var kanskje at flere tok kontakt med meg for å si at de syns jeg var “modig”, og takket meg for at jeg “orket å stå i debatten”. Det vitner om et klima der viktige stemmer i praksis blir holdt utenfor.

En samfunnsdebatt er ikke noe man skal måtte tåle, men jeg skulle likevel ønske at flere orket å ytre seg.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Pressefriheten og vår aktive beskyttelse mot hat og trusler. For bare noen dager siden ville jeg også sagt at vi nordmenn er et tolerant folk, før en god venninne gjorde meg oppmerksom på at vi er tolerante innenfor veldig snevre rammer. Jeg har siden den gang prøvd å finne en indeks som måler toleranseindikatorer for ulike land, men ikke klart å finne noe.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Toleranseparadokset. Altså: Hvis et samfunn er tolerant også mot de intolerante, vil intoleransen til slutt dominere, og eliminere de tolerante og med dem toleransen.

For å ivareta et tolerant samfunn, som jeg mener er en del av grunnmuren ytringsfriheten står på, kan det hende at eneste utvei er å være intolerant mot intoleranse. Dette er bokstavelig talt et paradoks, siden toleranse var det vi ønsket å fremme og beskytte.

Som alle vanskelige problemer har dette blitt analysert av minst én filosof, og det kan godt hende at vi ikke finner noe bedre svar enn det Karl Popper klarte å tenke seg frem til.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Taushetsavtalene arbeidstakere i store teknologiselskaper må signere. Mye av forskningsfronten innen kunstig intelligens drives frem av kommersielle selskaper som ikke opplyser samfunnet om hva de forsker på og jobber med. Ansatte i disse selskapene er ofte juridisk hindret fra å dele sine opplevelser og bekymringer, og

for meg skurrer det at ytringsfriheten er en rett man kan selge i bytte mot en attraktiv jobb.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Ikke forveksle ytringsfrihet med krav på ytringsrom. Ytringsfrihet kan brukes som våpen, f.eks. når representanter for majoritetsholdningen setter den opp mot diskrimineringsvern. Helt konkret: Jeg mener midler bør deles ut til representanter for minoriteter på en måte som skaper balanse opp mot representanter for majoriteten, særlig når sistnevnte gruppes ytringer går på bekostning av minoriteten.