Frie stemmer KI-forsker Inga Strümke: – Debatten om «Smittestopp» vitnet om at viktige stemmer i praksis holdes utenfor

11. august 2024

Inga Strümke, forfatter og teknologi-forsker, mener ytringsfriheten på arbeidsplassen er truet, ikke minst i taushetsavtalene i Big Tech.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Debatten rundt den norske smittesporingsappen “Smittestopp”. Jeg har lenge ment at vi må bli flinkere i Norge til å bruke våre data til å løse våre problemer, særlig gitt at internasjonale selskaper allerede samler inn og profitterer på mye av de samme dataene.

Debatten som oppstod særlig i det norske IT-miljøet var knallhard, og jeg opplevde alt fra voldtektstrusler på Twitter til at min daværende arbeidsgiver ble sammenliknet med Holocaust.

Debatten var knallhard, og det verste var kanskje at flere tok kontakt med meg for å si at de syns jeg var “modig”, og takket meg for at jeg “orket å stå i debatten”. Det vitner om et klima der viktige stemmer i praksis blir holdt utenfor.

En samfunnsdebatt er ikke noe man skal måtte tåle, men jeg skulle likevel ønske at flere orket å ytre seg.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Pressefriheten og vår aktive beskyttelse mot hat og trusler. For bare noen dager siden ville jeg også sagt at vi nordmenn er et tolerant folk, før en god venninne gjorde meg oppmerksom på at vi er tolerante innenfor veldig snevre rammer. Jeg har siden den gang prøvd å finne en indeks som måler toleranseindikatorer for ulike land, men ikke klart å finne noe.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Toleranseparadokset. Altså: Hvis et samfunn er tolerant også mot de intolerante, vil intoleransen til slutt dominere, og eliminere de tolerante og med dem toleransen.

For å ivareta et tolerant samfunn, som jeg mener er en del av grunnmuren ytringsfriheten står på, kan det hende at eneste utvei er å være intolerant mot intoleranse. Dette er bokstavelig talt et paradoks, siden toleranse var det vi ønsket å fremme og beskytte.

Som alle vanskelige problemer har dette blitt analysert av minst én filosof, og det kan godt hende at vi ikke finner noe bedre svar enn det Karl Popper klarte å tenke seg frem til.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Taushetsavtalene arbeidstakere i store teknologiselskaper må signere. Mye av forskningsfronten innen kunstig intelligens drives frem av kommersielle selskaper som ikke opplyser samfunnet om hva de forsker på og jobber med. Ansatte i disse selskapene er ofte juridisk hindret fra å dele sine opplevelser og bekymringer, og

for meg skurrer det at ytringsfriheten er en rett man kan selge i bytte mot en attraktiv jobb.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Ikke forveksle ytringsfrihet med krav på ytringsrom. Ytringsfrihet kan brukes som våpen, f.eks. når representanter for majoritetsholdningen setter den opp mot diskrimineringsvern. Helt konkret: Jeg mener midler bør deles ut til representanter for minoriteter på en måte som skaper balanse opp mot representanter for majoriteten, særlig når sistnevnte gruppes ytringer går på bekostning av minoriteten.

Nyheter

Bildetekst:
Øverst fra venstre: Mahmood Amiry-Moghaddam, Pardis Shafafi, Banafsheh Ranji, Sarah Gaulin, Milica Javdan, Amdan Aso Aziz og Ingerid Salvesen.

Iran 2026 – Diaspora, ytringsfrihet og kamp mot diktaturet

1. oktober 2026

Fritt Ord og Oslo Dokumentarkino inviterer til debatt om Iran tirsdag 6. oktober 2026 kl. 18.00–19.30 på Vega Scene, Salongen, Oslo

I 2022 sto opposisjonen mot regimet i Iran samlet i protestene mot diktaturet og mot drap på demonstranter. Fire år senere er de splittet.

Hva har skjedd og hva ønsker de forskjellige delene av opposisjonen at en framtidig iransk stat skal være?

Hånd med mobil

Lansering: KI og veien videre for mediene

15. september 2026

Fritt Ord lanserer papirutgave av antologien “Kunstig intelligens og veien videre for mediene” torsdag 8. oktober kl. 13.30-16.00

Mykhailo Tkach, Andrei Aliaksandrau, Arevhat Sahakyan (Factor TV), Nino Bakradze (iFact), og Lola Tagaeva (Verstka).

Utdeling av Free Media Awards for 2026

29. september 2026

Årets vinnere av Free Media Awards fra Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius tok imot prisene i Toppsalen på Munch-museet i Oslo 29. september 2026.
Den belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau kom direkte til Oslo etter å ha sittet over fem år i fengsel for sitt virke. Han dedikerte prisen til fengslede journalister og redaktører i Belarus og brukte Liverpool-lagets refereng: “You’ll never walk alone”.

Mykhailo Tkach leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda som avdekker korrupsjon, også i et Ukraina som kjemper en eksistensiell krig mot Russland.
– Jeg er siktet i minst tretten saker knyttet til jobben min. Jeg har blitt truet. Teamet mitt har blitt truet. Og hva er svaret vårt? Å fortsette å grave. Å tie beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikk.

Karpe taler

Karpes tale ved utdeling av Fritt Ords Honnør til Karpe

14. september 2026

– Som duo i snart 27 år, har vi fått lov til å skrive og si hva vi vil. Folk med vår bakgrunn tar ikke det for gitt, sa Karpes Chirag Rashmikant Patel da duoen tok imot Fritt Ords Honnør.

Mange har spurt om hva prispengene skal gå til, og vi landet på organisasjonen Filastiniyat, som hovedsakelig består av kvinnelige journalister og frilansere i Gaza og på Vestbredden, sa Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid.