Frie stemmer KI-forsker Inga Strümke: – Debatten om «Smittestopp» vitnet om at viktige stemmer i praksis holdes utenfor

11. august 2024

Inga Strümke, forfatter og teknologi-forsker, mener ytringsfriheten på arbeidsplassen er truet, ikke minst i taushetsavtalene i Big Tech.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Debatten rundt den norske smittesporingsappen “Smittestopp”. Jeg har lenge ment at vi må bli flinkere i Norge til å bruke våre data til å løse våre problemer, særlig gitt at internasjonale selskaper allerede samler inn og profitterer på mye av de samme dataene.

Debatten som oppstod særlig i det norske IT-miljøet var knallhard, og jeg opplevde alt fra voldtektstrusler på Twitter til at min daværende arbeidsgiver ble sammenliknet med Holocaust.

Debatten var knallhard, og det verste var kanskje at flere tok kontakt med meg for å si at de syns jeg var “modig”, og takket meg for at jeg “orket å stå i debatten”. Det vitner om et klima der viktige stemmer i praksis blir holdt utenfor.

En samfunnsdebatt er ikke noe man skal måtte tåle, men jeg skulle likevel ønske at flere orket å ytre seg.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Pressefriheten og vår aktive beskyttelse mot hat og trusler. For bare noen dager siden ville jeg også sagt at vi nordmenn er et tolerant folk, før en god venninne gjorde meg oppmerksom på at vi er tolerante innenfor veldig snevre rammer. Jeg har siden den gang prøvd å finne en indeks som måler toleranseindikatorer for ulike land, men ikke klart å finne noe.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Toleranseparadokset. Altså: Hvis et samfunn er tolerant også mot de intolerante, vil intoleransen til slutt dominere, og eliminere de tolerante og med dem toleransen.

For å ivareta et tolerant samfunn, som jeg mener er en del av grunnmuren ytringsfriheten står på, kan det hende at eneste utvei er å være intolerant mot intoleranse. Dette er bokstavelig talt et paradoks, siden toleranse var det vi ønsket å fremme og beskytte.

Som alle vanskelige problemer har dette blitt analysert av minst én filosof, og det kan godt hende at vi ikke finner noe bedre svar enn det Karl Popper klarte å tenke seg frem til.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Taushetsavtalene arbeidstakere i store teknologiselskaper må signere. Mye av forskningsfronten innen kunstig intelligens drives frem av kommersielle selskaper som ikke opplyser samfunnet om hva de forsker på og jobber med. Ansatte i disse selskapene er ofte juridisk hindret fra å dele sine opplevelser og bekymringer, og

for meg skurrer det at ytringsfriheten er en rett man kan selge i bytte mot en attraktiv jobb.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Ikke forveksle ytringsfrihet med krav på ytringsrom. Ytringsfrihet kan brukes som våpen, f.eks. når representanter for majoritetsholdningen setter den opp mot diskrimineringsvern. Helt konkret: Jeg mener midler bør deles ut til representanter for minoriteter på en måte som skaper balanse opp mot representanter for majoriteten, særlig når sistnevnte gruppes ytringer går på bekostning av minoriteten.

Nyheter

Hilde Henriksen Waage mottar Fritt Ords Pris 7. mai 2026.

Prisvinner Hilde Henriksen Waage – De store mediene i Norge spilte på lag med makta

7. mai 2026

– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.

Hun fikk prisen for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

– Vi deler ikke ut pris for å eie sannheten, men for å søke den, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i sin tale “Fra heks til helt”.

Les og se talene her.

Reisebrev fra selvgod, elitistisk og privilegert liten universitetsby – mitt halvår i Oxford

6. mai 2026

Kan man finne et mer motsetningsfylt sted å være mens verden (nok en gang) går av hengslene, enn i Oxford? Denne selvgode, elitistiske, privilegerte lille universitetsbyen en time vest for London føles som helt feil sted å være for en journalist mens statsledere roper til hverandre med raketter – og samtidig kanskje det stedet hvor man finner hodene som best kan sette hva som skjer i perspektiv.

VG-journalist Håkon Høydal skriver uformelt reisebrev fra sitt opphold som halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford.

Hilde Henriksen Waage

Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026

13. april 2026

Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

Utlysning: Fritt Ords masterstipend 2026

7. april 2026

Stiftelsen Fritt Ord lyser ut stipend til masterprosjekter som tar for seg ytringsfrihet i juridisk betydning og/eller ytringskultur i bredere, kulturell forstand. Teknologiens rolle for ytringsfrihet og ytringskultur, minoriteter og andre gruppers forhold til ytringsfrihet står sentralt.
Stipendene er på 40 000 kroner.