Frie stemmer KI-forsker Inga Strümke: – Debatten om «Smittestopp» vitnet om at viktige stemmer i praksis holdes utenfor

11. august 2024

Inga Strümke, forfatter og teknologi-forsker, mener ytringsfriheten på arbeidsplassen er truet, ikke minst i taushetsavtalene i Big Tech.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Debatten rundt den norske smittesporingsappen “Smittestopp”. Jeg har lenge ment at vi må bli flinkere i Norge til å bruke våre data til å løse våre problemer, særlig gitt at internasjonale selskaper allerede samler inn og profitterer på mye av de samme dataene.

Debatten som oppstod særlig i det norske IT-miljøet var knallhard, og jeg opplevde alt fra voldtektstrusler på Twitter til at min daværende arbeidsgiver ble sammenliknet med Holocaust.

Debatten var knallhard, og det verste var kanskje at flere tok kontakt med meg for å si at de syns jeg var “modig”, og takket meg for at jeg “orket å stå i debatten”. Det vitner om et klima der viktige stemmer i praksis blir holdt utenfor.

En samfunnsdebatt er ikke noe man skal måtte tåle, men jeg skulle likevel ønske at flere orket å ytre seg.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Pressefriheten og vår aktive beskyttelse mot hat og trusler. For bare noen dager siden ville jeg også sagt at vi nordmenn er et tolerant folk, før en god venninne gjorde meg oppmerksom på at vi er tolerante innenfor veldig snevre rammer. Jeg har siden den gang prøvd å finne en indeks som måler toleranseindikatorer for ulike land, men ikke klart å finne noe.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Toleranseparadokset. Altså: Hvis et samfunn er tolerant også mot de intolerante, vil intoleransen til slutt dominere, og eliminere de tolerante og med dem toleransen.

For å ivareta et tolerant samfunn, som jeg mener er en del av grunnmuren ytringsfriheten står på, kan det hende at eneste utvei er å være intolerant mot intoleranse. Dette er bokstavelig talt et paradoks, siden toleranse var det vi ønsket å fremme og beskytte.

Som alle vanskelige problemer har dette blitt analysert av minst én filosof, og det kan godt hende at vi ikke finner noe bedre svar enn det Karl Popper klarte å tenke seg frem til.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Taushetsavtalene arbeidstakere i store teknologiselskaper må signere. Mye av forskningsfronten innen kunstig intelligens drives frem av kommersielle selskaper som ikke opplyser samfunnet om hva de forsker på og jobber med. Ansatte i disse selskapene er ofte juridisk hindret fra å dele sine opplevelser og bekymringer, og

for meg skurrer det at ytringsfriheten er en rett man kan selge i bytte mot en attraktiv jobb.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Ikke forveksle ytringsfrihet med krav på ytringsrom. Ytringsfrihet kan brukes som våpen, f.eks. når representanter for majoritetsholdningen setter den opp mot diskrimineringsvern. Helt konkret: Jeg mener midler bør deles ut til representanter for minoriteter på en måte som skaper balanse opp mot representanter for majoriteten, særlig når sistnevnte gruppes ytringer går på bekostning av minoriteten.

Nyheter

Utlysning: Tilskudd til litteraturformidling i folkebibliotekene, 2026-2027

29. mai 2026

Fritt Ord lyser ut tilskudd à kr 60 000 til lese- og formidlingsprosjekter i norske folkebibliotek. Utlysning er tematisk åpen, og vi ser etter prosjekter som griper fatt i samfunnsaktuelle problemstillinger og litteratur som tematiserer tiden vi lever i.

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

28. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?

Soldat i Ukraina. Foto av Nora Savosnick

Hvordan kan vi stole på bildene vi ser? 4. juni 2026

21. mai 2026

Ny teknologi som kunstig intelligens utfordrer i økende grad vårt forhold til sannhet og verden rundt oss. Hvordan skal vi forholde oss til bilder og fotografier når kunstig intelligens kan produsere fotorealistiske bilder og troverdig tekst på få sekunder?

Fritt Ord har invitert fire nyskapende stemmer innen journalistikk, teknologi og menneskerettigheter for å forklare mer om dette og vise hvordan de jobber med visuelle medier og sannhetssøken i 2026.

4. juni kl 09:00, hos Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo.

Lena Miloradovic, Nadderud videregående (Bærum), Svale Toreskaas Vedvik, Wang Toppidrett Tønsberg og Cecilia Thanh Ha Nguyen, Malakoff videregående skole (Moss)

Vant Mitt frie ord med Lego-film, KI-apokalypse og barneekteskap

20. mai 2026

– Jeg lagde tegneserien «KI-Apokalypsen» fordi jeg blir forbanna når jeg tenker på hvor mye KI kan ødelegge for oss som skaper kreativt, sier Cecilia Thanh Ha Nguyen, elev ved Malakoff vgs i Moss.

Hun vant Mitt frie ord med sin tegneserie sammen med filmprosjektet «Unmuted» av Svale Toreskaas Vedvik fra Wang Toppidrett Tønsberg og essayet «Ta den ring og la den vandre» av Lena Miloradovic fra Nadderud vgs i Bærum.

Prisene ble delt ut i Oslo 20. mai.