Frie stemmer Konspirasjonsteoretikere er vanskelige å avvise : "Det er jo det de vil du skal tro"

15. september 2024

Anders Fitje, lektor ved Firda videregående skole, lærer flittig vekk hvordan man lager egne konspirasjonsteorier.

Fortell om et konkret eksempel eller en situasjon fra ditt liv, der du brukte ytringsfrihet eller ytringsfriheten ble viktig for deg.
Eg har fått høve til å forelese om gamle og nye konspirasjonsteoriar for lærarar, alt frå heksebrenningar i Sogn og Fjordane og antisemittiske falskneri som Sions vises protokoller, til nyare skrøner som Eurabia-teorien, og antivaksine- og andre fantasiar hos Steigan.no. Der fekk eg òg vist fram konspirasjonsverkstaden der du ved å bruke dine eigne telefonsiffer og ulike konspirasjonselement kan lage din eigen konspirasjonsteori. Gjennom ein liten tabell fekk eg til dømes «Telemarkingane jobbar i skjul for å gje asylsøkarar gratis førarkort», andre fekk «Trønderane er i lomma på muslimane for å innføre sharia i norsk Høgsterett».

Artig, men òg meint for å vise kor lett – og skummelt – det er å koke opp slike teoriar, og at dei er vanskelege å avvise når det berre er å seie «men det er jo det dei VIL at du skal tru». Elles var det òg interessant å registrere reaksjonar frå deler av dette miljøet, som meinte at å vise dei fram var eit angrep på deira ytringsfridom.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?
Vi har ein ganske mangfaldig debattkultur, vil eg seie.

Det er ein ikkje for sterk konsensus, og ein kan fornærme både den eine og den andre utan å hamne i fengsel.
Mange stemmer vert høyrde.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og hva er de største problemene internasjonalt?
Det viser seg at vi har eit ganske livskraftig miljø i Noreg som både trur på og spreier konspirasjonsteoriar, anten det er om ulike vaksiner, antisemittisme og antiislamisme, eller klimaskepsis.

Internett og sosiale medier, og fallet i bruk av etablerte medier og autoriserte kjelder gjer dette mogleg.

Det trengst meir trening i kritisk lesing. Dette er sjølvsagt også eit internasjonalt problem.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?
Kven fortel urfolk si historie, som kanskje ikkje har ein utprega skriftkultur? Elles har vi fleire minoritetar i Noreg som ikkje er veldig synlege i media eller i debattar.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort mer av i fremtiden?
Frå min ståstad gjer jo Fritt Ord mykje bra, då. Om eg skal gje råd, vil det kanskje vere å ikkje lytte så mykje til kva debattar som rasar heile tida, men leite etter stemmer som ikkje ropar så høgt, men seier kloke ting likevel.

Og så halde fram med å representere heile landet, ikkje berre Oslo.

Nyheter

Kunsten og institusjonene: "Jeg vil ha et museum som kjenner sine gulv skjelve når andre museer ødelegges i krig"

12. februar 2025

Lørdag 22. februar 2025 på Kunstnernes Hus, Oslo, kl. 14.30–16.30

Samtale med Adam Budak (Polen/Tyskland), Stefanie Carp (Tyskland), Matej Drlička (Slovakia), Andrea Geyer (USA) og Sarah Lookofsky (USA/Norge). Ingerid Salvesen er moderator.

Over hele verden utsettes kulturinstitusjoner for økende press. Sensur, selvsensur, drastiske økonomiske kutt og politisk og kommersiell innblanding er på fremmarsj. Tidligere og nåværende institusjonsledere – med personlige erfaringer med politisk press, kansellering og sensur i ulike geografiske kontekster – vil diskutere kunstinstitusjoners begrensninger og muligheter i dag.

Sarah Gaulin holder tale ved Fritt Ords honnør, 18. februar 2025.

– På tide å legge bort berøringsangsten for æreskultur

18. februar 2025

– Når vi ser en økning i rapporter om æreskultur, er det på høy tid å legge bort berøringsangsten, sa samfunnsdebattant Sarah Gaulin da hun tirsdag 18. februar mottok Fritt Ords Honnør.
– På vegne av styret i Fritt Ord vil jeg takke deg for frihetskampene du kjemper og toleransekulturen du fremmer. Vi vet at det har kostet, men du har aldri gitt opp, sa Sylo Taraku, styremedlem i Fritt Ord.

Sarah Gaulins tale ved Fritt Ords Honnør

18. februar 2025

Kjære Fritt Ord, kjære alle sammen

Det er en stor ære å stå her i dag og dele denne viktige dagen med dere. Denne prisen betyr mer for meg enn jeg kan uttrykke med ord, fordi min livsreise har vært alt annet enn forutsigbar.

Sylo Taraku – Tale ved Fritt Ords Honnør til Sarah Gaulin 18. februar 2025

Sylo Taraku – Tale ved Fritt Ords Honnør til Sarah Gaulin

12. februar 2025

Da Fritt Ord kunngjorde at Sarah Gaulin var tildelt Fritt Ords honnør, skrev hun dette på Facebook:

«Jeg føler meg utrolig heldig som bor i Norge og har muligheten til å jobbe med det jeg brenner for. Hadde jeg bodd i Iran, landet jeg ble født i, ville jeg aldri hatt de samme mulighetene.»

Hun nevnte her både hvor privilegert hun er, men også at hun vil fortsette kampen.