Frie stemmer Konspirasjonsteoretikere er vanskelige å avvise : "Det er jo det de vil du skal tro"

15. september 2024

Anders Fitje, lektor ved Firda videregående skole, lærer flittig vekk hvordan man lager egne konspirasjonsteorier.

Fortell om et konkret eksempel eller en situasjon fra ditt liv, der du brukte ytringsfrihet eller ytringsfriheten ble viktig for deg.
Eg har fått høve til å forelese om gamle og nye konspirasjonsteoriar for lærarar, alt frå heksebrenningar i Sogn og Fjordane og antisemittiske falskneri som Sions vises protokoller, til nyare skrøner som Eurabia-teorien, og antivaksine- og andre fantasiar hos Steigan.no. Der fekk eg òg vist fram konspirasjonsverkstaden der du ved å bruke dine eigne telefonsiffer og ulike konspirasjonselement kan lage din eigen konspirasjonsteori. Gjennom ein liten tabell fekk eg til dømes «Telemarkingane jobbar i skjul for å gje asylsøkarar gratis førarkort», andre fekk «Trønderane er i lomma på muslimane for å innføre sharia i norsk Høgsterett».

Artig, men òg meint for å vise kor lett – og skummelt – det er å koke opp slike teoriar, og at dei er vanskelege å avvise når det berre er å seie «men det er jo det dei VIL at du skal tru». Elles var det òg interessant å registrere reaksjonar frå deler av dette miljøet, som meinte at å vise dei fram var eit angrep på deira ytringsfridom.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?
Vi har ein ganske mangfaldig debattkultur, vil eg seie.

Det er ein ikkje for sterk konsensus, og ein kan fornærme både den eine og den andre utan å hamne i fengsel.
Mange stemmer vert høyrde.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og hva er de største problemene internasjonalt?
Det viser seg at vi har eit ganske livskraftig miljø i Noreg som både trur på og spreier konspirasjonsteoriar, anten det er om ulike vaksiner, antisemittisme og antiislamisme, eller klimaskepsis.

Internett og sosiale medier, og fallet i bruk av etablerte medier og autoriserte kjelder gjer dette mogleg.

Det trengst meir trening i kritisk lesing. Dette er sjølvsagt også eit internasjonalt problem.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?
Kven fortel urfolk si historie, som kanskje ikkje har ein utprega skriftkultur? Elles har vi fleire minoritetar i Noreg som ikkje er veldig synlege i media eller i debattar.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort mer av i fremtiden?
Frå min ståstad gjer jo Fritt Ord mykje bra, då. Om eg skal gje råd, vil det kanskje vere å ikkje lytte så mykje til kva debattar som rasar heile tida, men leite etter stemmer som ikkje ropar så høgt, men seier kloke ting likevel.

Og så halde fram med å representere heile landet, ikkje berre Oslo.

Nyheter

Mykhailo Tkack

Ukrainske, georgiske, armenske, russiske og belarusiske journalister og medier får fem Free Media Awards for 2026

3. september 2026

Dette er årets prisvinnere som vil motta Free Media Awards fra Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius:

Den undersøkende journalisten Mykhailo Tkach fra Ukraina
Det undersøkende mediet iFact fra Georgia
Online-mediet Factor TV fra Armenia
Online-mediet Verstka fra Russland (i eksil)
Journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau fra Belarus (fengslet)

Fritt Ords masterstipend – Frist 25. september

30. august 2026

Handler masterprosjektet ditt om ytringsfrihet, samfunnsdebatt eller journalistikk? Da kan du søke studentstipend fra Stiftelsen Fritt Ord.
Stiftelsen Fritt Ord lyser ut stipend til masterprosjekter som tar for seg ytringsfrihet i juridisk betydning og/eller ytringskultur i bredere, kulturell forstand.
Neste frist: 25. september 2026.

Kong Harald besøker Flå kommune torsdag.

Takk, Kong Harald

28. august 2026

“Landet vårt er bygget på at alle mennesker er like mye verdt. Det er bygget på ytringsfrihet. Det er bygget på at vi tåler uenighet og søker oss frem til kompromisser.”

Tale ved tiårsmarkeringen for terroren 22. juli 2011

Mor og sønner og motorsykkel

Spesialvisning: "Dette er ikke et eple" – med panelsamtale om utenforskap og ungdomskriminalitet

20. august 2026

Integral Film og Stiftelsen Fritt Ord inviterer til spesialvisning av den nye dokumentarfilmen “Dette er ikke et eple” av regissør Nefise Özkal Lorentzen med panelsamtale om forebygging av utenforskap og ungdomskriminalitet torsdag 10. september 2026 kl. 16.00–18.20 på Vega Scene, Kino EN, i Oslo.
(Oppdatering: Eventet er nå fullt)