Frie stemmer Konspirasjonsteoretikere er vanskelige å avvise : "Det er jo det de vil du skal tro"

15. september 2024

Anders Fitje, lektor ved Firda videregående skole, lærer flittig vekk hvordan man lager egne konspirasjonsteorier.

Fortell om et konkret eksempel eller en situasjon fra ditt liv, der du brukte ytringsfrihet eller ytringsfriheten ble viktig for deg.
Eg har fått høve til å forelese om gamle og nye konspirasjonsteoriar for lærarar, alt frå heksebrenningar i Sogn og Fjordane og antisemittiske falskneri som Sions vises protokoller, til nyare skrøner som Eurabia-teorien, og antivaksine- og andre fantasiar hos Steigan.no. Der fekk eg òg vist fram konspirasjonsverkstaden der du ved å bruke dine eigne telefonsiffer og ulike konspirasjonselement kan lage din eigen konspirasjonsteori. Gjennom ein liten tabell fekk eg til dømes «Telemarkingane jobbar i skjul for å gje asylsøkarar gratis førarkort», andre fekk «Trønderane er i lomma på muslimane for å innføre sharia i norsk Høgsterett».

Artig, men òg meint for å vise kor lett – og skummelt – det er å koke opp slike teoriar, og at dei er vanskelege å avvise når det berre er å seie «men det er jo det dei VIL at du skal tru». Elles var det òg interessant å registrere reaksjonar frå deler av dette miljøet, som meinte at å vise dei fram var eit angrep på deira ytringsfridom.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?
Vi har ein ganske mangfaldig debattkultur, vil eg seie.

Det er ein ikkje for sterk konsensus, og ein kan fornærme både den eine og den andre utan å hamne i fengsel.
Mange stemmer vert høyrde.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og hva er de største problemene internasjonalt?
Det viser seg at vi har eit ganske livskraftig miljø i Noreg som både trur på og spreier konspirasjonsteoriar, anten det er om ulike vaksiner, antisemittisme og antiislamisme, eller klimaskepsis.

Internett og sosiale medier, og fallet i bruk av etablerte medier og autoriserte kjelder gjer dette mogleg.

Det trengst meir trening i kritisk lesing. Dette er sjølvsagt også eit internasjonalt problem.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?
Kven fortel urfolk si historie, som kanskje ikkje har ein utprega skriftkultur? Elles har vi fleire minoritetar i Noreg som ikkje er veldig synlege i media eller i debattar.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort mer av i fremtiden?
Frå min ståstad gjer jo Fritt Ord mykje bra, då. Om eg skal gje råd, vil det kanskje vere å ikkje lytte så mykje til kva debattar som rasar heile tida, men leite etter stemmer som ikkje ropar så høgt, men seier kloke ting likevel.

Og så halde fram med å representere heile landet, ikkje berre Oslo.

Nyheter

Collage med ansikter

Kulturavisen TBATBA.no og nye tildelinger i journalistikk juni 2025

23. juni 2025

– Kulturjournalistikken er under press. Noe av problemet er medier som ikke dekker kultur på formater og måter som appellerer til folk under 30 år, sier Ida Madsen Hestman, redaktør, frilanskritiker og stifter av TBATBA.no. I fjor startet hun avisen hun selv ville lest.

Magasinet TBA er blant dem som har fått støtte i juni 2025. Se hele listen med tildelinger i Norsk Journalistikk.

Lansering av Reuters Digital News Report 2025

17. juni 2025

Frokostseminar: Danby Choi, redaktør i Subjekt, og Karoline Fossland, podkastsjef i Aftenposten, kommenterer den norske delrapporten Reuters Digital News Report 2025 sammen med medieforsker Hallvard Moe og Craig Robertson
tirsdag 17. juni 2025 kl. 08.30-09.45
Uranienborgveien 2, Oslo

Reuters Digital News Report 2025 lanseres internasjonalt natt til 17. juni.

Arrangører: Stiftelsen Fritt Ord, Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford og Universitetet i Bergen

Fritt Ords kritikerstipender for 2025-2026 tildelt

12. juni 2025

Stiftelsen Fritt Ord hardelt ut sine årlige kritikerstipender for 2025-2026. Stipendene skal resultere i løpende kritikk i perioden august 2025 til august 2026, og er på 250 000 kroner hver.

Marvin Halleraker

– I mørke tider får satiretegning en viktigere rolle

20. mai 2025

– I mørke tider, når mer står på spill, får satiretegning en viktigere rolle, sa Marvin Halleraker da han tok imot Fritt Ords Pris 2025 sammen med May Linn Clemet og Morten Mørland.