Frie stemmer Konspirasjonsteoretikere er vanskelige å avvise : "Det er jo det de vil du skal tro"

15. september 2024

Anders Fitje, lektor ved Firda videregående skole, lærer flittig vekk hvordan man lager egne konspirasjonsteorier.

Fortell om et konkret eksempel eller en situasjon fra ditt liv, der du brukte ytringsfrihet eller ytringsfriheten ble viktig for deg.
Eg har fått høve til å forelese om gamle og nye konspirasjonsteoriar for lærarar, alt frå heksebrenningar i Sogn og Fjordane og antisemittiske falskneri som Sions vises protokoller, til nyare skrøner som Eurabia-teorien, og antivaksine- og andre fantasiar hos Steigan.no. Der fekk eg òg vist fram konspirasjonsverkstaden der du ved å bruke dine eigne telefonsiffer og ulike konspirasjonselement kan lage din eigen konspirasjonsteori. Gjennom ein liten tabell fekk eg til dømes «Telemarkingane jobbar i skjul for å gje asylsøkarar gratis førarkort», andre fekk «Trønderane er i lomma på muslimane for å innføre sharia i norsk Høgsterett».

Artig, men òg meint for å vise kor lett – og skummelt – det er å koke opp slike teoriar, og at dei er vanskelege å avvise når det berre er å seie «men det er jo det dei VIL at du skal tru». Elles var det òg interessant å registrere reaksjonar frå deler av dette miljøet, som meinte at å vise dei fram var eit angrep på deira ytringsfridom.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?
Vi har ein ganske mangfaldig debattkultur, vil eg seie.

Det er ein ikkje for sterk konsensus, og ein kan fornærme både den eine og den andre utan å hamne i fengsel.
Mange stemmer vert høyrde.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og hva er de største problemene internasjonalt?
Det viser seg at vi har eit ganske livskraftig miljø i Noreg som både trur på og spreier konspirasjonsteoriar, anten det er om ulike vaksiner, antisemittisme og antiislamisme, eller klimaskepsis.

Internett og sosiale medier, og fallet i bruk av etablerte medier og autoriserte kjelder gjer dette mogleg.

Det trengst meir trening i kritisk lesing. Dette er sjølvsagt også eit internasjonalt problem.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?
Kven fortel urfolk si historie, som kanskje ikkje har ein utprega skriftkultur? Elles har vi fleire minoritetar i Noreg som ikkje er veldig synlege i media eller i debattar.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort mer av i fremtiden?
Frå min ståstad gjer jo Fritt Ord mykje bra, då. Om eg skal gje råd, vil det kanskje vere å ikkje lytte så mykje til kva debattar som rasar heile tida, men leite etter stemmer som ikkje ropar så høgt, men seier kloke ting likevel.

Og så halde fram med å representere heile landet, ikkje berre Oslo.

Nyheter

Kjersti Thorbjørnsrud, Audun Fladmoe, Dag Wollebæk, Ella Hegna Eggen

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

17. juni 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?

Hadia Tajik styremedlem i Fritt Ord overrekker pris til Rune Halseth, Christoffer Conrad Eriksen og Ingunn Ikdahl.

– Det vondeste er at Regjeringen visste, men valgte hemmelighold

15. juni 2026

– Før jeg fikk mikrofon, fikk jeg dom. Jeg ble dømt for trygdebedrageri. Jeg ble stemplet som svindler fordi jeg mottok trygdeytelser mens jeg var hos familie i Danmark for å bli frisk. NAV visste det. Likevel behandlet staten meg som en forbryter av verste sort, sa Rune Halseth, styreleder i Foreningen for Nav-skandalens ofre under tildelingen av Fritt Ords Honnør til foreningen og Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen 15. juni 2026.

Hallvard Moe,

Utenfor stormen: Lansering av Reuters Digital News Report 2026

2. juni 2026

Stiftelsen Fritt Ord, Universitetet i Bergen og Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford inviterer til frokostseminar tirsdag 16. juni 2026 kl. 08:30–10:00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Arrangementet presenterer Reuters Digital News Report 2026 – verdens største og viktigste medieundersøkelse – som lanseres internasjonalt natt til 16. juni.

Bøker.

Utlysning: Tilskudd til litteraturformidling i folkebibliotekene, 2026-2027

29. mai 2026

Fritt Ord lyser ut tilskudd à kr 60 000 til lese- og formidlingsprosjekter i norske folkebibliotek. Utlysning er tematisk åpen, og vi ser etter prosjekter som griper fatt i samfunnsaktuelle problemstillinger og litteratur som tematiserer tiden vi lever i.