Magasinet TBA / TBATBA.NO er en relativt ny kulturavis/tidsskrift på nett, kjent for å være tidlig ute med reportasjer om nye kulturtrender, som folkemusikkbølgen og rytmiske musikksjangre som popiano, rap og afrobeats. TBA, som er en forkortelse for «to be announced», er dessuten kjent for sine grundige kulturanmeldelser av ting som kan ligge utenfor allfarvei for større mediehus. Det gjelder alt fra nyeste sesong av Paradise Hotel til kortfilmer.

– Kulturjournalistikk og kulturkritikk har vært under press i mange år. Kanskje det ikke bare handler om at publikum har mistet interessen for kultur, men at formatet til kulturjournalistikken ikke er helt oppdatert, sier Ida Madsen Hestman, redaktør og stifter av TBA. Hun mener mange redaktørstyrte medier ikke har fått til det digitale eller ikke dekker kultur på måter som appellerer til folk under 30. Det handler blant annet om brukergrensesnitt, presentasjon, utforming og språk.

– Jeg leser jo omtrent ikke papiraviser selv. Ideen til TBA ble til fordi jeg selv savnet et sted å publisere ting jeg var opptatt av og ville lest om, sier hun.

Video i sosiale medier – Må dra deg inn umiddelbart
Selv kaller de seg en kulturplattform, og de er medlem av Norsk tidsskriftforening. TBA er frivillig drevet og har i 2024 og 2025 fått støtte av både Fritt Ord og Kulturdirektoratet. De fleste leserne kommer via Google-søk på anmeldelser, men noe innhold finner leserne på sosiale medier. Et eksempel er Instagram-videoen fra dataspillsamlingen The Gathering, «Norges største påskehytte».
– Vi vil også nå målgrupper som ikke leser nettaviser, sier Hestman.
Hestman er selv medieviter og kritiker og har studert art direction. Derfor er hun opptatt av estetisk utforming for å «selge inn» journalistisk innhold.

– Synlighet er den største valutaen, og brukere er mer selektive i hva de overhodet klikker på. Man kan ikke lenger bare lene seg på godt innhold. Stoffet må dra deg inn umiddelbart. Samtidig er det enda høyere krav til å være faglig kompetent, gjerne på flere områder.

– Det er viktig å vise at kritikere kan begrunne argumentasjonen sin, særlig når den er slakt eller hyllest.

Kunstig intelligens ødelegger evnen til å tenke selv
Hestman er selv frilanser som skriver om film, serier, popkultur og musikk, det sistnevnte i Klassekampen. Hun er bekymret over store kutt i kulturredaksjoner.

– Kulturjournalistikk er en del av kulturkapitalen vår.

Mediene har ansvar for å tilrettelegge for god ordveksling rundt kulturuttrykk. Noen framtidsscenarioer frykter at vi ikke klarer å sette ord på ting eller komme på ideer selv fordi vi lener oss på kunstig intelligens til å vikariere for å formulere oss og tenke selvstendig. Da er det et demokratisk problem at medier kutter i kritikk og journalistikk. Å sette ord på hvorfor noe er bra eller interessant, å drøfte godt og tenke kritisk er viktig for selve refleksjonsevnen. Det gjør oss mer åpne og tolerante i en polariserende tid der propagandaen blir stadig mer subtil. Kultur kan samle der politikk splitter, sier hun. Hun sier videre at mediene har som samfunnsoppdrag å dekke relevant kulturstoff, og det inkluderer å tørre å lage upopulært stoff eller formidle upopulære meninger, selv om det gir færre klikk.
– Alt kan ikke være sladderstoff om kjendiser.

Utenfor allfarvei
Alt kan ikke være Oslo eller popmusikk heller. TBA sier de har som mål å også dekke norske kulturarrangementer utenfor Oslo, som blant annet Trevarefest i Henningsvær, det nordnorske samarbeidsprosjektet «Det Nye Nord» og kortfilmfestivalen i Grimstad. Dessuten arrangerer avisen egne debatter og lager podkast. TBA har blant annet arrangert "debatt om “Er det for mange norske krigsfilmer?” og laget podkast om hvorfor østkanten i Oslo marginaliseres i kulturen, med forfatter Zeshan Shakar og rapper Don Martin.

I sommer planlegger TBA blant annet å dekke flere musikkfestivaler og til høsten kulturpolitikk i stortingsvalget.

Berøringsangst
TBA håper dessuten å bidra til mindre berøringsangst i kulturjournalistikken.
– Fra årets Spellemann laget vi en SoMe-enquete, der jeg opplevde at det var litt tabu for flere artister å snakke om det å være «nepobaby» i musikkbransjen. Det gjorde noen folk ukomfortable. Jeg erfarer at mange dessverre er litt redde for å si sin ærlige mening, enten det er musikk, teater eller film.

Det er altfor mye konsensus i kulturbransjen om at «den og den» personen, produksjonsteamet eller institusjonen er flinke, og nesten litt hellige, uansett hva de lager, sier hun.

Et eksempel var Wes Andersons nye film, «The Phoenician Scheme».
– Jeg skrev at jeg kjenner at jeg tvinger meg selv til å prøve å like den ene Wes Anderson-filmen etter den andre litt mer enn jeg egentlig gjør, og så føler jeg meg litt dårlig når jeg velger å kritisere denne filmen, fordi han er en etablert, dyktig auteur, nesten en «vernet person», sier Hestman.

– Og så er vi jo kulturjournalister mye snillere med norsk innhold enn det som lages internasjonalt, sier hun.

Hun mener det noen ganger kan bli så positivt at det blir ren innholdsreklame, i verste fall koblet til forhåndsstoff eller eksklusive invitasjoner og intervjuer.

– Så merker man seg jo at det er innholdsskapere som dukker opp ut av intet på TikTok, og som kan synes å drive med faktisk innholdsreklame for kommersielle aktører, kamuflert som uskyldig SoMe-innhold. Kanskje noen burde grave litt i akkurat dette!

Fritt Ord støttet TBATBA.no med 100 000 kroner i juni og har også tidligere gitt støtte til reportasjer og artikler.

Bevilgninger til større søknadssaker, Norsk journalistikk juni 2025 (søknader om over kr 100 000)

• Kunnskapsavisen Khrono, Norsk journalistikk: Akademisk frihet i USA, kr 200 000
• Politiforum, Norsk journalistikk: En kartlegging av volden mot politifolk, kr 150 000
• Ung Debatt AS, Norsk journalistikk: 300 unge meninger i samfunnsdebatten, kr 300 000
• Shuddhashar, Norsk journalistikk: Shuddhashar FreeVoice Issues: “Youth” and “Exile and the Afghan Experience”, kr 75 000
• Good Game AS, Norsk journalistikk: Gravejournalistikk om dataspel, kr 150 000
• Norsk tidsskriftforening, Norsk journalistikk: Tidsskriftdebattar haust 2025, kr 100 000
• Kulturplattformen TBA – TO BE ANNOUNCED, Norsk journalistikk: Kritikk og kulturjournalistikk sommer og høst 2025, kr 100 000
• Faktisk.no AS, Norsk journalistikk: Politikkinfluensernes påvirkningskraft, kr 300 000
• Rushprint AS, Norsk journalistikk: Rushprint, kr 200 000
• Vagant AS, Norsk journalistikk: Vagant Europa siste halvår 2025, kr 75 000
• Grace Tabea Tenga, Norsk journalistikk: “Svarte og subversive kunstnerskap i splittelsens tid”, kr 50 000
• 5080 Nyhetskanalen AS, Norsk journalistikk: Det satiriske prosjektet “Valgobservatørene”, kr 100 000
• Universitetsavisa, Norsk journalistikk: Akademisk ytringsfrihet i Trumps USA, kr 75 000
• Frilanslivet AS, Norsk journalistikk: Skeive stemmer i kulturfeltet – podkast- og artikkelserie, kr 75 000