Bibliotekstøtte fra Fritt Ord: Kunstig intelligens er årets trend

21. september 2023

40 bibliotek har fått støtte til å arrangere debatter om norsk sakprosa. – Kunstig intelligens er det temaet som aller mest går igjen i søknadsbunken i år, sier Oskar Kvasnes. Støtten på til sammen 2 395 000 kroner er det nest høyeste beløpet siden Fritt Ord begynte med bibliotekutlysninger i 2008.

«Hva forteller aktuelle norske sakprosautgivelser om vår samtid,» var et av spørsmålene Fritt Ord stilte bibliotekene i våres. Det tydeligste svaret er kunstig intelligens.

Fritt Ord utlyste i 2023 for 16. år på rad tilskudd til formidling av nye bøker i norske bibliotek. Temaet var ny norsk sakprosa, og hvert tilskudd er på kr 60 000. 76 søknader kom inn. 40 har fått støtte.

– Det var mange gode søknader i år, og det er vi glade for, sier Oskar Kvasnes i Fritt Ord. Han ser en økt aktivitet og flere søknader etter en liten nedgang i koronaårene. Mange prosjekter presenterer konkrete serier med nye norske sakprosautgivelser. Andre presenterer avgrenset tematikk, for eksempel helse, klima, norsk-jødisk historie og «woke». Men kunstig intelligens er det temaet som går mest igjen i bunken, understreker Kvasnes.

Indre Østfold
En av mange som vil ta opp kunstig intelligens i år, er Indre Østfold bibliotek (som dekker de tidligere kommunene Askim, Eidsberg, Trøgstad, Tomter og Spydeberg).

– Vi har registrert et ønske om og behov for mer kunnskap om temaet kunstig intelligens, både hos lånere og ansatte. Med lanseringen av ChatGPT og tilsvarende språkmodeller fikk mange av oss et sterkt behov for å forstå hva kunstig intelligens (KI) egentlig er. Mange opplever nok dette som et tema som er litt fjernt for mange, og som veldig plutselig kom over oss, sier Vegard Pettersen i Indre Østfold-bibliotekene.

Han mener temaet er spesielt relevant for bibliotekarer som jo har informasjonsarbeid og kildekritikk som fag, og at kunstig intelligens potensielt kan føre til et «teknologisk klasseskille».

Arrangement i Indre Østfold bibliotek, i Mysen i 2018.
Arrangement i Indre Østfold bibliotek, i Mysen i 2018. Foto: Elin Brandsrud. Gjengitt med tillatelse.

Arendal
Arendal bibliotek har også huket tak i Morten Goodwin, forfatter av «AI: myten om maskinene», som bor i Arendal. Goodwin er professor ved Universitetet i Agder og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research. Han kommer til å holde foredrag om kunstig intelligens og svare på spørsmål fra salen. Det er viktig, mener biblioteket i planen, sin å formidle dette temaet til «alle som er nysgjerrige, med eller uten forkunnskaper». De tenker også å invitere inn skoleklasser, ikke minst forskerlinja ved Arendal videregående skole.

Videre håper de invitere inn Einar Duenger Bøhn, som står bak boken «Teknologiens Filosofi», Leonora Bergsjø med «Digital etikk: Big data, algoritmer og kunstig intelligens», Ishita Barua med «Kunstig intelligens redder liv», om medisinsk innovasjon, og Inga Strümke med «Maskiner som tenker: algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens».

Arendal fikk midler i 2022 og 2021, og holder i år derfor også arrangementer om flukt. Blant annet vil Benedicte M. Kroneberg og Birger Emanuelsen, med utgangspunkt i Kronebergs bok «La Alveberget leve», snakke om naturen som sted å søke tilflukt når ting skjer i livet. Videre vil forfatter Fatemeh Ekhtesari fortelle om sin egen flukt til forfatter Kristin Sørsdal. Disse arrangementene avholdes i samarbeid med Norsk Forfattersentrum Sørlandet.

– Biblioteket søker gjerne samarbeid med andre når vi søker Fritt Ord om midler, forteller arrangementsansvarlig på biblioteket, Kristin Johanne Havstad. Om ytringsfrihet i 2021 samarbeidet de for eksempel med Arendal voksenopplæring og FN-sambandet Sør.

– Når vi søker Fritt Ord, pleier hele personalet å spille inn forslag til tema og boktitler, og i år ble kunstig intelligens nevnt av flere. Men vi synes det er viktig at alle sider belyses, også positive. Det er mest de negative og skremmende som får plass i media, men vi trenger også å lære om alt det flotte som KI kan bidra med. Havstad håper arrangementene gir publikum et mer nyansert bilde av KI og sier møtene ofte genererer høyere bokutlån.

Fritt Ord-støttet-arrangement 27. februar 2020 om krig og forsoning. Trude Teige og Gaute Heivoll i samtale med Steinar Nielsen (t.vi). Foto: Arendal bibliotek

Jevnaker
Jevnaker folkebibliotek ønsker høsten 2023 og gjennom 2024 å sette opp en foredragsrekke om hvordan teknologi og kunstig intelligens former samfunnet og påvirker våre liv. På ønskelisten over forfattere de vil spørre, er Goodwin, Strümke, Øverenget, Duenger Bøhn og Bår Stenvik, forfatter av «Det store spillet: hvordan overleve i algoritmens tidsalder». De ønsker seg også Arne Krokan, forfatter av «Homo Appiens», Dag Hareide med «Mennesket og teknomaktene» og Silvija Seres, forfatter av «Staten og dataen», forteller bibliotekleder Guro Skretteberg.

Risør
Risør bibliotek tar også opp dette temaet. Ikke minst vil de stille spørsmålet om regulering under tittelen «Kunstig intelligens – kan den temmes?», der blant annet EUs forsøk på ny lovgivning blir diskutert.

– Vi håper å skape rom for opplyste samtaler både om den enkeltes daglige kontakt med denne teknologien og om store internasjonale aktører, sier biblioteksjef Anita Vestervik. Til å lede samtalene har de invitert Steinar Nielsen, journalist og tidligere redaktør i NRK, som bor i området. Nielsen har bidratt til å lede debatter og drive bokbading på flere av Agders folkebiblioteker.

– Bibliotekene er viktige arenaer, og de bidrar både til folkeopplysning og til inkludering, og til å ta opp temaer. Jeg husker et debattprosjekt i Tvedestrand som het «Usnakket», der ungdom selv tok opp vanskelige tema som nakenbilder på mobil og fyll på fest. De ledet debattene selv, og noen av dem ble etterpå bedt om å styre debatter på torget under Arendalsuka, sier han. Bøker er velegnet til å lage debatter, sier han, men ikke minst er bøkene en del av debatten i selv selv, i form av ideene de formidler og fordypningen en bok i seg selv representerer.

Forfatter Nina Lykke i samtale med Anita Vestervik i Risør bibliotek 4. mai 2023.

Kontaktperson: Oskar Kvasnes, Fritt Ord, tlf. 23 01 46 44 

E-post: oskar@frittord.no

Bevilgninger i Fritt Ords bibliotekutlysning 2023: Ny norsk sakprosa

Arendal bibliotek, sakprosa: Mennesket, maskinene og morgendagen – kunstig intelligens, kr 60 000

Asker kommune, sakprosa: Askerbibliotekenes sakprosafestival, kr 60 000

Bareksten Tekst- og kulturmøter, sakprosa: Sakprosaformer og historiefortelling – undersøkelser av liv og landskap, kr 60 000

Bekkestua Bærum bibliotek, sakprosa: “En ny og en gammel verden – hvordan norsk sakprosa skaper nye blikk”, kr 60 000

Bergen Offentlige Bibliotek, sakprosa: Arrangementsserie om natur og ny teknologi, kr 60 000

Elverum bibliotek, sakprosa: Sakprosa på Books on War 2023, kr 60 000

Fyrverkeriet bibliotek, sakprosa: Arrangementsrekken “Gå inn i din tid”, kr 60 000

Gjøvik bibliotek og litteraturhus, sakprosa: Arrangementsrekken “Sakprosa til folket!”, kr 60 000

Hadeland litteraturforum, sakprosa: Foredragsserie om ny norsk sakprosa, kr 60 000

Hamar bibliotek, sakprosa: Arrangementsrekken “Brev – fra folkeopplysning til betroelser”, kr 60 000

Hamarøy bibliotek, sakprosa: Lokalprodusert sakprosa som døråpner for eget selvbilde, kr 60 000

Hammerfest bibliotek, sakprosa: Arrangementsrekken “Finnmark: Kem e vi?”, kr 60 000

Indre Østfoldbibliotekene, sakprosa: Foredragsrekke om kunstig intelligens, kr 60 000

Jevnaker folkebibliotek, sakprosa: “Hva du bør vite om digital teknologi”, kr 60 000

Karmøy kommune, Oppvekst- og kulturetaten, sakprosa: Arrangementer om demokrati, kunstig intelligens og mental helse, kr 60 000

Kristiansand folkebibliotek, sakprosa: Arrangementsrekke med seks forfattere, kr 60 000

Lillehammer kommune, sakprosa: Arrangementsrekken “Lillehammer leser – sakprosa!”, kr 60 000

Lillestrømbibliotekene, sakprosa: Saklig salong, kr 60 000

Lom folkebibliotek, sakprosa: “Kva er eit berekraftig kosthald, og kven skal vi tru på?”, kr 60 000

Midt-Telemark kommune, sakprosa: Arrangementsrekken “Med ny norsk sakprosa på plakaten”, kr 60 000

Nesodden bibliotek, sakprosa: Debattrekken “Utenfor og innenfor i dagens Norge”, kr 60 000

Nord-Fron bibliotek, sakprosa: Fokus bærekraft 2024, kr 60 000

Nordre Follo bibliotek, sakprosa: “En prosaisk sak?” – sakprosaens plass hos lånerne, på hylla og på scenen, kr 60 000

Porsgrunn bibliotek, sakprosa: Arrangementsrekken “Kropp, helse og oppdragelse. Det selger!”, kr 60 000

Randaberg folkebibliotek, sakprosa: Arrangementsrekken “Svartmetall – algoritmer – hekser”, kr 60 000

Risør kommune, sakprosa: Arrangementsrekke om kunstig intelligens, kr 60 000

Røros bibliotek, sakprosa: Fokus – ny norsk sakprosa, kr 60 000

Sandefjord kommune, sakprosa: Foredragsrekken “Trøyst og berekraft”, kr 60 000

Sandnes bibliotek, sakprosa: Temakveld om lukkede religiøse miljøer, kr 60 000

Skien bibliotek, sakprosa: Arrangementer om ny norsk sakprosa for barn, unge og voksne, kr 60 000

Stange bibliotek, sakprosa: “Ta livet i bruk!” – temakvelder om ny norsk sakprosa, kr 60 000

Stord kommune, sakprosa: Arrangementsrekke om ny norsk sakprosa, kr 60 000

Stryn bibliotek, sakprosa: Arrangementsserien “Norsk skule i krise?”, kr 60 000

Trondheim folkebibliotek, sakprosa: Arrangementsrekke om ny norsk sakprosa, kr 55 000

Tynset bibliotek, sakprosa: Arrangementsrekken “Saklig aften”, kr 60 000

Tysvær bibliotek, sakprosa: Samtalar på veg mot framtida, kr 60 000

Tønsberg kommune, sakprosa: Formidling av ny norsk sakprosa, kr 60 000

Ullensaker bibliotek, sakprosa: Arrangementsrekken “Ordene du ikke har lyst til å bruke”, kr 60 000

Voss herad, sakprosa: Arrangementsserien “I sakprosaens verden”, kr 60 000

Ålesund bibliotek, sakprosa: Arrangementsrekken “Jødiske familier i krig og fred”, kr 60 000

Nyheter

Frist 22. mai: Tett på kildene - utlysning til skolebibliotek på videregående skole 2026

7. april 2026

Fritt Ord lyser ut midler til skolebibliotek ved videregående skoler. Skolebiblioteket kan søke kroner 50 000 i økonomisk støtte til pedagogiske opplegg. Søknadsfrist er 22. mai 2026 og tilskuddet går til prosjekter som gjennomføres i skoleåret 2026/2027.

Gutt ser på øgle.

Disse får kritikerstipend 2026-2027

12. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord har delt ut sine tolv årlige kritikerstipender for 2026-2027. Stipendene skal resultere i løpende kritikk i perioden august 2026 til august 2027, og er på 250 000 kroner hver. Stipendene er tilsammen på tre millioner kroner.

Blant dem som får stipend er Heidi Bøhagen i Bergens Tidende. Hun skal bruke stipendet til podkastkritikk og å anmelde formater som faller litt mellom de tradisjonelle.

Spillkritiker Håkon Hoffart vil anmelde dataspill som mer enn bare forbrukerguider og bytte ut spørsmålet «Er dette spillet verdt tiden min?» med «Hva kan denne spillopplevelsen fortelle oss om vår samtid?»

Historiker Hilde Henriksen Waage mottar Fritt Ords Pris 2026 av Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell 7. mai i Operaen i Oslo

Prisvinner Hilde Henriksen Waage – De store mediene i Norge spilte på lag med makta

7. mai 2026

– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.

Hun fikk prisen for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

– Vi deler ikke ut pris for å eie sannheten, men for å søke den, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i sin tale “Fra heks til helt”.

Les og se talene her.

Reisebrev fra selvgod, elitistisk og privilegert liten universitetsby – mitt halvår i Oxford

6. mai 2026

Kan man finne et mer motsetningsfylt sted å være mens verden (nok en gang) går av hengslene, enn i Oxford? Denne selvgode, elitistiske, privilegerte lille universitetsbyen en time vest for London føles som helt feil sted å være for en journalist mens statsledere roper til hverandre med raketter – og samtidig kanskje det stedet hvor man finner hodene som best kan sette hva som skjer i perspektiv.

VG-journalist Håkon Høydal skriver uformelt reisebrev fra sitt opphold som halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford.