Kunststudent Mario de la Ossa Sætre har fått Fritt Ords Masterstipend til en oppgave i sin MFA Photography ved Pratt Institute i New York. Prosjektet «Once upon a time in America»
undersøker, som de la Ossa sier, «hvordan kunstfotografiet kan skape små forstyrrelser i den uendelige bildestrømmen vi omgir oss med (…) i en tid preget av mistillit, kulturkrig og polarisering». Problemstillingen handler om hvordan kunstfotografi kan skape rom for kritisk refleksjon og utfordre etablerte måter å se.

Polarisering og fotografiet
bq. – I polarisering og informasjonskrig blir spørsmålet om hvordan bilder former virkelighetsforståelsen avgjørende for både ytringsfrihet og demokratisk debatt.

Jeg er interessert i hvordan det todimensjonelle fotografiet som fysisk objekt kan utfordre betrakteren – ikke på et sjokkerende nivå, men gjennom subtile modulasjoner av tonaliteter i ulike bilder – inn i en bevisstgjøring, eller skepsis, til sin egen betrakning, sier studenten.
– I balansen rundt det tvetydige inviterer prosjektet til refleksjon over hvordan vi ser og hva vi anser som sant. Slik søker prosjektet å synliggjøre fotografiets makt til å påvirke offentligheten, og til å forme kulturelle narrativer.

Tilbake i Norge vil oppgaven danne grunnlag for prosjekter og utstillinger, blant annet ved Lokalt Senter for Fotografi i Oslo høsten 2026. De la Ossa har tidligere studert en Bachelor i Kunst ved Kunst, Musikk og Design Fakultetet, Universitetet i Bergen, Bergen, og Bilder Nordic School of Photography, Oslo, og har fått støtte fra Fulbright Norway og NORAM for å kunne studere i USA.

Statens plikt til å sørge for fri samtale
Jusstudent Magnus Rotevatn har fått masterstipend til å skrive om statens «positive plikt» til «å sikre et fritt og forsvarlig ytringsrom».

– Staten har ikke bare en «negativ plikt» til å avstå fra å innskrenke borgernes ytringsfære, men også en positiv plikt til å sikre den.

Fraværet av restriksjoner alene er utilstrekkelig for å realisere ytringsfrihetens begrunnelser. Tilretteleggelse fra myndighetene er helt avgjørende for å gjøre borgerne i stand til å ta frie og opplyste valg i et demokrati, forklarer Rotevatn.

Denne positive plikten er blant annet slått fast i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10 og pålegger staten å sikre ytringsfriheten slik at borgerne kan ta frie og opplyste valg i et demokrati.

Rotevatn er i vinter i praksis hos Veneziakommisjonen i Strasbourg. Oppgaven hans gjør en menneskerettslig analyse av rammene for statens handlingsrom til å regulere politiske ytringer på internett. Dette innebærer å undersøke hvilke rettslige og faktiske virkemidler staten har til å regulere det digitale ytringsrommet uten å samtidig gjøre uforholdsmessige inngrep i borgernes ytrings- og informasjonsfrihet.

– I dagens samfunn fremlegges 98 prosent av alle ytringer gjennom digitale kommunikasjonsplattformer. Sosiale medier og digitale plattformer har følgelig endret fundamentalt hvordan offentlig meningsutveksling foregår. Private kommunikasjonsplattformer har nærmest uinnskrenket kontroll over hvilken informasjon borgerne blir eksponert for i det digitale rom. Med algoritmer som favoriserer reaksjonært innhold, er den grunnleggende infrastrukturen for ytringsfriheten utviklet for profitt, i stedet for ytringsfrihetens verdimålsetting om sannhetssøken gjennom individets frie meningsdannelse, forteller studenten.

Oppgaven tar utgangspunkt i spesielt én fersk dom fra denne domstolen, som falt i sommer: «Bradshaw mot Storbritannia». Saken handler om det britiske parlamentetsvalget i 2019 som saksøkeren, en gruppe parlamentarikere, mente måtte underkjennes fordi det var beviselig påvirket av desinformasjonskampanjer Russland stod bak.

Det skjer en gradvis forvitring av demokratiske sikkerhetsmekanismer i møte med et digitalt ytringsrom preget av feil- og desinformasjon. Uten forsvarlig kontroll med den nye digitale ytringskulturen er veien langt kortere til undergraving av demokratiet. Til syvende og sist må det være staten som tilskrives ansvaret for å sikre det offentlige ytringsrommet, sier Rotevatn.

Problematikken sikring av ytringsrommet er svært dagsaktuell.

Et eksempel Rotevatn viser til er det rumenske presidentvalget i 2024 som ble annullert av Høyesterett etter at en i utgangspunktet perifer kandidat vant, etter at 25 000 TikTok kontoer deltok i en orkestrert kampanje de siste to ukene av valgkampen.

Et annet er hvordan absolutte forbud mot flere digitale plattformer i Nepal mobiliserte store demonstrasjoner som resulterte i mistillit og nyvalg av landets statsminister.

– Det uunngåelige dilemmaet er naturligvis at slik sikring av det digitale ytringsrommet kan slå over i politisk kontroll av motstandere, sier Rotevatn.

Eksempler på grep er nasjonal aldersgrense på sosiale medier, slik Danmark har, eller å sette minstekrav til plattformer, som å verifisere at brukerne er ekte personer og etablere et rettslig rammeverk som tillater krav om statlig pålagt innholdsmoderering.

– Jeg hørte om Fritt Ord-stipendet fra en studiekamerat som fikk stipendet i fjor, sier han.

Stipendet har gått til å finansiere hverdagen som praktikant her ved Europarådet i Strasbourg, samt deltakelse på konferanser i både Venezia og Brussel.

Her er alle masterprosjektene som fikk stipend i oktober 2025:

• Ane Hofsli Sætre, Masterprosjektet “Nonviolent Civilian Protection: The Role of Civil Society in the West Bank”, kr 40 000
• Azar Ebrahimi, Masterprosjektet “Det tredje sted”, kr 40 000
• Bahaa Eleyan, Masterprosjektet " Resilience through Culture: Gaza’s Youth Voices under War and Blockade", kr 40 000
• Elise Sandvik, Masterprosjektet “Utenfor lovens sannheter: En kvinnerettslig analyse av rettens konstruksjoner og dens konsekvenser”, kr 40 000
• Ella Hegna Eggen, Masterprosjektet “Hvor stort er ytringsrommet?”, kr 40 000
• Emilia Oldani, Masterprosjektet “Klasserommet er fullt av dobbeltagenter! – En treningsarena for kritisk literacy”, kr 40 000
• Helen Vestbø, Masterprosjektet “Brotet med Moskvapatriarkatet: Ein studie av ein ortodoks ortodoks kyrkjelyd i diaspora”, kr 40 000
• Ida Jørgensen, Masterprosjektet “Feilkjønning og diskrimineringsvern”, kr 40 000
• Ingelin Thraning, Masterprosjektet “Kontrovers og ytringsrom: Palestina-Israel i religionsundervisning”, kr 40 000
• Johannes Sunde, Masterprosjektet “Fuzzy og flytende: muligheter og utfordringer med KI-generert journalistikk”, kr 40 000
• Magnus Rotevatn, Masterprosjektet “Statens plikt til å sikre til et fritt og forsvarlig offentlig ytringsrom”, kr 40 000
• Mario de la Ossa Sætre, Masterprosjektet “Once upon a time in America”, kr 40 000
• Marte Indrøy Strømsnes, Masterprosjektet “Straffutmåling for KI-generert overgrepsmateriale av barn”, kr 40 000
• Milla Vasbotten, Masterprosjektet “Folkepanel – et demokratisk verktøy i urolige tider”, kr 40 000
• Mina Stokke, Masterprosjektet “KI og arbeideren” (kunstnerisk masterprosjekt), kr 40 000
• Ole Gaalaas-Hansen, Masterprosjektet “The credibility dilemma in the autocratic propaganda machine”, kr 40 000
• Parnian Hotaki, Masterprosjektet “Det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer på grunn av etnisitet”, kr 40 000
• Peder Lundh, Masterprosjektet “Oslo, Minnesota – norsk diaspora i Amerika”, kr 40 000
• Remi Vevik Strand, Masterprosjektet “Rettslig regulering av digitale tjenester sett opp mot ytringsfriheten”, kr 40 000
• Renate Karlsmoen, Masterprosjektet «Fra byline til bio», kr 40 000
• Stine Helle Rooyakkers, Masterprosjektet Latrinalia i Oslo: politikk, demokrati og kampen om å bli hørt, kr 40 000
• Sverre Kvamme, Masterprosjekt om Peder Angel, kr 40 000
• Synnøve Kronen Snyen, Masterprosjektet “Demokrati, ytringskultur og deltakelse: En undersøkelse av ungdomsskoleelever sine opplevelser”, kr 40 000
• Vemund Følstad Breivik, Masterprosjektet “Arbeidsgivers rettslige forpliktelser ved varsling”, kr 40 000
• Vilde Longva Reiersen, Masterprosjektet “Balansegangen mellom ytringsfrihet og hatytringsvern”, kr 40 000
• Zorav Darisiro, Masterprosjektet “Historiske minner om Malê-opprøret og ytringsfrihet”, kr 40 000