Frie stemmer May Linn Clement, avistegner og komiker, tror ikke at ytringsrommet for humor er snevrere i dag.

16. september 2024

– Satireteiknarar er, slik eg ser det, spesielt utsett for å bli tolka i verste meining, sier Clement.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg.
Som teiknar i Dag og Tid, som trass alt vann Fritt Ords pris i 2017, tenkte eg å dra fram ei kritisk teikning til norske maktpersonar, som den av Erna Solberg som ein stor baby, sitjande i bleie medan ho glupsk svelgjer unna olje frå ei altfor stor tåteflaske. Ho får ikkje nok. Men den dagen eg set meg ned for å skriva dette, vaknar eg til nyhenda om at Julian Assange vert løyslaten. Forfylginga av han har vore eit stort brot på ytringsfridomen i Vesten.

Det eg er mest stolt over, er dei gongane eg får bruka teikne- og skrivesakene mine til å løfta fram menneske som på ulike måtar kjemper mot undertrykking, som Shabana Rehman, Deeyah Khan og Ales Bjaljatski.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?
Når eg teiknar og skriv, fryktar eg på ingen måte at statlege institusjonar i landet vil forfylgja meg for ytringane mine. Eg kjenner meg fri til å kunna artikulera meg slik eg ynskjer. Det er ei styrke i Noreg!

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge og internasjonalt?

Konsensusen for kva som er tillate i offentlege ytringar, kan vera smal. Ytrar du deg utanfor den vedtekne sanninga, er vegen kort til å verta sett i bås og få negative merkelappar frå folk med vonde føremål. Den offentlege gapestokken står klar. Satireteiknarar er, slik eg ser det, spesielt utsett for å bli tolka i verste meining. Ei teikning seier ikkje nødvendigvis «dette meiner eg». Ofte seier ho «dette er ein måte å sjå denne saka på.»

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?
Humor, og den kampen føregangskomikarar som til dømes Lenny Bruce (1925-1966) stod i. Standupkomikaren vart dømt for usømmeleg ordbruk i 1964, men friteken for straff post mortem. Som Bob Dylan syng: «Lenny Bruce is dead but he didn’t commit any crime. He just had the insight to rip off the lid before its time.» For meg er det viktig å nytta ytringsfridomen tidlegare humoristar har kjempa fram. Det er lett å seia at ytringsrommet for humor er snevrare no enn før, men eg trur ikkje det er slik. Som føregangsmannen Lenny Bruce må me halde fram med å tøya grenser og opna ventilane.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort/rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?
Hent stemmer frå mindre miljø. Finn dei som går inn bakvegar. Få fram og støtt dei som lysset lyssky aktivitetar. Eg siterer boka «Forfølgelsen av Julian Assange», skriven av Gisle Selnes og Frode Helmich Pedersen i 2022: «Prinsippet er enkelt: Åpenhet og transparens fremmer fred og demokrati. Krig, vold og tortur er derimot aktiviteter som trives best i mørket – og som derfor kan bekjempes ved å kaste lys over dem.»

Serien Frie stemmer

Les mer om «Frie stemmer» her og se alle bidragsytere. Vi vil publisere nye intervjuer jevnlig gjennom sommeren og høsten.

Nyheter

Nekter å la seg tvinge til taushet. Free Media Awards 2024 utdelt i Oslo

17. september 2024

–  Vi nekter å la oss tvinge til taushet.
Det var det felles budskapet da seks medier, journalister og redaktører fra både Georgia, Aserbajdsjan, Ungarn, Ukraina, Russland og Belarus 17. september mottok Free Media Awards 2024 på Nobelinstituttet i Oslo.

– Å true, angripe, kidnappe og myrde journalister er blitt en krigstaktikk, sa dokumentarfilmskaper Tonje Hessen Schei i sin tale til prisvinnerne.

Paul Brady og Hege Vadstein

Frie stemmer – Vi fikk munnkurv om Palestina-saken i Nürnberg

15. september 2024

Hege Vadstein og Paul Brady driver det uavhengige bladet og nettmagasinet Torggata Blad. De står midt oppi et kunstnerisk ytringsfrihetsdilemma i Nürnberg.

– Vanskelig å undervise om rasisme

11. september 2024

– Det sitter i kroppen. Det er noe du aldri glemmer.

Det sa Khadija Lalla Djobarta, elev ved Edvard Munch vgs. i Oslo, om rasisme da Fritt Ord mandag 9. september inviterte til debattseminar om “Hvordan prate om rasisme” i skolen.

Tonje Gjevjon

Frie stemmer – Det er de som går mot flertallet som merker i hvilken grad ytringsfriheten gjelder

11. september 2024

Kunstner Tonje Gjevjon sier det er lett å heie på ytringsfrihet når alle er enige, men det er de som går mot flertallet som merker i hvilken grad ytringsfriheten gjelder. Selv har hun møtt mye motbør for å ytre seg tydelig i transdebatten.
– For å beholde ytringsfriheten må man benytte seg av den for alt den er verdt. De som ikke bruker den, gir den fra seg, sier Gjevjon.