Her kan du laste ned rapporten og en kortere presentasjon av rapporten, lagt frem på pressekonferansen på Fritt Ord 26.10.2022.

Mediedekningen etter 22. juli

Presentasjon

Svar fra Fædrelandsvennen til Retrievers rapport, publisert 10. mars 2023
Tilsvar fra Retriever til Fædrelandsvennen, publisert 10. mars 2023

Fritt Ord filmet presentasjonen 26. oktober. Hele møtet kan du se i opptak på vår Youtube-kanal.

Rapporten tar for seg all norsk mediedekning av 22. juliterroren fra sommeren 2011 til sommeren 2022

Ordskiftene om 22. juli før tiårsmarkeringen i 2021 regnes av mange som et vannskille i debatten om terroren. Nye perspektiver, erkjennelser, forskningsrapporter og bøker skapte en ny tone i mediedebatten. AUF-ernes egen deltakelse var spesielt viktig. En intens og omfattende debatt ble preget av påstander om AUF-politikeres og høyreradikales plass i mediene i perioden, samt hvordan begreper som “ytringsansvar” og “Utøyakortet” ble brukt.

Sensommeren 2021 ga Stiftelsen Fritt Ord medieanalysebyrået Retriever i oppdrag å undersøke mediedekningen av de høyreekstreme terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Undersøkelsen er ment som et konstruktivt og faktabasert grunnlag for videre diskusjon om de nevnte temaene.

Rapporten er i sin helhet finansiert av Fritt Ord.

Datagrunnlag og problemstillinger

121 000 oppslag publisert i 23 riks- og regiondekkende kilder danner datagrunnlaget for følgende seks hovedspørsmål:
Hvordan utspilte diskusjonen om 22. juli seg i norske medier våren og sommeren 2021?
Hva og hvem har preget medieomtalen i tiden etter 22. juli 2011 og frem til rettssaken mot Anders Behring Breivik startet den 16. april 2012?
I hvilken grad slipper AUF til med sine stemmer gjennom tiårsperioden 2011–2021, og hvordan blir de møtt? I hvilken grad har begrepene «ytringsansvar» og «22. juli-kortet»/«Utøya-kortet» påvirket AUFs tilstedeværelse i media?
Hvor mye diskuteres høyreekstremisme etter 22. juli og hvordan endrer dette seg i tiårsperioden 2011–2021?
Hvordan opplever redaktørene og kommentatorene som jobbet i redaksjonene i 2011, at mediedekningen av 22. juli var?
Hvordan var omtalen av 22. juli sommeren 2022?

Dette er noen av rapportens hovedfunn:

Om AUF i mediene, “ytringsansvar” og “Utøya-kortet”

Godt over halvparten av alle oppslag som omtaler AUF etter terroren, publiseres i 2011 og 2012. Mellom 2012 og 2020 er det mer beskjeden omtale av ungdomspartiet. Omtalen knytter seg først og fremst til årsmarkeringene.

Omtalen i 2021 endret seg betydelig sammenlignet med 2011-2020. Ikke gradvis, men brått, etter en rekke publikasjoner rundt tiårsmarkeringen. Temaer som mer eller mindre har vært fraværende gjennom tiårsperioden, kommer nå opp: høyreekstrem ideologi, bekjempelsen av denne på politisk nivå og den politiske motivasjonen bak terroren.

I 2021-debatten påpeker AUF at de har møtt mye motstand når de har uttalt seg i offentligheten etter 22. juli. De påpeker at de har blitt anklaget og mistenkeliggjort for å bruke terroren til sin politiske fordel.
Tall på hvor ofte begrepene ytringsansvar og Utøya-kort / 22. juli-kort er brukt, bidrar til å bekrefte utfordringene AUF mener de har hatt.

Om høyreekstreme og høyreradikale stemmer

Antall oppslag om høyreekstremisme øker fra 498 oppslag i tiåret før 22. juli-terroren til 6075 oppslag i tiåret etter terroren.
53 prosent av oppslagene i 2011–2021 er nyhetsoppslag som i stor grad drives av hendelsesrapporterting fra terroraksjoner på norsk og internasjonal jord, PSTs trusselvurderinger og høyreekstreme strømninger i Europa.
Åtte prosent av omtalen om høyreekstremisme fra og med 2011 er kunnskapsstoff/reportasje/feature.

Mediedekningen viser at høyreekstreme/radikale har vært på trykk med leserinnlegg 1820 ganger og AUF-ere 1664 ganger i løpet av tiårsperioden.
352 av leserinnleggene ført i pennen av høyreekstreme/radikale har høyreradikalt budskap; resterende 1468 innlegg knytter seg i all hovedsak til lokalpolitiske innspill og spørsmål.
Alternative medier publiserer gjennomsnittlig 46 prosent flere leserinnlegg med høyreradikalt innhold enn hva tradisjonelle medier gjør.
Kartleggingen av hvor ofte høyreradikale og høyreekstreme stemmer kommer til orde, viser at det har vært betydelig innpass av stemmer som tilhører grupperinger innenfor denne retningen. Det er imidlertid et fåtall gjennom tiårsperioden som slipper til med høyreradikalt og ekstremt budskap og i et fåtall av kilder. Det er derfor vanskelig å konkludere med høyreekstremt/radikalt budskap har vært prioritert eller påvirket det offentlige ordskiftet i økt grad gjennom redaktørstyrte medier.

Redaktørenes syn på dekningen

Redaktørene og kommentatorene er tilfredse med mediedekningen av 22. juli, kompleksiteten og omfanget av 22. juli-terroren tatt i betraktning.
Informasjonsbehovet og sorgbearbeidelse var dominerende i mediene i den akutte fasen.
De fleste redaktører hevder at AUF har blitt behandlet som ofre og med respekt, men samtidig erkjennes det at visse saker ikke burde ha blitt publisert.
Mange hevder at høyreekstremisme som fenomen og høyreekstreme stemmer har fått mer oppmerksomhet i samfunnet. Mange vektlegger en åpen og bred debatt, men alle hevder at de er bevisst på hvordan de slipper til høyreekstreme.