I det nye prosjektet vil forskerne gå dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet. Prosjektet skal studere utvalgte debatter nærmere, hvilke aktører som deltar i og regulerer dem, samt hvilke argumenter som inkluderes og ekskluderes.

Prosjektet har tre hoveddeler:

Den første delen vil undersøke om befolkningens syn på ytringsfrihet har endret seg etter terrorangrepene i Paris og København og den påfølgende debatten, gjennom spørreundersøkelser blant befolkningen og blant journalister. Begge undersøkelsene vil benytte samme utvalgskilder som i 2013–2014, slik at det er mulig å studere holdningsendringer over tid. I tillegg vil forskerne inkludere spørsmål om ytringsfrihetens juridiske stilling.

Den andre delen av prosjektet vil se på utviklingen av diskusjoner knyttet til religion, innvandring og ytringsfrihet over en tiårsperiode, fra karikaturstriden i 2005/06 til i dag, med vekt på om og i så fall hvordan redaktører og journalister har endret sine synspunkter i løpet av perioden. I denne delen kombineres innholdsanalyse av medietekst og nettdebatt med kvalitative intervjuer med sentrale redaktører og redaksjonelle medarbeidere.

Den tredje delen av prosjektet vil studere hvordan spesielt profilerte, utsatte eller annerledestenkende grupper i befolkningen opplever rommet for ytringsfrihet og meningsmangfold. Undersøkelsen i 2013–2014 viste at enkelte områder er spesielt betente og vanskelige å ytre seg om, men også at enkelte aktører både opplever et større press, møter sterkere sanksjoner og legger sterkere bånd på seg enn andre. Gjennom bruk av dybdeintervjuer med utvalgte aktører setter denne delen av prosjektet fokus på opplevelser og oppfatninger blant politikere, etniske og religiøse minoriteter, og innvandringsmotstandere og islamkritikere til høyre i det politiske landskapet.

I 2013–2014 ble «Fritt Ords monitorprosjekt om status for ytringsfriheten i Norge» gjennomført for første gang. Den bredt anlagte studien av ytringsfrihetens vilkår i Norge var den første større undersøkelsen siden Ytringsfrihetskommisjonen avla sin rapport i 1999. Et av hovedfunnene i forrige undersøkelse var at befolkningen trekker normative grenser for utøvelse av ytringsfriheten, og at mange mener at man må balansere ytringsfrihet mot andre hensyn, som å unngå å såre eller støte andre eller fremstå som rasistisk. Vilje og holdninger til en slik selvbegrensning viste seg å variere etter blant annet kjønn, alder og politisk ståsted. Basert på disse funnene påpekte forskerne faren for at visse stemmer og synspunkter systematisk blir underrepresentert i det offentlige rom.

Det vil bli lagt stor vekt på å formidle aktiviteter og forskningsfunn, og til å bidra til den offentlige debatten om ytringsfrihet. Det vil bli arrangert seminarer basert på egen forskning og på annen forskning som er relevant for prosjektets temaer. Prosjektet vil resultere i flere publikasjoner som vil bli gjort digitalt tilgjengelige, og det vil bli arrangert en avslutningskonferanse våren 2017.