Medieviter Gry Cecilie Rustad har fått en tildeling på 100 000 kroner til å utvikle et bokprosjekt om norsk TV-historie for Fagbokforlaget. Arbeidstittelen er “Fra Kanutten til Pørni”.

– Planen er å skrive den første boka som tar for seg norske TV-seriers historie fra 1960-tallet til i dag, sier Rustad. For mens det er skrevet en hel del om norsk filmhistorie, sier hun, er det skrevet svært lite om den norske TV-serien og ingen bok som tar for seg TV-seriens historie. Boken starter med den spede begynnelsen – “Kanutten” (1962) og “Kontorsjef Tangen” (1966-67) og følger veien frem til vår tids folkekjære suksesser som “Skam” (2015-2017) og “Pørni” (2020-). Underveis vil boka ta for seg temaer som den norske ungdomsserien, norske såpeoperaer,, “nordic noir” i krim og en egen norsk “absurdisme” i komedier.

– Boka kommer på et godt tidspunkt. Det har aldri vært produsert flere norske serier enn i dag, og TV-serien blir nå tatt seriøst som estetisk objekt, sier Rustad.

Hun har en doktorgrad i medievitenskap fra Universitetet i Oslo (UiO) – i amerikanske “kvalitets-TV-serier” som “Mad Men” og “The Wire” og har vært postdoktor på universitetet ii Oslo hvor hun forsket på blant annet Skam, og førsteamanuensis i Bergen og på Den norske Filmskole, og skriver om TV-programmer for Store Norske Leksikon og magasinet Rushprint.

– TV har alltid hatt lavere status enn film i kulturhierarkiet, sier medieviteren. TV er masseunderholdning, mer intimt (noe man ser hjemme), og det er billigere å lage enn film. Men det kan også ha gitt andre typer stemmer plass.

Men fordi norske TV-serier har vært masseunderholdning har den klart å fenge så bredt, og “samle” Norge, med felles referanser fra kaffepausen på jobb til samtaler med mormor, som Rustad sier, har flere serier satt agendaen i samfunnsdebatten. “Skam” (2015-2018) tok opp overgrep og det å være ung muslimsk kvinne i Norge. Serien “Rådebank” (2020-2022), en serie om rånere, tok opp selvmord.

– TV-serien har lettere sluppet til historier om minoriteter og kvinner enn film og har derfor vært en viktig ytringsplattform for to grupper som ellers ikke blir like godt hørt i medieoffentligheten, sier Rustad.

TV-serier har satt problemer under debatt
Hun sier kvinner har spilt en større rolle både foran og bak kameraet i TV-seriene enn i film, og at mangfold er godt representert i serier som “Ante” (1976), “Fedrelandet” (1991), “Taxi” (2011), “Oslo Zoo” (2018), “Jordbrukerne” (2021), “16-19” (2018- 2021), “Kongen av Gulset” (2019-2020) og “Norsk-ish” (2020-2023). Familiesagaen “De syv søstre” ble den første der en homofil karakter ble spilt av en homofil skuespiller.

– Hvorfor ?

– Jeg tror det blant annet skyldes NRKs sentrale rolle, og at NRK som allmennkringkaster har nedfelt statutter om å representere bredt. De var for eksempel tidlig ute med serier om mangfold, som “Ante” i 1976 og “Fedrelandet” i 1990.

NRK har også gjort mye for å dyrke sjangere for barn og ungdom – fra “Kanutten” via “Brødrene Dal”, “Pelle Parafins Bøljeband” (1980-1986), “Frida” (1989) og “Borgen skole” (1989-1990) til “Jenter” (2013-2018), “Lik meg” (2018-), “Skam” og “Rådebank”.

Nordic noir og norsk absurdisme

Andre viktige kapitler i den norske TV-historien Rustad skal skrive, er programmene som gikk hjem hos «folk flest», som “Fleksnes fataliteter” (1972-2002), “Vestavind” (1994-1995) og “Mot i Brøstet” (1993-1997), utviklingen av en “norsk noir” fra forløperne “Rød Snø” (1985) og “Fox Grønland” (2001-2003) til “gullalderen” på midten av 2010-tallet, med serier som “Øyevitne” (2014), “Det tredje øyet” (2013-2016), “Frikjent” (2015-2016) og “Mammon” (2014-2016). Komediene får en liten gullalder etter 2000, med serier som “Nissene på låven” (2001), “mokumentarer” og parodier der humoren er ekstra pinlig og eller absurd.
– Den særnorske “absurdismen” i humor kommer til kjenne i serier som Hjerte til hjerte (2007), Helt perfekt (2011-2022), Kongen av Gulset, Oslo Zoo (2018) og Magnus (2019), forklarer Rustad.

Rustad vil også se på norske tilfeller av såkalt kvalitets-TV-serier, som “Koselig med Peis” (2011) på TV2 og “Kampen for tilværelsen” (2014-2015) på NRK. De to fremstod kanskje noe “nisjete”, men med “Makta”, som går på NRK for tiden, kan kvalitets-TV endelig ha nådd massene, ifølge Rustad:
– “Makta” er et utrolig interessant tilfelle. Det er masse lek med estetikk og form, og mange formale grep som bryter med det realistiske i måten den er fortalt på. Samtidig som den blander satire og drama på en glimrende måte, sier den kommende forfatteren.

Hun gleder seg til å dykke ned i materialet og se mye TV. Hun håper boka vil gjøre historien om norske TV-serier tilgjengelig for folk flest (pluss mange studenter) – og bidra til å at serien får en mer velfortjent plass i både samfunnsdebatt og visuell kunst.

TV og podkast kontrer militærjuntaens propagandamaskin i Myanmar

En annen tildeling i desember er kr 300 000 til TV-stasjonen Democratic Voice of Burma (DVB) i 2024 samt kr 30 000 til et arrangement i Oslo og Stockholm i 2024 med filmskapere fra Myanmar som lager lager kortfilmer om konflikten i landet.

Den uavhengige mediekanalen Democratic Voice of Burma (DVB) har gått fra å være en radiostasjon til å bli en TV-kanal, og har i dag over 22 millioner seere i Myanmar (tidligere Burma) og resten av verden. Etter militærkuppet 1. februar 2021 har sensur gjort formidlingen og journalistikken vanskelig å lage og dele. Volden har økt i omfang siden militærkuppet for snart tre år siden. Syv DVB-journalister ble fengslet av juntaen etter kuppet. To av dem er stadig fengslet.

Democratic Voice of Burma driver et undergrunnsnettverk av journalister og folk som rapporterer om tilstanden i landet. Nettverket er både i selve Myanmar, i Thailand og Australia, USA, Canada og Norge. I 2024 vil nettverket få et samlet hovedsete i Thailand. Stasjonen skal også lage mer egenprodusert stoff, ikke minst direktesendte debatter, og satse på dokumentarer og på podkast.

– Vi gjør alt vi kan for å opplyse folk i Myanmar, som daglig lider under den militære propagandaen, sier Aye Chan Naing, sjefen for DVB.

Støtten i 2024 går blant annet til nye tekniske innovasjoner for å komme rundt sensuren og bruke kunstig intelligens til å verifisere nyhetsmeldinger, fotografier og videoer. De vil også trene folk i nettverket av bidragsytere på sikkerhet.

– Ettersom journalister jaktes på av juntaen, må DVB være i forkant og innovere smarte verktøy som kan minimere risikoen for journalistene, sier Aye Chan Naing.

Fritt Ord var den første som støttet DVBs prøvesendinger på TV via satellitt, og senere har tyngre aktører fulgt etter med sin støtte.

Første visning av (fem) kortfilmer vil skjer på Vega Scene 15. januar kl 1630.

Israels krig, flukt, fedre, kvinner og det britiske imperiet

Blant mange andre som fikk tildeling i desember, kan også nevnes regissørene Even G. Benestad og August B. Hanssens dokumentar “Tre fedre” om en familie med – tre fedre. Hanne Røislien, religionshistoriker og Midtøsten-ekspert i Forsvaret, arbeider med en bok om hva et Israel i krig ønsker å oppnå. Forfatter Ewa Sapiezynska skriver om “Kvinner som kjemper”. Journalist og kommentator Nazneen Khan Østrem skriver boken “Et liv der solen aldri går ned” om det britiske imperiet. Sosialantropolog og postdoktor Ståle Wig skriver boken “Madelyn. En sann historie om verdens farligste reise” – et nytt tilskudd til migrasjonslitteraturen, med utgangspunkt i en flukt over tretten landegrenser fra Latin-Amerika til USA.

Vil du ha nyheter om våre tildelinger, prosjekter og arrangementer? Abonner på vårt gratis nyhetsbrev.

Her kan du se listen:

Større, ordinære bevilgninger desember 2023 (søknader om mer enn kr 100 000)

Alt Går Bra, manusutvikling av boken “Strandamalerne – Norges mest populære malerier”, kr 75 000

Anders Danielsen Lie, manusutvikling av boken “Var morfar russisk spion?”, kr 100 000

André Møkkelgjerd, manusutvikling av boken “En reise i Afrika – I Negley Farsons fotspor”, kr 100 000

Article 19, “The Power of Our Voices: propelling the freedom of expression movement worldwide”, kr 500 000

Azar Ebrahimi, utvikling av dokumentarfilmen “Mor”, kr 100 000

Beauty and Ugliness in Architecture, konferansen “Beauty and Ugliness in Architecture 2024”, kr 75 000

Bergen internasjonale filmfestival, Cine Latino 2024, kr 75 000

Bodø kunstforening, manusutvikling av “Bodøantologien – Bodøhistorier”, kr 75 000

Chai Khana, Documenting South Caucasus in Transition, kr 150 000

Daisy Sælen Hafstad, utgivelse av boken “Trans (Mine damer og herrer og alt midt imellom – norsk transhistorie )”, kr 50 000

Democratic Voice of Burma (DVB), Democratic Voice of Burma 2024, kr 330 000

Ellen Emilie Henriksen, manusutvikling av boken “I algoritmenes tid: en maktkritikk av digitale teknologier”, kr 75 000

Ewa Sapiezynska, manusutvikling av boken “Kvinner som kjemper”, kr 125 000

Festspillene i Nord-Norge, debattrekken “High Noon” under Festspillene i Nord-Norge, kr 50 000

Fosforflammer AS, teateroppsetningen “Hud mot hud”, kr 75 000

Frilanslivet AS, manusutvikling og utgivelse av “Frilanslivets håndbok” av Christina Skreiberg og Hanna von Bergen, kr 100 000

Frode M. Skog, utvikling av dokumentarserien “Propaganda”, kr 100 000

Gry Cecilie Rustad, manusutvikling av boken “Fra Kanutten til Pørni. Norske TV-serier – en utviklingshistorie”, kr 100 000

Guri G. Oppegård, utstillingen “Tidsvitnene fra nord”, kr 100 000

HAI KU AS, utvikling av dokumentarfilmen “Untitled Svalbard Project”, kr 150 000

Hannah Gitmark, manusutvikling av boken “Arv”, kr 100 000

Hanne Røislien, manusutvikling av boken “Hva er det de vil? Israel i krig”, kr 125 000

Heidi Bøhagen, manusutvikling av boken “La barna være! Et manifest for barndommen”, kr 100 000

Helsehistorisk forum, fire seminarer våren 2024, kr 40 000

Henie Onstad Kunstsenter, bok/katalog tilknyttet utstillingen “Atlanterhavet”, kr 150 000

Herstory AS, utvikling av dokumentarfilm om motstandskvinnen Ingeborg Holm, kr 100 000

Indie Film AS, produksjon av dokumentarfilmen “Tre fedre”, kr 200 000

Indie Film Bergen AS, lansering av dokumentarfilmen “Dropout”, kr 75 000

Integral film, utvikling av dokumentarfilmen “This is not an Apple”, kr 100 000

Jan Arild Snoen, manusutvikling av bok om Trump og fascismen, kr 100 000

Janne Karin Støylen, manusutvikling av boken “Kunsten å komme heim – samtalar med fedre og døtre”, kr 75 000

June Holm, manusutvikling av boken “Hvert 40. sekund” om selvmord, kr 100 000

Kilden kjønnsforskning.no, podkast om kvinnehistorie, kr 150 000

Kirkelig Kulturverksted AS, den interaktive utstillingen “Urett i Guds navn”, kr 100 000

Knut Stene-Johansen, manusutvikling av boken “Motstand og sensibilitet: Det opprørte samfunn”, kr 75 000

Kunsthall Oslo AS, samtaleprogram tilknyttet utstillingen “Lesia Vasylchenko – Chronoscale”, kr 75 000

Lars Fr. H. Svendsen, manusutvikling av boken “Livet – en filosofisk bruksanvisning for unge”, kr 75 000

Litteraturhuset Fredrikstad, programstøtte for 2024, kr 900 000

Litteraturhuset i Skien, Litteraturhuset i Skien våren 2024, kr 100 000

Magnus Braaten og Kenneth Fossheim, manusutvikling av boken “Norges farligste kvinne”, kr 100 000

Maja Mathilde Aarbakke, manusutvikling av boken “Ikke våre barn”, kr 100 000

Marit Figenschou, manusutvikling av “Eldre, jeg? En bok om valg og nye veier”, kr 100 000

Marte Michelet, manusutvikling av boken “Scener fra et farskap”, kr 100 000

Marte Spurkland, manusutvikling av boken “Det er jeg som bestemmer”, kr 100 000

Masahat for Arab Culture in Exile, Masahatfestival for arabisk kunst og kultur 2024, kr 150 000

Moster 2024 AS, utstillingen “Fra maktsamfunn til rettssamfunn – fra Mostratinget til Stortinget”, kr 150 000

Måltrost forlag – Bård Nannestad, litteraturhusarrangementer med Maia Kobabe, kr 30 000

Nazneen Khan Ostrem, manusutvikling av boken “Et liv der solen aldri går ned” om det britiske imperiet, kr 125 000

Norsk barnebokinstitutt, seminaret “Immateriell kulturarv: Joikepoesi, ytringsfrihet og barnelitteratur”, kr 50 000

Nye Finnmark fylkeskommune, Finnlitt – Finnmark internasjonale litteraturfestival 2024, kr 125 000

Nynorsk kultursentrum, musea for skriftkultur, Poesifestivalen 2024, kr 80 000

Oblique Institute AS, “Murmansk / Kirkenes 2” – hybridfilm og installasjon, kr 100 000

Oslo Dokumentarkino, Oslo Dokumentarkino 2024 – “Motstand mot det uunngåelige”, kr 250 000

Oslo internasjonale poesifestival, Oslo internasjonale poesifestival 2024 – 20-årsjubileum, kr 100 000

Paranord Film AS, produksjon av den korte, kreative dokumentarfilmen “In My Hand” om Niillas Somby, kr 100 000

PASG Norge, konferansen “PASG 2024 OSLO – Promoting the child’s best interests”, kr 40 000

Per Flakstad, manusutvikling av tegneserien “Arbeiderbevegelsens historie på null komma svisj”, kr 100 000

Pikene på Broen AS, Barents Spektakel 2024 – Soft Shields, kr 300 000

Pride Art, “Queer ways – pilgrimage to change” – utstilling og sceneprogram til Bodø2024, kr 150 000

Ragnarok Pictures AS, utvikling av dokumentarfilmen “Duty”, kr 75 000

Samtalar i Stovo, “Samtalar i Stovo” 1. halvår 2024, kr 40 000

Sigrid Sollund, manusutvikling av boken “Slik vinner du diskusjonen”, kr 75 000

Siri Gjelsvik og Daniel Getaneh Harland, manusutvikling av boken “Daniel Getaneh Hatland – kunsten å skape tilhørighet”, kr 100 000

Siw Aduvill Pedersen, manusutvikling av boken “Hva skjer med den jeg er glad i? Om nettforgiftning (…)”, kr 100 000

Skjervheimseminaret, Skjervheimseminaret 2024, kr 100 000

Skriften på speilet AS, podkasten “Glasshus – Dødsgøy – Humor i skuddlinjen”, kr 50 000

Steffen Kverneland og Ragnar Hovland, manusutvikling av boken “Nikolai Astrups Jølster”, kr 100 000

Stein Malkenes, Tore Killingland og Jørn Siljeholm, manusutvikling av boken “Har Noreg ei miljørørsle?”, kr 75 000

Stiftelsen Amandusfestivalen, “Amandus YTRING 2024: Grønne drømmer”, kr 90 000

Stiftelsen Bjørnsonfestivalen, arrangementsrekken Litteraturhus i Møre og Romsdal 2024, kr 150 000

Stiftelsen DOK-festivalen, Dok-festivalen 2024, kr 200 000

Stiftelsen Festivalkontoret, Arabiske filmdager 2024, kr 175 000

Stiftelsen Kongsberg Jazzfestival, manusutvikling for scenekunstprosjektet “Så lang tid tar 400 år” om Kongsbergs historie, kr 80 000

Stiftelsen Litteraturhuset i Bergen, program og drift 2024, kr 100 0 000

Stiftelsen Nobels Fredssenter, Nobels Fredsprisutstilling 2023, Narges Mohammadi: «Woman – Life – Freedom», kr 300 000

Stiftelsen Ringsakeroperaen, oppsetning av “PUSH – en opera om flyktninger og tilgivelse”, kr 75 000

Storiestotell Segelcke, utvikling av dokumentarserien “NATT mot DAG” om selvmord, kr 100 000

Stormen bibliotek, ungdomsarrangementet “Hvis du forteller skal jeg lytte”, kr 30 000

Ståle Wig, manusutvikling av boken “Madelyn. En sann historie om verdens farligste reise”, kr 100 000

Ten Thousand Images AS, utvikling av dokumentarfilmen “The Dating Coach”, kr 100 000

Terje Bringedal, fotoprosjektet “Kampen for tilværelsen”, kr 50 000

Terje Schrøder, Great Garlic Girls’ avskjedsforestilling, kr 75 000

Trafo Kunsthall, katalogen “Kunst og rekreasjon”, kr 75 000

Varmere Våtere Villere, Varmere Våtere Villere 2024, kr 150 000

Vega Scene AS, oppsetning av monologen “Kvit, norsk mann”, kr 100 000

Vera-May Berg, manusutvikling av bok om norsk-jødiske Beile A. Hess, kr 100 000

Von Mørner AS, produksjon av kortdokumentarfilmen “Fairy Tale Ukraina”, kr 100 000

Vårscenefest – Tromsø scenekunstfestival, Vårscenefest 2024 – samtaleserie, kr 80 000

World Expression Forum AS, World Expression Forum Kongress 2024, kr 300 000

Øystein Lie, manusutvikling av boken “De nye fattige – en fortelling om sprekkene i den norske modellen (…)”, kr 75 000