På slutten av 1800-tallet valgte Tuvas grandtante Ragnhild et tradisjonelt liv med eneansvar for en gård og omsorg for en syk bror. Søsteren, derimot, Tuvas oldemor, reiste ut av bygda og tok utdanning – helt uvanlig for sin samtid.

Den ene valgte å bli, den andre å dra.

– Jeg prøvde å synse litt rundt valgene Ragnhild tok i sitt liv. Hun fikk blant annet tidlig mye ansvar, fortalte Tuva til Avisa Valdres i juni.

Juryen skriver i begrunnelsen for førstepremien i 2024 at de har latt seg «imponere over det grundige, nyanserte og reflekterte bildet av Ragnhilds valg og liv og det gode språket. Dette er meget solid og engasjerende historieformidling!».

En person i familien

Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen tid?

I Historiekonkurransen «Min familie i historien» studerer ungdommer nettopp dette. Konkurransen er åpen for alle elever i ungdomsskole og videgående, og de fleste bidragene kommer fra historie-elever som løser oppgaven som del av undervisningen.

– Deltagerne tar utgangspunkt i sin egen familie eller en person som står dem nær. Så lager de en fortelling – en tekst, nettside, podkast eller film.

De skal beskrive noe som har skjedd, men også forsøke å forklare hvorfor,

forklarer universitetslektor i historie Karsten Korbøl. Korbøl er ansvarlig for Historiekonkurransen.

Fant pompøse kjærlighetsbrev
– Jeg meldte meg egentlig bare på fordi alle andre i klassen gjorde det. Med det virket spennende få noen utenfra til å lese over teksten din, sier hun.

Hun sier hun valgte problemstillingen og tema sitt fordi hun var fascinert av forskjellen på valgene til sin oldemor og hennes søster Ragnhild.

–Jeg hadde kildemateriale og kunnskap om farssida mi i familien, ikke minst fra slektningen min, Anne-Berit. Hun er min menneskelige primærkilde. Vi pratet masse. Så gravde jeg meg godt ned i lesestoff før jeg begynte å skrive. Vi fikk oppgaven i september og leverte den i mars, men jeg jobba konkret fra januar til mars. Det ble ganske mye jobb!

– Fant du noe uventet?

– Jeg kom over en del gamle kjærlighetsbrev. Det syntes jeg var veldig spennende, for jeg visste ikke noe om dem. De var fra en mann som var veldig forelska i Ragnhild. Den gangen brukte de veldig store ord når de snakket om følelser. Jeg husker det første kjærlighetsbrevet. Det åpnet med “elskede pike”.

Jeg føler kanskje han var litt mer pompøs i ordbruken enn vi ville vært i dag!

Ventet overhodet ikke å vinne

Tuva hadde overhodet ikke ventet å vinne. Tvert imot.

– Da historielæreren vår kom inn med kake og blomster, trodde jeg at han skulle slutte!

Særlig når kontaktlæreren også kom inn. Selv da han leste juryens begrunnelse, skjønte jeg ikke at det var meg! Det var veldig overraskende – men gøy, sier Tuva.

– Jeg har lært utrolig mye av å jobbe med denne oppgaven. Jeg har aldri hatt en oppgave som har vart i et halvt år. Jeg har lært mye om egen familie, og det har vært fint å komme så tett på personer som før bare var navn.

Og så har vi lært mye om bruk av kilder og kildekritikk og hvor mye som kan ligge i gode historiske kilder.

Følte hun oppdaget skjult historie

Liv Conradi Andersen fra Kråkerøy fikk en delt tredjeplass for sin fortelling om sin samiske bestemor Marit Elvira Lille Laksemo, som ble født i august 1944 i Karasjok, den vinteren tyskerne brant Finnmark til grunnen. Da mistet hun hjemmet sitt. Deretter fulgte fornorskningspolitikken. Der mistet hun språket. Derav tittelen på oppgaven, som starter slik:

Karasjok i august 1951. «En liten jente står på gårdsplassen med samekofte og en liten sekk på ryggen. En tåre triller ned kinnet. Syvåringen er same. Nå skal hun flytte på internatskole, borte fra foreldrene».

– Det var spennende å få vite mer om min families historie og min avdøde bestemor. Og jeg syns det var gøy å skrive historien, fordi det er veldig gøy å skrive – og å få vite litt mer om den norske historien. Ikke bare ting som veldig mange vet om, men ting som er litt mer skjult.

Det er mye ting nordmenn ikke snakker så mye om. Som for eksempel disse historiene om samebefolkningen og hvordan det rammet dem. Jeg visste nesten ingenting om dem, for vi har ikke lært om det på skolen, sier Andersen.

Her kan du høre henne fortelle om oppgaven

Juryen sier prisvinnerens fortelling handler om to dramatiske hendelser, og er en historie som går kraftig inn på forfatteren. Som hun sier: «Norge er ikke alltid det beste landet å bo i.»

– Vi berømmer gode fortellergrep og at mikro- og makrohistorien forenes og belyser hverandre. Dette er en solid undersøkelse som har personlig betydning for prisvinneren, konkluderer juryen.

Mange kilder og den lille og den store historien

– Det gjelder å ha en tydelig problemstilling og veve inn både mikro- og makroperspektiver, finne flere kilder og reflektere over nytten av kildene og hva man kan lære av historien, forklarer Karsten Korbøl i Historiekonkurransen.

– Spesielt er det viktig å plassere sin egen familie inn i en større sammenheng.

Har prisvinnerne noen råd til neste års elever?

–Begynn tidlig!