Frie stemmer – Ytringsfrihet gjorde Panama Papers mulig

18. august 2024

Gerard Ryle, en irsk-australsk gravejournalist og direktør for International Consortium of Investigative Journalists, har ledet prosjekter som har ført til at fire statsministere har måttet gå av. Han ledet de største journalistsamarbeidene i verden: Offshore Leaks, Panama Papers, Paradise Papers, Implant Files, FinCEN Files og Pandora Papers. De bygger alle på prinsippene i ytringsfriheten, sier han.

Vennligst fortell oss om en spesifikk situasjon fra ditt eget liv der ytringsfrihet var viktig for deg.

Etter å ha jobbet som journalist i Irland og Australia, hvor lovene om journalistisk frihet er overraskende begrensede, var jeg heldig å få muligheten til å jobbe i USA da jeg i 2011 tok over ledelsen av International Consortium of Investigative Journalists. Den konstitusjonelle beskyttelsen for ytringsfrihet i USA tillot meg å igangsette og lede det som skulle bli de seks største journalistiske samarbeidene i historien – Offshore Leaks, Panama Papers, Paradise Papers, Implant Files, FinCEN Files, og Pandora Papers-undersøkelsene.

Ved å samarbeide med hundrevis av kolleger rundt om i verden, inkludert kolleger fra Norge og med finansiell støtte fra organisasjoner som Fritt Ord, bidro vi til fallet av fire verdensledere – statsministrene i Pakistan, Island, Malta og Tsjekkia – og utløste regjeringsundersøkelser og lovreformer i mer enn 70 land. Mange mennesker ble fengslet som et resultat av disse rapportene, og de førte til offisielle undersøkelser i dusinvis av land.

Vi bidro også til å endre måten gravejournalistikk noen ganger kan utføres på. I stedet for å konkurrere med hverandre, hjalp vi hverandre.

Hva vil du si er styrkene ved ytringsfriheten i Norge i dag?

Det er en grunn til at vi fant så få norske navn i de store datalekkasjene som lå til grunn for noen av prosjektene våre de siste 13 årene. Noen opplysninger som er hemmelige i andre land, er lett tilgjengelige i Norge. Jeg mener at hemmelighold gir rom for urett. Å eliminere det fra vårt finansielle system ville tjene allmennhetens beste.

Hva er de største hindrene for ytringsfrihet internasjonalt?

Journalister i noen land møter hindringer som vi i velstående, relativt åpne demokratiske land knapt kan forestille oss. Injurielover brukes for å undertrykke gravejournalistikk. Frivillige søksmål er et foretrukket våpen for de rike og mektige, samt de korrupte. I noen land risikerer journalister også livet bare ved å publisere visse opplysninger. Jeg mener at samarbeid er en måte å redusere både disse risikoene på, og å få ut informasjon som er av offentlig interesse.

Hvilken kamp for ytringsfrihet vil du si er delvis glemt i dag?

Jeg mener at forskjellene i injurielovene i forskjellige land – selv innenfor Europa – er noe som ofte blir glemt. Dager hvor folk kan “libel shoppe” eksisterer fortsatt. De kan velge landet de vil saksøke fra, selv om publikasjonen ikke var ment å bli laget fra det landet.

Nyheter

Ny fellow til Oxford – hvordan journalister intervjuer «monstre og ofre»

14. oktober 2025

VG-journalist Håkon F. Høydal er tildelt Fritt Ords journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford våren 2026.

Temaet hans er hva journalister kan lære av ny traumeforskning når de skal intervjue både «monstre og ofre» i krim- og overgrepssaker.

Stiftelsen Fritt Ord med nye satsinger

14. oktober 2025
Fritt Ord gjennomfører omorganisering og setter i gang nye satsinger.
Kjersti Thorbjørnsrud, Dag Wollebæk og Audun Fladmoe.

– Skal forske på ytringsfrihet

6. oktober 2025

Nordmenns holdning til ytringsfriheten i Norge skal kartlegges igjen i år. En ny befolkningsundersøkelse i Fritt Ords monitorprosjekt starter høsten 2025, i samarbeid med Institutt for Samfunnsforskning. Tidligere undersøkelser ble gjort i 2013, 2017 og 2020.
– Ved forrige kartlegging for fem år siden så vi en økende polarisering i holdningen til ytringsfrihet mellom menn og kvinner og høyre- og venstresidevelgere. Vi er veldig spent på hvordan dette har utviklet seg, forteller forsker og prosjektleder Kjersti Thorbjørnsrud. Siden da har verden vært preget av krig, KI, TikTok og en helt ny type ytringsfrihetssituasjon globalt.

Beredskap i en våpenby

5. oktober 2025

Folkebiblioteket i “våpenbyen” Kongsberg er blant dem som fikk støtte i Fritt Ords biblioteksutlysning «Litterær beredskap».
– I en krigslignende situasjon kan Kongsberg bli et viktig strategisk mål for en fiende, sier biblioteksjef Oda Cornelia Knudsen. Det er utgangspunktet for en serie debattmøter om bøker om krig, fred og beredskap.

Til sammen 37 av 117 bibliotek som søkte, får støtte til bokbaserte diskusjoner om beredskap.