Frie stemmer – Ytringsfrihet gjorde Panama Papers mulig

18. august 2024

Gerard Ryle, en irsk-australsk gravejournalist og direktør for International Consortium of Investigative Journalists, har ledet prosjekter som har ført til at fire statsministere har måttet gå av. Han ledet de største journalistsamarbeidene i verden: Offshore Leaks, Panama Papers, Paradise Papers, Implant Files, FinCEN Files og Pandora Papers. De bygger alle på prinsippene i ytringsfriheten, sier han.

Vennligst fortell oss om en spesifikk situasjon fra ditt eget liv der ytringsfrihet var viktig for deg.

Etter å ha jobbet som journalist i Irland og Australia, hvor lovene om journalistisk frihet er overraskende begrensede, var jeg heldig å få muligheten til å jobbe i USA da jeg i 2011 tok over ledelsen av International Consortium of Investigative Journalists. Den konstitusjonelle beskyttelsen for ytringsfrihet i USA tillot meg å igangsette og lede det som skulle bli de seks største journalistiske samarbeidene i historien – Offshore Leaks, Panama Papers, Paradise Papers, Implant Files, FinCEN Files, og Pandora Papers-undersøkelsene.

Ved å samarbeide med hundrevis av kolleger rundt om i verden, inkludert kolleger fra Norge og med finansiell støtte fra organisasjoner som Fritt Ord, bidro vi til fallet av fire verdensledere – statsministrene i Pakistan, Island, Malta og Tsjekkia – og utløste regjeringsundersøkelser og lovreformer i mer enn 70 land. Mange mennesker ble fengslet som et resultat av disse rapportene, og de førte til offisielle undersøkelser i dusinvis av land.

Vi bidro også til å endre måten gravejournalistikk noen ganger kan utføres på. I stedet for å konkurrere med hverandre, hjalp vi hverandre.

Hva vil du si er styrkene ved ytringsfriheten i Norge i dag?

Det er en grunn til at vi fant så få norske navn i de store datalekkasjene som lå til grunn for noen av prosjektene våre de siste 13 årene. Noen opplysninger som er hemmelige i andre land, er lett tilgjengelige i Norge. Jeg mener at hemmelighold gir rom for urett. Å eliminere det fra vårt finansielle system ville tjene allmennhetens beste.

Hva er de største hindrene for ytringsfrihet internasjonalt?

Journalister i noen land møter hindringer som vi i velstående, relativt åpne demokratiske land knapt kan forestille oss. Injurielover brukes for å undertrykke gravejournalistikk. Frivillige søksmål er et foretrukket våpen for de rike og mektige, samt de korrupte. I noen land risikerer journalister også livet bare ved å publisere visse opplysninger. Jeg mener at samarbeid er en måte å redusere både disse risikoene på, og å få ut informasjon som er av offentlig interesse.

Hvilken kamp for ytringsfrihet vil du si er delvis glemt i dag?

Jeg mener at forskjellene i injurielovene i forskjellige land – selv innenfor Europa – er noe som ofte blir glemt. Dager hvor folk kan “libel shoppe” eksisterer fortsatt. De kan velge landet de vil saksøke fra, selv om publikasjonen ikke var ment å bli laget fra det landet.

Nyheter

Frist 22. mai: Tett på kildene - utlysning til skolebibliotek på videregående skole 2026

7. april 2026

Fritt Ord lyser ut midler til skolebibliotek ved videregående skoler. Skolebiblioteket kan søke kroner 50 000 i økonomisk støtte til pedagogiske opplegg. Søknadsfrist er 22. mai 2026 og tilskuddet går til prosjekter som gjennomføres i skoleåret 2026/2027.

Gutt ser på øgle.

Disse får kritikerstipend 2026-2027

12. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord har delt ut sine tolv årlige kritikerstipender for 2026-2027. Stipendene skal resultere i løpende kritikk i perioden august 2026 til august 2027, og er på 250 000 kroner hver. Stipendene er tilsammen på tre millioner kroner.

Blant dem som får stipend er Heidi Bøhagen i Bergens Tidende. Hun skal bruke stipendet til podkastkritikk og å anmelde formater som faller litt mellom de tradisjonelle.

Spillkritiker Håkon Hoffart vil anmelde dataspill som mer enn bare forbrukerguider og bytte ut spørsmålet «Er dette spillet verdt tiden min?» med «Hva kan denne spillopplevelsen fortelle oss om vår samtid?»

Historiker Hilde Henriksen Waage mottar Fritt Ords Pris 2026 av Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell 7. mai i Operaen i Oslo

Prisvinner Hilde Henriksen Waage – De store mediene i Norge spilte på lag med makta

7. mai 2026

– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.

Hun fikk prisen for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

– Vi deler ikke ut pris for å eie sannheten, men for å søke den, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i sin tale “Fra heks til helt”.

Les og se talene her.

Reisebrev fra selvgod, elitistisk og privilegert liten universitetsby – mitt halvår i Oxford

6. mai 2026

Kan man finne et mer motsetningsfylt sted å være mens verden (nok en gang) går av hengslene, enn i Oxford? Denne selvgode, elitistiske, privilegerte lille universitetsbyen en time vest for London føles som helt feil sted å være for en journalist mens statsledere roper til hverandre med raketter – og samtidig kanskje det stedet hvor man finner hodene som best kan sette hva som skjer i perspektiv.

VG-journalist Håkon Høydal skriver uformelt reisebrev fra sitt opphold som halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford.