255 bidrag til Fritt Ord-konkurransen for videregående skole

6. mars 2018

1. mars var det frist for å levere bidrag til Fritt Ord-konkurransen for videregående skole. Temaet for årets konkurranse har vært «propaganda», og deltakerne har kunnet bidra med ulike typer sjangre: lyd-, video- og nettproduksjon, essay eller kronikk.

Aldri før har vi fått inn så mange bidrag til konkurransen. 300 deltakere står bak 255 innsendte bidrag. 60 av dem er medieproduksjoner i form av dokumentarfilmer, lydproduksjoner, tegneserier, plakater og fotografier og annet. Av tekstene er det artikler, essay og kronikker sjangre som går igjen, men også dikt og noveller er levert.

Årets oppgave gikk ut på å beskrive et eller flere tilfeller av propaganda. Elevene ble oppfordret til å være konkrete, og ta utgangspunkt i forhold i lokalsamfunnet, i Norge eller i verden – i nåtid eller i historien. Hva skal til for at noe kan kalles propaganda? Mange av bidragene handler om de store ideologiene på 1900-tallet, Nord-Korea, Trump og fake news, men temaer som kroppspress, reklame og påvirkning i vestlige demokratier blir også analysert og drøftet.

Det ligger arbeid og anstrengelser i hvert eneste bidrag, og Fritt Ord vil takke alle som har sendt inn prosjektene sine. Vi ser frem til å sette i gang med å vurdere og juryere bidragene. I år kåres beste tekst og beste medieproduksjon, og hver av vinnerne vil motta et stipend på kr 20 000. I tillegg består premien av en studietur til Strasbourg, der prisvinnerne besøker Europarådet, Menneskerettsdomstolen og EU-parlamentet.

Juryen i år består av Jostein Saxegaard, Amal Aden, Lene Julsen, Lars Laird Iversen og tidligere vinner Iver Jensen. Deltakerne vil få beskjed om utfallet av juryeringen i løpet av mars.

Nyheter

Lyra Valentina Hope, Qianbao Tu, Daniil Zorin og Selma Bratberg.

Krig, sensur og algoritmer – masterstipender 2026

7. august 2026

Kan man ytre seg fritt når man ikke engang har språk til å fortelle sin egen historie? Det spør Qianbao Tu i dokumentarfilm om kinesiske industriarbeidere. Daniil Zorin bruker animasjon for å gi en russisk krigssoldat en stemme. Selma Bratberg undersøker studentaktivister i Zimbabwe i motstand mot autokratisering og Lyra Valentina Hope avdekker hvordan høyreekstreme ideologier spres til unge menn gjennom tilsynelatende ufarlig innhold på TikTok.

Les om prosjektene som har fått masterstipend høsten 2026.

Gard Steiro, Xueqi Pang, Tellef Raabe, Ammal Ahmed Haj Mohamed, Guro Lindebjerg , Eivind Ljøstad, Janne Johannessen og Kjersti Sortland.

Fritt Ord på Arendalsuka: Mediene i KI – og Hvem slipper til i media

2. juli 2026

Fritt Ord er på Arendalsuka i august: Hvilke stemmer slipper til i mediene? Og hvordan endrer kunstig intelligens journalistikken? Mandag 10. august tar Fritt Ord disse to debattene til Bystyresalen i Arendal med to samtaler om medienes fremtid:
Kl. 14.30: «Hvem kommer til orde i norske medier?»
Kl. 16.30: «KI og veien videre for mediene»
Med VGs Gard Steiro og Xueqi Pang, Stavanger Aftenblads Kjersti Sortland, DNs Janne Johannessen, Fædrelandsvennens Eivind Ljøstad og Retrievers Guro Lindebjerg samt Fritt Ords Tellef Raabe, Ammal Ahmed Haj Mohamed og Joakim Lie.

Se debattene i opptak her

Fritt Ords journaliststipend i Oxford – The Fritt Ord Journalism Fellowship 2027

1. juli 2026

Stiftelsen Fritt Ord lyser ut et halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford, England, med studiestart i januar 2027.

Søknadsfristen for studieoppholdet som starter januar 2027, er 1. september 2026, kl 12.00 (på dagtid).

Les om prosjektene til tidligere fellower.

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

17. juni 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?