Dekolonisering, eksil og mediesamarbeid på tvers av landegrenser   

14. februar 2023

Journalister, forfattere, filmskapere, kunstnere og kulturkritikere fra blant annet Ukraina, Russland, Kazakhstan, Armenia, Iran, Irak, Tyrkia og Estland diskuterte dekolonisering, livet i eksil og mediesamarbeid på tvers av krigens skillelinjer i Fritt Ords lokaler. 

Krigen i Ukraina har intensivert mange debatter som har pågått lenge. Under arrangementet  War, Memory, Identity: A Global Dialogue i Fritt Ords lokaler 6. desember 2022 dykket ulike panel inn i problemstillinger rundt blant annet eksil, dekolonisering, minner, dokumentasjon og historie, og hvordan både forfattere, filmskapere, journalister og andre kan formidle fortellinger – både nå og siden. Møtet ble holdt i regi av Fritt Ord og Open Society Foundations. 
 
Dekolonisering etter russisk imperium
I et av panelene diskuterte den armenske fotografen Nazik Armenakyan, den kasakhstanske kulturarbeideren Saule Mamayeva og den estiske kunstneren Kristina Norman den russiske kulturelle innflytelsen i Russlands naboland. De diskuterte blant annet om man kan snakke om post-kolonialisme og dekolonisering etter Sovjetunionen og det russiske imperiet. Panelleder Inna Sangadzhieva fra Helsingforskomiteen mener det. 
– Mange sier Sovjetunionen ble oppløst uten blodbad, men det er ikke helt sant. Oppløsningen av Sovjet skjer nå, sier hun. 
– Frihet er demokrati og når imperiets idealer slår sprekker, som de nå har gjort i Ukraina, er det også slutten på det imperiet, ideologisk.  

Kristina Norman fra Estland snakket om forholdet til historien.

 
Statue-debatt i øst
Kristina Norman snakket om viktigheten av å ta vare på historie, også den man ikke liker. Estland har som kjent flyttet seg veldig langt vekk fra sin russiske og sovjetiske fortid etter løsrivelsen fra Sovjet i 1991, men mange innbyggere snakker ennå russisk. 
– Det er så lett å mobilisere folk ved å mane frem et fiendebilde, men det verste vi kan gjøre i en hybridkrig er å støte fra oss den delen av befolkingen som er minst integrert, sa hun, og siktet til russisktalende i både Estland og de andre baltiske landene. 
Norman mente det var lite sensitivt å fjerne for mange sovjetiske monumenter for raskt. Den ukrainske, russisktalende regissøren Vitaliy Mansky, som bor i Latvia, mente derimot det var positivt og integrerende å rive monumenter. 
– Russlands president Putin forsøker å skrive den historien han lærte som KGB-agent, la han til. 
 

Karrar Al-Azzawi fra Irak, snakket om eksil.

Langvarige eksil
Armenakyan og Mamayeva fortalte om den pågående strømmen av russiske journalister og forfattere som nå flytter til Kaukasus og Sentral-Asia på grunn av innstrammingene i Russland – og den voldsomme effekten det får på kulturlivet i landene som huser dem. 
– Russere i eksil er overrasket over hvor stor ytringsfriheten er i Kasakhstan. Vi ligger jo på et veldig lagt nivå, så det sier litt om hvordan forholdene er i Russland nå, sa Mamayeva. 
I et annet panel diskuterte tyrkiske Erden Kosova, iranske Amina Maher, afghanske Shahrbanoo Sadat og irakiske Karrar Al-Azzawi hvordan de på ulike måter lever i langvarige eksil fra sine hjemland, og hvordan den nye diasporaen som flyter ut av Ukraina, Belarus og Russland kan lære av deres erfaring. De påpekte også at eksil på grunn av konflikt ofte varer mye lenger enn man først ser for seg. 

Anna Filimonova lager podkasten «Kavatsjaj» sammen Aleksej Ponomarev.

 
Nye måter å rapporterer krigen på
Et tredje panel diskuterte måten nye – og tradisjonelle – medier samarbeider på for å rapportere om krigen i Ukraina. 
– Vi kan ikke stole på informasjonen fra russiske myndigheter, sa Aleksandr Polivanov i den russiskspråklige faktasjekkertjenesten Helpdesk Media. 
Polivanov og Helpdesk Media er en av mange organisasjoner og redaksjoner som nå driver opplysningsarbeid om krigen i Ukraina, på russisk, men med baser utenfor Russland og statlig russisk sensur. 
I panelet satt også PBS News Hour-journalist Simon Ostrovsky, som dekker Ukraina, Seva Boyko og Oleg Antonenko fra podkasten «What happened?», og Anna Filimonova og Aleksej Ponomarev i podkasten «Kavatsjaj». «Kavatsjaj» er nyetablert, og medarbeiderne ble intervjuet om sitt samarbeid over grensene av VG
«What happened?» har drevet podkasten siden 2014, men det var i mars og april 2022 at lyttertallet steg veldig raskt. Mange av kildene deres har selv ukrainsk som språk, men lar seg likevel intervjue på russisk, fordi de vil at russiske lyttere selv skal høre og forstå hva som skjer inne i Ukraina nå. Filimonova frykter at uklarhet om fakta i seg selv blir et mål for russisk propaganda. 
– Målet er å få lytterne til å føle at «kanskje alle sider lyver», slik at de til slutt ikke stoler på noe av det de hører om krigen, sa hun. 
Derfor er faktabasert fortelling viktig. 

Aleksandr Polivanov i den russiskspråklige faktasjekkertjenesten Helpdesk Media stoler ikke på informasjonen fra russiske myndigheter.

 

Nyheter

Rune Halseth, Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen

Fritt Ords Honnør til Foreningen for Nav-skandalens ofre og Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen

10. juni 2026

Foreningen for Nav-skandalens ofre ved styreleder Rune Halseth og jussprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen tildeles Fritt Ords Honnør for å kreve offentlighet og åpenhet i en sak der myndighetene har gjort feil som har gått utover mange menneskers rettssikkerhet.

Bruksmønstre for digitale nyheter

Utenfor stormen: Lansering av Reuters Digital News Report 2026

2. juni 2026

Stiftelsen Fritt Ord, Universitetet i Bergen og Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford inviterer til frokostseminar tirsdag 16. juni 2026 kl. 08:30–10:00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Arrangementet presenterer Reuters Digital News Report 2026 – verdens største og viktigste medieundersøkelse – som lanseres internasjonalt natt til 16. juni.

Bøker.

Utlysning: Tilskudd til litteraturformidling i folkebibliotekene, 2026-2027

29. mai 2026

Fritt Ord lyser ut tilskudd à kr 60 000 til lese- og formidlingsprosjekter i norske folkebibliotek. Utlysning er tematisk åpen, og vi ser etter prosjekter som griper fatt i samfunnsaktuelle problemstillinger og litteratur som tematiserer tiden vi lever i.

Kjersti Thorbjørnsrud, Audun Fladmoe, Dag Wollebæk, Ella Hegna Eggen

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

28. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?