Frie stemmer – Alle skal få dele meningene sine, men skal alle meninger veie likt?

2. juli 2024

Ayesha Wolasmal, bistandsarbeider og forfatter, ser med stor bekymring på at ytringsfriheten kan brukes til å sette ulike grupper opp mot hverandre.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?

I møte med Taliban er det naturlig med selvsensur, rett og slett for å komme til enighet rundt betente temaer. Under et lukket møte med humanitære aktører og lokale Taliban-ledere fikk jeg muligheten til å snakke til en forsamling bestående av bare menn. Kvinnelige ansatte var for lengst sendt hjem etter arbeidsforbudet fra den øverste Taliban-lederen. Jeg ble vist bort til talerstolen. Åpningsreplikken min var “Kjære søstre og brødre, jeg mener brødre, søstrene er jo bortvist og verken her eller en del av landets fremtid”. Der og da ble det veldig viktig for meg å påpeke det absurde fraværet av kvinner. At jeg som kvinne fikk stå bak talerstolen medførte et større ansvar. Å gi en stemme til de som ble fratatt sin.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Det er et stort meningsmangfold i Norge. De aller fleste slipper til med meningene sine. Mediene er tilgjengelig for de som ønsker. Ingen opplever at meningene deres kan føre til politisk forfølgelse og fengselsstraffer. Norge er det tryggeste landet for journalister, sivilsamfunn og politiske aktivister.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Selv om folk flest har friheten til å mene og ytre seg i Norge opplever jeg at fremveksten av sosiale medier bidrar til ekkokammer og fremveksten av falske nyheter og konspirasjonsteorier. Jeg ser også med stor bekymring på at ytringsfriheten i noen tilfeller kan bli brukt til å sette ulike grupper opp mot hverandre. Alle skal få dele meningene sine, men skal alle meninger veie likt? Takhøyden er stort sett stor, men dersom man bryter med det etablerte synet på betente temaer som klima, utenrikspolitikk, religion og innvandring kan det føre til både en ubevisst og bevisst knebling av meningsmotstandere.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Målrettede angrep på journalister i verden krever mer søkelys, solidaritet og mobilisering. Uten uavhengig journalistikk er vi så godt som blinde. Angrepene på journalister i Gaza er et eksempel på en uttalt strategi som har som mål å ramme sannhetsvitnene på bakken når behovet for pressedekning og rapportering er viktigere enn noensinne.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort mer av fremover?

I Norge er mediene altfor konsensusorienterte i utenrikspolitiske spørsmål. Jeg ser gjerne at Fritt Ord prioriterer prosjekter som går mer i dybden på våre utenrikspolitiske valg og hva disse valgene fører til globalt. Norge gjør mye bra i verden og politikere er ofte først ute med å dele gladnyhetene. Men pressedekningen bør ikke stanse der. Vi må ha mer kritisk utenriksjournalistikk der flere sider av en sak blir nøye ettergått. Jeg håper også at Fritt Ord støtter prosjekter for utviklingen og utvidelsen av politisk satire som sjanger i Norge.

Foto av Wolasmal: Sturlason

Nyheter

Ny fellow til Oxford – hvordan journalister intervjuer «monstre og ofre»

14. oktober 2025

VG-journalist Håkon F. Høydal er tildelt Fritt Ords journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford våren 2026.

Temaet hans er hva journalister kan lære av ny traumeforskning når de skal intervjue både «monstre og ofre» i krim- og overgrepssaker.

Stiftelsen Fritt Ord med nye satsinger

14. oktober 2025
Fritt Ord gjennomfører omorganisering og setter i gang nye satsinger.
Kjersti Thorbjørnsrud, Dag Wollebæk og Audun Fladmoe.

– Skal forske på ytringsfrihet

6. oktober 2025

Nordmenns holdning til ytringsfriheten i Norge skal kartlegges igjen i år. En ny befolkningsundersøkelse i Fritt Ords monitorprosjekt starter høsten 2025, i samarbeid med Institutt for Samfunnsforskning. Tidligere undersøkelser ble gjort i 2013, 2017 og 2020.
– Ved forrige kartlegging for fem år siden så vi en økende polarisering i holdningen til ytringsfrihet mellom menn og kvinner og høyre- og venstresidevelgere. Vi er veldig spent på hvordan dette har utviklet seg, forteller forsker og prosjektleder Kjersti Thorbjørnsrud. Siden da har verden vært preget av krig, KI, TikTok og en helt ny type ytringsfrihetssituasjon globalt.

Beredskap i en våpenby

5. oktober 2025

Folkebiblioteket i “våpenbyen” Kongsberg er blant dem som fikk støtte i Fritt Ords biblioteksutlysning «Litterær beredskap».
– I en krigslignende situasjon kan Kongsberg bli et viktig strategisk mål for en fiende, sier biblioteksjef Oda Cornelia Knudsen. Det er utgangspunktet for en serie debattmøter om bøker om krig, fred og beredskap.

Til sammen 37 av 117 bibliotek som søkte, får støtte til bokbaserte diskusjoner om beredskap.