Frie stemmer – Alle skal få dele meningene sine, men skal alle meninger veie likt?

2. juli 2024

Ayesha Wolasmal, bistandsarbeider og forfatter, ser med stor bekymring på at ytringsfriheten kan brukes til å sette ulike grupper opp mot hverandre.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?

I møte med Taliban er det naturlig med selvsensur, rett og slett for å komme til enighet rundt betente temaer. Under et lukket møte med humanitære aktører og lokale Taliban-ledere fikk jeg muligheten til å snakke til en forsamling bestående av bare menn. Kvinnelige ansatte var for lengst sendt hjem etter arbeidsforbudet fra den øverste Taliban-lederen. Jeg ble vist bort til talerstolen. Åpningsreplikken min var “Kjære søstre og brødre, jeg mener brødre, søstrene er jo bortvist og verken her eller en del av landets fremtid”. Der og da ble det veldig viktig for meg å påpeke det absurde fraværet av kvinner. At jeg som kvinne fikk stå bak talerstolen medførte et større ansvar. Å gi en stemme til de som ble fratatt sin.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Det er et stort meningsmangfold i Norge. De aller fleste slipper til med meningene sine. Mediene er tilgjengelig for de som ønsker. Ingen opplever at meningene deres kan føre til politisk forfølgelse og fengselsstraffer. Norge er det tryggeste landet for journalister, sivilsamfunn og politiske aktivister.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Selv om folk flest har friheten til å mene og ytre seg i Norge opplever jeg at fremveksten av sosiale medier bidrar til ekkokammer og fremveksten av falske nyheter og konspirasjonsteorier. Jeg ser også med stor bekymring på at ytringsfriheten i noen tilfeller kan bli brukt til å sette ulike grupper opp mot hverandre. Alle skal få dele meningene sine, men skal alle meninger veie likt? Takhøyden er stort sett stor, men dersom man bryter med det etablerte synet på betente temaer som klima, utenrikspolitikk, religion og innvandring kan det føre til både en ubevisst og bevisst knebling av meningsmotstandere.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Målrettede angrep på journalister i verden krever mer søkelys, solidaritet og mobilisering. Uten uavhengig journalistikk er vi så godt som blinde. Angrepene på journalister i Gaza er et eksempel på en uttalt strategi som har som mål å ramme sannhetsvitnene på bakken når behovet for pressedekning og rapportering er viktigere enn noensinne.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort mer av fremover?

I Norge er mediene altfor konsensusorienterte i utenrikspolitiske spørsmål. Jeg ser gjerne at Fritt Ord prioriterer prosjekter som går mer i dybden på våre utenrikspolitiske valg og hva disse valgene fører til globalt. Norge gjør mye bra i verden og politikere er ofte først ute med å dele gladnyhetene. Men pressedekningen bør ikke stanse der. Vi må ha mer kritisk utenriksjournalistikk der flere sider av en sak blir nøye ettergått. Jeg håper også at Fritt Ord støtter prosjekter for utviklingen og utvidelsen av politisk satire som sjanger i Norge.

Foto av Wolasmal: Sturlason

Nyheter

Bildetekst:
Øverst fra venstre: Mahmood Amiry-Moghaddam, Pardis Shafafi, Banafsheh Ranji, Sarah Gaulin, Milica Javdan, Amdan Aso Aziz og Ingerid Salvesen.

Iran 2026 – Diaspora, ytringsfrihet og kamp mot diktaturet

1. oktober 2026

Fritt Ord og Oslo Dokumentarkino inviterer til debatt om Iran tirsdag 6. oktober 2026 kl. 18.00–19.30 på Vega Scene, Salongen, Oslo

I 2022 sto opposisjonen mot regimet i Iran samlet i protestene mot diktaturet og mot drap på demonstranter. Fire år senere er de splittet.

Hva har skjedd og hva ønsker de forskjellige delene av opposisjonen at en framtidig iransk stat skal være?

Hånd med mobil

Lansering: KI og veien videre for mediene

15. september 2026

Fritt Ord lanserer papirutgave av antologien “Kunstig intelligens og veien videre for mediene” torsdag 8. oktober kl. 13.30-16.00

Mykhailo Tkach, Andrei Aliaksandrau, Arevhat Sahakyan (Factor TV), Nino Bakradze (iFact), og Lola Tagaeva (Verstka).

Utdeling av Free Media Awards for 2026

29. september 2026

Årets vinnere av Free Media Awards fra Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius tok imot prisene i Toppsalen på Munch-museet i Oslo 29. september 2026.
Den belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau kom direkte til Oslo etter å ha sittet over fem år i fengsel for sitt virke. Han dedikerte prisen til fengslede journalister og redaktører i Belarus og brukte Liverpool-lagets refereng: “You’ll never walk alone”.

Mykhailo Tkach leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda som avdekker korrupsjon, også i et Ukraina som kjemper en eksistensiell krig mot Russland.
– Jeg er siktet i minst tretten saker knyttet til jobben min. Jeg har blitt truet. Teamet mitt har blitt truet. Og hva er svaret vårt? Å fortsette å grave. Å tie beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikk.

Karpe taler

Karpes tale ved utdeling av Fritt Ords Honnør til Karpe

14. september 2026

– Som duo i snart 27 år, har vi fått lov til å skrive og si hva vi vil. Folk med vår bakgrunn tar ikke det for gitt, sa Karpes Chirag Rashmikant Patel da duoen tok imot Fritt Ords Honnør.

Mange har spurt om hva prispengene skal gå til, og vi landet på organisasjonen Filastiniyat, som hovedsakelig består av kvinnelige journalister og frilansere i Gaza og på Vestbredden, sa Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid.