– Vanskelig å undervise om rasisme

11. september 2024

– Det sitter i kroppen. Det er noe du aldri glemmer.

Det sa Khadija Lalla Djobarta, elev ved Edvard Munch vgs. i Oslo, om rasisme da Fritt Ord mandag 9. september inviterte til debattseminar om “Hvordan prate om rasisme” i skolen.

– Som en person med minoritetsbakgrunn er rasisme noe jeg møter nesten hver dag, sa Khadija Djobarta.

– For mange er skolen en trygg havn. Så når læreren bruker n-ordet, et ord som setter mange av oss i kamp- eller fluktmodus, blir effekten negativ uansett hvor god intensjon læreren måtte ha.

Mye støtte etter innlegg
Elven fra Edvard Munch vgs. er en av flere som har tatt til orde i debatten, etter at 37 lærere ved Oslo katedralskole i august ble tildelt Fritt Ords Honnør for sin argumentasjon om at også ubehagelige og vonde tekster har en plass i klasserommet når man skal undervise om rasisme.

Saken har engasjert både skolen og samfunnet rundt, og avstedkommet debattinnlegg i både sosiale medier og redaksjonelle medier – fra Aftenposten til Klassekampen, Dagsavisen, Dagens Næringsliv, Utdanningsnytt, Nettavisen, Subjekt og Vårt Land, blant flere. Khadija Djobarta skrev i Aftenposten.

– Etter det opplevde jeg en haug med meldinger. Det var mest støtte, og jeg kjente på glede over den, men jeg kjente også på tristhet over at så mange kjente seg igjen i det jeg hadde følt, og at jeg måtte jeg være den som sa det først, sa hun på debattseminaret.

Panelistene hører på innledningen til debatten. F.v. Paul Thomas, Kristin Ask, Binta-Victoria Jammeh, og t.h. Khadija Lalla Jobarteh
Panelistene hører på innledningen til debatten. F.v. Paul Thomas, Kristin Ask, Binta-Victoria Jammeh, og t.h. Khadija Lalla Jobarteh

Kile og takknemlighetsgjeld
Uenigheten har vært stor og innleggene mange.

– Kronikken i mai skapte en viss grad av diskusjon, men ikke noe i nærheten av det som har vært tilfelle nå etter pristildelingen, og det er vi i Fritt Ord selvfølgelig svært glade for, sa Grete Brochmann, styreleder i Fritt Ord, som innledning til debatten.

– Vi håpet å slå en kile inn i en polarisert debatt ved å løfte frem Katta-lærernes kronikk. Og i dag vil vi invitere til en kunnskapsbasert diskusjon, med personer som er direkte involvert og berørt.

Ordstyrer og VG-journalist Shazia Majid sa at rasismedebatten rettmessig har kommet til et nytt nivå.

– Det er fint å se en generasjon som ikke har den takknemlighetsgjelden min generasjon følte på. Vi var så takknemlige for at vi var født og oppvokst i dette landet at vi sa ikke så mye, sa Majid.

Binta-Victoria Jammeh, doktorgradsstipendiat ved MF vitenskapelig høyskole, var opptatt av å lytte nok til elevene.

– Jeg syns vi skal være rause med elever. Det krever masse mot å si ifra.

– Og mange elever utsettes for urett på skolen og sier ikke ifra. Samtalen må starte der. Hvis dette er sannsynlig i mitt klasserom, at elever ikke får sagt fra – hvordan kan jeg ivareta menneskeverdet til de som sitter her, samtidig som vi kan bidra til en undervisning som motvirker rasisme, spurte hun.

 Binta-Victoria Jammeh,
Binta-Victoria Jammeh

Ble enige om hvordan være uenige
De fire panelistene hadde hver sin inngang til kveldens debattspørsmål, men pratet seg på mange måter frem til en slags «ny form for uenighet», med stor forståelse for hverandres standpunkter.

Lærer Kristin Ask presiserte at deres kronikk var skrevet med tanke på å få frem lærerens perspektiv, og at de var glade for at den nye debatten har løftet frem elevenes perspektiv.

Djobarta sa at hun på mange måter forstod lærernes dilemma når de skal undervise om rasisme. Og de to undervisningsforskerne hadde hver sin inngang, men var enige med både læreren og eleven i panelet om at skjønn og kontekst må avgjøre.

– Denne debatten har forsterket min tro på at disse samtalene er viktige.

– Det er gjennom slike diskusjoner at vi vokser som samfunn, sa Djobarta.

Knut Harald Grønnvoll stiller spørsmål.
Lærer på Haugerud ungdomsskole i Oslo, Knut Harald Grønnvoll, stilte et spørsmål fra salen om relasjonen lærer/elev og hva den betyr for å kunne undervise om rasisme.

Frykter stille klasserom
– Læreplanen sier helt eksplisitt at vi skal undervise om årsaker til fordommer, rasisme, seksuelle grensesettinger og ytringsfrihetens grenser. Så spørsmålet ble ikke om vi skal undervise om det, men hvordan vi skal gjøre det. Jeg vet at det er vondt, men jeg mener at det vår plikt å undervise i rasisme – nettopp fordi at elever blir utsatt for det, sa Ask. Hun og hennes kolleger frykter det de kaller “stille klasserom”.

– Det er blitt stille, ikke fra støy, men fra meningsutveksling.

Kristin Ask

Ask sa hun var takknemlig for dialogen i dette debattmøtet.

– Debatten i etterkant har handlet mye om dissonansen mellom minoritet og majoritet knyttet til hudfarge, men i klasserommet ser vi at en annen, mer klassisk og direkte form for rasisme øker –  mellom minoriteter. Det gjelder for eksempel hatefulle ytringer mot homofile og enkelte folkegrupper. Derfor trenger vi sårt gode tekster om rasisme, sa hun.

Lærere og n-ordet
Hun fikk støtte av professor Paul Thomas. som mener lærere som regel kan bruke n-ordet når de underviser om rasisme.

– Ungdommene hører ordet overalt ellers, og lærere er jo utdannet nettopp til å snakke med elevene om det på en konstruktiv måte.

Det gjelder også andre former for hatytringer.

– Jeg har vært i klasserom hvor elever har brukt “jøde” som et skjellsord, og det er skremmende, sa professoren.

Han minnet likevel om at rasismedebatten i Norge har gjort store fremskritt.

– Debatten om n-ordet er en helt annen nå enn da vi diskuterte dette og biologi i 2007. Og de siste fem-seks år har man endelig begynt å bruke ordet rasisme i norsk akademia.

– Mange mener debatten bare hører hjemme i USA. Men for dem var nok 20 000 mennesker i demonstrasjonstog i Oslo i 2020, mot George Floyd-drapet, en øyeåpner.

Tilpasse seg gjennom debatt
– Jeg tror det vi har lært, er at vi må fortsette å ha disse vanskelige diskusjonene. Det kan være ubehagelig, og det kan bli konflikter, men det er nødvendig for å utvikle samfunnet og skolen videre, sa Ask i sitt sluttinnlegg.

Hun sluttet seg dermed til Grete Brochmanns innledende ord.

– Den enes ytringsfrihet kan alltid innebære den andres begrensning. Det er ingen annen løsning enn å fortsette å diskutere. Det er ytringsfrihet i praksis.

Grete Brochmann
Grete Brochmann

Tekst og foto: Henrik Pryser Libell, Fritt Ord
Under kan du se bilder fra debatten og lese mer.

Nyheter

Tora Bakke Håndlykken

Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG, om ytringsfrihetens rammer

12. oktober 2024

– Som redaktør opplever jeg daglig hvor viktig ytringsfriheten er, men frykter vi innskrenker allerede opparbeidede rammer med stadige små skritt. Et eksempel er retten til å demonstrere eller flagge for eksempel under Pride – sammen retten til å ikke delta i kollektive i ytringer. Det sier nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken.

Frie stemmer – 22. juli var det største angrepet på ytringsfrihet i Norge siden andre verdenskrig

6. oktober 2024

Generalsekretær i Norsk PEN og leder av Nobel-komitéen Jørgen Frydnes var daglig leder på Utøya i 12 år.
– Utøya ble gjenreist fordi vi klarte å snakke sammen. Gjennom smerte, sinne og fortvilelse og dialog, har vi skapt en historie om håp, ikke frykt.

«Skal hilse fra naturen» reiser natur-Norge rundt med debattmøter – Nye tildelinger september 2024

2. oktober 2024

Dokumentarfilmen «Skal hilse fra naturen» har premiere neste uke. Lanseringen av filmen, med debattmøter og spesialvisninger rundt om i landet, om blant annet taretråling på Runde og gruvedumping i Førdefjorden, har fått støtte av Fritt Ord. Det får også regissør Ragnhild Nøst Bergem, som nylig vant Gullruten for beste dokumentarfilm, til å utvikle sitt neste dokumentarprosjekt, «Hjerteslag». Kunstner Ayman Alazraq har fått støtte til prosjektet «Palestine-Norway Archive Collections». Tegneserieforfatteren Thor Isak Ringsbu skal skape et Oslo i år 2137, der KI styret landet som et diktatur.

Se alle nye tildelinger i september 2024 her.

Fra redaksjonen i E24. I forgrunnen sitter leder for brukerdata og AI, Andreas Fosse. Foto: E24

400 000 kroner til å gjøre norsk gravejournalistikk bedre med KI

1. oktober 2024

OsloMet AI Lab og Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) har fått 400 000 kroner til et prosjekt som skal styrke bruken av kunstig intelligens i undersøkende journalistikk i Norge, særlig i region- og lokalavisene. Radio Folgefonn skal følge kraftpolitikken og hjemfallsretten, og Periskop skal sikre kritikk av utstillinger, film og TV-serier for barn og unge. Se nye tildelinger i journalistikk i september 2024.