Et av de mindre journalistikkprosjektene som er tildelt midler fra Fritt Ord i november, er reisestipendet til Sør-Afrika for kunstkritiker og nyutdannet psykolog, Grace Tabea Tenga. Tabea Tenger er kjent fra Klassekampen, er selv danser og skriver fast dansekritikk for Klassekampen og Scenekunst. Til Sør-Afrika reiser hun med en avtale for bladet Billedkunst. Tabea Tenga reiser i midten av januar og blir fem uker med base i Cape Town.
– Den afrikanske kunstscenen er en uoppdaget perle. Den bobler over av kreativitet, og det er viktig at vi som bor i Norge, får øynene opp for talentene i afrikansk kunst. Fouad Boussouf og Sergé Coulibalys Wakatt er eksempler på hvordan afrikansk samtidskunst er relevant og har blitt vist i Norge og Europa.
– Jeg ønsker å få til en utveksling mellom det norske og sørafrikanske kulturfeltet, ikke bare New York, London og Paris.

Episenter for afrikansk kunst
Sør-Afrika er blitt et episenter for afrikansk kunst, sier hun. Blant annet huser landet kontinentets største kunstgalleri, Johannesburg Art Gallery, ZeitzMuseum of Contemporary Art Africa i Cape Town og danseoppsettingene til senegalesiske Germaine Acogny. Zuluene er kjent for fantastiske danser og har nå gitt navn til en ny musikkform, amapiano – pianoene – som har spredd seg over hele Afrika og derfra til resten av verden. Amapiano er elektronisk housemusikk som bygger videre på «deep house, kwaito og jazz». I oppholdet rekker Tabea Tenga å se Cape Town Art Fair, den største slik i afrikansk samtidskunst på hele kontintet.

Kunst som motstand
Både det å være kvinne og det å være og afrikansk samtidig går som en rød tråd gjennom stipendprosjektet, som heter «Kunst som motstand». «Selv om synligheten til afrikansk samtidskunst er i vekst, betyr det ikke at afrikanere selv får slippe til i samtalen», skriver hun i søknaden. Selv er Tabea Tenga en av ganske få kvinnelige norsk-afrikanske kunstkritikere i Norge, sier hun, og kanskje den eneste blant dem som aktivt driver kunstkritikk. (Tidligere har blant annet Sumaya Jirde Ali og Deise Nunes gjort det.)

– Det er viktig fordi det handler om perspektiver. Hvis man ikke har kjent noe på kroppen selv, så er det vanskelig å skrive om det. Jeg kan ikke snakke for alle svarte kvinner, eller for andre grupper, for de har referanser som vil gå over hodet på meg, sier hun. – Derfor er det viktig at det er mangfoldig, så alle syn kommer frem. Etter Black Lives Matter-protestene i 2020 er afrikansk kunst blir viktigere i vår tid, ikke minst i det pågående oppgjøret med mange typer rasisme.

Podkast om svart metall
Et annet prosjekt som fikk støtte i desember, var podkasten «True Norwegian Black Metal» i regi av podkastprodusent og lyddesigner Henrik Svanevik. Podkastserien skal publiseres i Bergens Tidende og på PodMe.
– 2022 og 2023 markerer 30års-jubileum for rekke viktige datoer i norsk black metal-historie, sier Svanevik. Svanevik har selv tidigere jobbet mange år som kulturarbeider, og kjenner på denne måten mange av de sentrale aktørene.
Sjangeren er «en av Norges største musikalske kultureksporter», som han skriver i søknaden, og har «satt et permanent avtrykk i musikkhistorien og har en global fanskare». Og den er mytifisert.
– Men underveis har man mistet av syne den faktiske historien, sier han.

Bergens plass i black metal
Og Bergen har «mistet» sin sentrale plass i mange gjenfortellinger.
– Jeg føler at det mangler en fortelling fra Bergensperspektivet. Bergen har vært en særdeles viktig by for sjangeren, og mange av de sentrale aktørene bor her i dag, sier han.
Selv om mange av gjenfortellingene om svart metall har fått Oslo-fokus, er det ifølge Svanevik til Bergen metall-turistene kommer – som under metall-konserten «Beyond The Gates» i Grieghallen konserthus i fjor.
– Konsertene markerte at det var 30 år siden tre banebrytende plateutgivelser ble spilt inn i samme konserthus. De tre utgivelsene bidro til å definere lyden av norsk Black Metal for all fremtid, sier produsenten.
Festivaldeltakere i 2022 brukte sjansen til å «valfarte» til bunkeren i Os, der tidligere Mayhem-bassist Varg «Greven» Vikernes i 1992 tok bilder av bandkollega Øystein «Euronymous» Aarseth med slagvåpen og opp-ned-kors. Et år senere var Aarseth funnet drept. «Greven» ble dømt for drapet – og kirkebranner – «and the rest is history», som de sier.

Podkasten håper å dokumentere den historien, men samtidig har Svanevik et ønske om å få frem mer av musikken, og mindre av myten rundt sjangeren. Prosjektet fikk kr 75 000.

Stor variasjon i prosjekter
Blant mange andre prosjekter har også Universitas fått 60 000 kroner til en ny gravesatsing og 80 000 kroner til prosjektet «globale studentperspektiver, Hanna Espevik til en artikkel om Norges vei inn i Sikkerhetsrådet (kr 20 000), og John Færseth til artikler om utviklingen i Sentral- og Øst-Europa (kr 50 000).
Se listen nedenfor.

Bevilgninger til mindre søknadssaker i Norsk journalistikk, november 2022 (søknader om kr 100 000 og mindre)

Grace Tabea Tenga, Norsk journalistikk: “Kunst som motstand”, reisestipend til Sør-Afrika, kr 30 000

Hanna Espevik, Norsk journalistikk: Artikkel om Norges vei inn i Sikkerhetsrådet, kr 20 000

Henrik Svanevik, Norsk journalistikk: “True Norwegian Black Metal” – en podkast fra Bergens Tidende, kr 75 000

John Færseth, Norsk journalistikk: Artikler om utviklingen i Sentral- og Øst-Europa, kr 50 000

Norsk kritikerlag, Norsk journalistikk: Kritikersamtaler visuell kunst 2023, kr 30 000

Norsk kritikerlag, Norsk journalistikk: Kritikersalonger teater, musikk og dans 2023, kr 30 000

Norsk kritikerlag, Norsk journalistikk: Debattmøte under Festspillene i Bergen 2023, kr 20 000

Norsk kritikerlag, Norsk journalistikk: Kritikerseminaret 2023, “Kritikeren i brann”, kr 50 000

Norsk tidsskriftforening, Norsk journalistikk: Tre kurs i litteraturkritikk 2023, kr 75 000

Riksmålsforbundet, Norsk journalistikk: “Rikspodden” – en podkast om norsk språk, kr 50 000

Sindre Ekrheim, Norsk journalistikk: Krabben – tidsskrift for poesikritikk, kr 15 000

Thomas Kleiven, Norsk journalistikk: Reportasjeprosjektet “Kode rød for villreinen?”, kr 25 000

Tidsskriftet Fett, Norsk journalistikk: Podkastprosjekt sesong 5, kr 20 000

Universitas, Norsk journalistikk: Universitas’ graveprosjekt, kr 60 000

Universitas, Norsk journalistikk: Universitas 2022 – “globale studentperspektiver”, kr 80 000