Frie stemmer – Ytringsfrihet bør sitte i ryggmargen

10. juli 2024

Ingvil Giske, regissør og produsent, mener vi ikke øver oss nok på å være prinsipielle med ytringsfriheten.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Noe vi sjelden trekker fram er litt usynlige, men robuste byråkrater som behandler folk likt uavhengig av om de smisker eller kommer med knallhard kritikk.

Jeg har møtt noen av disse menneskene, og jeg blir alltid imponert over hvordan de setter prinsipper foran irritasjon eller egen stolthet og ære.

Vi burde framsnakke slike personer og handlinger litt oftere, slik at de kan være tydelige forbilder for oss andre.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Vi er fortsatt et ganske homogent samfunn, så på mange måter har vi det mye lettere enn mange andre samfunn som står i kraftigere interne kamper. Vår formelle ytringsfrihet er åpenbart stor, og noe vi kan være stolte av.

På et dagligdags nivå er mange av oss ganske trygge på at det går an å si til en sjef eller en annen maktperson at det er noe galt med systemet, eller at de tar feil i en sak.

Jobber man på tvers av landegrenser så merker man fort at dette ikke er en selvfølge over alt, selv ikke i land som vi innbiller oss er ganske like Norge.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Det er selvsagt mange enkeltsaker som fortjener å bli nevnt, men jeg tror jeg velger meg noe vi alle kan ta tak i som enkeltpersoner.

Jeg tror ikke vi øver oss nok på å være prinsipielle i forhold til ytringsfriheten.

Det bør sitte i ryggmargen å tåle at andre ytrer seg like mye som vi selv ønsker å gjøre. Dette er noe vi må lære oss som helt unge, og siden minne oss selv på jevnlig. Starter vi i det små, er vi bedre trent når vi plutselig en gang må ta stiling i større og vanskeligere saker.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Her er det jo mye å ta av, men både i Norge og internasjonalt har vi en en stor jobb å gjøre når det gjelder ytringsfriheten til mennesker med funksjonsnedsettelser. På absolutt alle måter man kan tenke seg, og enda noen til, hindres eller stoppes deres muligheter til ytring.

I Norge har cirka 18 prosent en funksjonsnedsettelse, så i forhold til størrelsen på gruppen så er kampene de står i absurd lite omtalt.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Mange mennesker jeg møter utenfor Norge er misunnelige på at vi har Fritt Ord. Fritt Ord er modige, og står støtt også når kritikken kommer. Først og fremst bør Fritt Ord fortsette med det de driver med, det som blir gjort er bra for veldig mange mennesker. Kanskje et mål kan være å inspirere til opprettelsen av liknende stiftelser i andre land?

Nyheter

Utlysning: Tilskudd til litteraturformidling i folkebibliotekene, 2026-2027

29. mai 2026

Fritt Ord lyser ut tilskudd à kr 60 000 til lese- og formidlingsprosjekter i norske folkebibliotek. Utlysning er tematisk åpen, og vi ser etter prosjekter som griper fatt i samfunnsaktuelle problemstillinger og litteratur som tematiserer tiden vi lever i.

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

28. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?

Soldat i Ukraina. Foto av Nora Savosnick

Hvordan kan vi stole på bildene vi ser? 4. juni 2026

21. mai 2026

Ny teknologi som kunstig intelligens utfordrer i økende grad vårt forhold til sannhet og verden rundt oss. Hvordan skal vi forholde oss til bilder og fotografier når kunstig intelligens kan produsere fotorealistiske bilder og troverdig tekst på få sekunder?

Fritt Ord har invitert fire nyskapende stemmer innen journalistikk, teknologi og menneskerettigheter for å forklare mer om dette og vise hvordan de jobber med visuelle medier og sannhetssøken i 2026.

4. juni kl 09:00, hos Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo.

Lena Miloradovic, Nadderud videregående (Bærum), Svale Toreskaas Vedvik, Wang Toppidrett Tønsberg og Cecilia Thanh Ha Nguyen, Malakoff videregående skole (Moss)

Vant Mitt frie ord med Lego-film, KI-apokalypse og barneekteskap

20. mai 2026

– Jeg lagde tegneserien «KI-Apokalypsen» fordi jeg blir forbanna når jeg tenker på hvor mye KI kan ødelegge for oss som skaper kreativt, sier Cecilia Thanh Ha Nguyen, elev ved Malakoff vgs i Moss.

Hun vant Mitt frie ord med sin tegneserie sammen med filmprosjektet «Unmuted» av Svale Toreskaas Vedvik fra Wang Toppidrett Tønsberg og essayet «Ta den ring og la den vandre» av Lena Miloradovic fra Nadderud vgs i Bærum.

Prisene ble delt ut i Oslo 20. mai.