Frie stemmer – Ytringsfrihet bør sitte i ryggmargen

10. juli 2024

Ingvil Giske, regissør og produsent, mener vi ikke øver oss nok på å være prinsipielle med ytringsfriheten.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Noe vi sjelden trekker fram er litt usynlige, men robuste byråkrater som behandler folk likt uavhengig av om de smisker eller kommer med knallhard kritikk.

Jeg har møtt noen av disse menneskene, og jeg blir alltid imponert over hvordan de setter prinsipper foran irritasjon eller egen stolthet og ære.

Vi burde framsnakke slike personer og handlinger litt oftere, slik at de kan være tydelige forbilder for oss andre.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Vi er fortsatt et ganske homogent samfunn, så på mange måter har vi det mye lettere enn mange andre samfunn som står i kraftigere interne kamper. Vår formelle ytringsfrihet er åpenbart stor, og noe vi kan være stolte av.

På et dagligdags nivå er mange av oss ganske trygge på at det går an å si til en sjef eller en annen maktperson at det er noe galt med systemet, eller at de tar feil i en sak.

Jobber man på tvers av landegrenser så merker man fort at dette ikke er en selvfølge over alt, selv ikke i land som vi innbiller oss er ganske like Norge.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Det er selvsagt mange enkeltsaker som fortjener å bli nevnt, men jeg tror jeg velger meg noe vi alle kan ta tak i som enkeltpersoner.

Jeg tror ikke vi øver oss nok på å være prinsipielle i forhold til ytringsfriheten.

Det bør sitte i ryggmargen å tåle at andre ytrer seg like mye som vi selv ønsker å gjøre. Dette er noe vi må lære oss som helt unge, og siden minne oss selv på jevnlig. Starter vi i det små, er vi bedre trent når vi plutselig en gang må ta stiling i større og vanskeligere saker.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Her er det jo mye å ta av, men både i Norge og internasjonalt har vi en en stor jobb å gjøre når det gjelder ytringsfriheten til mennesker med funksjonsnedsettelser. På absolutt alle måter man kan tenke seg, og enda noen til, hindres eller stoppes deres muligheter til ytring.

I Norge har cirka 18 prosent en funksjonsnedsettelse, så i forhold til størrelsen på gruppen så er kampene de står i absurd lite omtalt.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Mange mennesker jeg møter utenfor Norge er misunnelige på at vi har Fritt Ord. Fritt Ord er modige, og står støtt også når kritikken kommer. Først og fremst bør Fritt Ord fortsette med det de driver med, det som blir gjort er bra for veldig mange mennesker. Kanskje et mål kan være å inspirere til opprettelsen av liknende stiftelser i andre land?

Nyheter

Bildetekst:
Øverst fra venstre: Mahmood Amiry-Moghaddam, Pardis Shafafi, Banafsheh Ranji, Sarah Gaulin, Milica Javdan, Amdan Aso Aziz og Ingerid Salvesen.

Iran 2026 – Diaspora, ytringsfrihet og kamp mot diktaturet

1. oktober 2026

Fritt Ord og Oslo Dokumentarkino inviterer til debatt om Iran tirsdag 6. oktober 2026 kl. 18.00–19.30 på Vega Scene, Salongen, Oslo

I 2022 sto opposisjonen mot regimet i Iran samlet i protestene mot diktaturet og mot drap på demonstranter. Fire år senere er de splittet.

Hva har skjedd og hva ønsker de forskjellige delene av opposisjonen at en framtidig iransk stat skal være?

Hånd med mobil

Lansering: KI og veien videre for mediene

15. september 2026

Fritt Ord lanserer papirutgave av antologien “Kunstig intelligens og veien videre for mediene” torsdag 8. oktober kl. 13.30-16.00

Mykhailo Tkach, Andrei Aliaksandrau, Arevhat Sahakyan (Factor TV), Nino Bakradze (iFact), og Lola Tagaeva (Verstka).

Utdeling av Free Media Awards for 2026

29. september 2026

Årets vinnere av Free Media Awards fra Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius tok imot prisene i Toppsalen på Munch-museet i Oslo 29. september 2026.
Den belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau kom direkte til Oslo etter å ha sittet over fem år i fengsel for sitt virke. Han dedikerte prisen til fengslede journalister og redaktører i Belarus og brukte Liverpool-lagets refereng: “You’ll never walk alone”.

Mykhailo Tkach leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda som avdekker korrupsjon, også i et Ukraina som kjemper en eksistensiell krig mot Russland.
– Jeg er siktet i minst tretten saker knyttet til jobben min. Jeg har blitt truet. Teamet mitt har blitt truet. Og hva er svaret vårt? Å fortsette å grave. Å tie beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikk.

Karpe taler

Karpes tale ved utdeling av Fritt Ords Honnør til Karpe

14. september 2026

– Som duo i snart 27 år, har vi fått lov til å skrive og si hva vi vil. Folk med vår bakgrunn tar ikke det for gitt, sa Karpes Chirag Rashmikant Patel da duoen tok imot Fritt Ords Honnør.

Mange har spurt om hva prispengene skal gå til, og vi landet på organisasjonen Filastiniyat, som hovedsakelig består av kvinnelige journalister og frilansere i Gaza og på Vestbredden, sa Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid.