Frie stemmer – Ytringsfrihet bør sitte i ryggmargen

10. juli 2024

Ingvil Giske, regissør og produsent, mener vi ikke øver oss nok på å være prinsipielle med ytringsfriheten.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Noe vi sjelden trekker fram er litt usynlige, men robuste byråkrater som behandler folk likt uavhengig av om de smisker eller kommer med knallhard kritikk.

Jeg har møtt noen av disse menneskene, og jeg blir alltid imponert over hvordan de setter prinsipper foran irritasjon eller egen stolthet og ære.

Vi burde framsnakke slike personer og handlinger litt oftere, slik at de kan være tydelige forbilder for oss andre.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Vi er fortsatt et ganske homogent samfunn, så på mange måter har vi det mye lettere enn mange andre samfunn som står i kraftigere interne kamper. Vår formelle ytringsfrihet er åpenbart stor, og noe vi kan være stolte av.

På et dagligdags nivå er mange av oss ganske trygge på at det går an å si til en sjef eller en annen maktperson at det er noe galt med systemet, eller at de tar feil i en sak.

Jobber man på tvers av landegrenser så merker man fort at dette ikke er en selvfølge over alt, selv ikke i land som vi innbiller oss er ganske like Norge.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Det er selvsagt mange enkeltsaker som fortjener å bli nevnt, men jeg tror jeg velger meg noe vi alle kan ta tak i som enkeltpersoner.

Jeg tror ikke vi øver oss nok på å være prinsipielle i forhold til ytringsfriheten.

Det bør sitte i ryggmargen å tåle at andre ytrer seg like mye som vi selv ønsker å gjøre. Dette er noe vi må lære oss som helt unge, og siden minne oss selv på jevnlig. Starter vi i det små, er vi bedre trent når vi plutselig en gang må ta stiling i større og vanskeligere saker.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Her er det jo mye å ta av, men både i Norge og internasjonalt har vi en en stor jobb å gjøre når det gjelder ytringsfriheten til mennesker med funksjonsnedsettelser. På absolutt alle måter man kan tenke seg, og enda noen til, hindres eller stoppes deres muligheter til ytring.

I Norge har cirka 18 prosent en funksjonsnedsettelse, så i forhold til størrelsen på gruppen så er kampene de står i absurd lite omtalt.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Mange mennesker jeg møter utenfor Norge er misunnelige på at vi har Fritt Ord. Fritt Ord er modige, og står støtt også når kritikken kommer. Først og fremst bør Fritt Ord fortsette med det de driver med, det som blir gjort er bra for veldig mange mennesker. Kanskje et mål kan være å inspirere til opprettelsen av liknende stiftelser i andre land?

Nyheter

Hva skjedde med demokratiet i Georgia? Ny bok og andre nye tildelinger i desember 2024

19. desember 2024

Journalist Katarina Goldfain Johnsen debuterer som forfatter med en sakprosabok om Georgia, demokratihåpet i Kaukasus mange frykter er på rett vei inn i autokratiet.
– Det finnes ennå ingen egen bok om Georgia på norsk, sier forfatteren. Se intervju med henne og Masahat Festival for arabisk kunst og kultur, og hvilke søkere som fikk støtte av Fritt Ord i desember 2024.

Fritt Ords masterstipend

11. april 2024

Handler masterprosjektet ditt om ytringsfrihet, samfunnsdebatt eller journalistikk? Da kan du søke studentstipend fra Stiftelsen Fritt Ord. Neste frist er 10. januar 2025

Henrik Hovland.

Frie stemmer Henrik Hovland ble arrestert i Guatemala i 1993 – Dødsskvadronene tok også journalister

18. desember 2024

– Guatemala var fortsatt et land med dødsskvadroner der journalister lett kunne forsvinne, forteller forfatter og journalist Henrik Hovland, om da han i 1993 ble arrestert på et pressetrykkeri etter at kuppmakerne opphevet pressefriheten.
Hovland har engasjert seg sterkt for ytringsfrihet internasjonalt, blant annet på Cuba.
– I Norge er de største ytringsfrihetsproblemene misforstått lojalitet og feighet, noe som blant annet fører til taushet og selvsensur, sier han.

Konfirmasjonslisten i Gildeskål i 1974 og klassebildet i 10. klasse i samme bygd i 2024.

Klassebildene krymper – kan regjeringen redde distriktene? Nye journalistikkprosjekter desember 2024

12. desember 2024

Konfirmasjonsbildene og klassebildene i Gildeskål i Nordland teller ikke så mange ansikter i 2024 som de gjorde før i tiden. Nå vil Avisa Nordland spore opp mange som flyttet ut, hvorfor og «om bøgda har en fremtid» i Salten og i Norge, sier sjefredaktør Stig Jacobsen. Luqman Wadood i Ung Debatt skal hente flere unge stemmer inn til redaktørstyrte medier. Se nye tildelinger i Norsk journalistikk i desember 2024.