Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?
– De siste 9 månedene har jeg følt meg veldig maktesløs på grunn av det pågående folkemordet på Gazastripen. Det har vært grusomt å sitte her, i trygge Norge, og se dette foregå live, hver eneste dag, uten å kunne stoppe det. Med to barn selv har jeg kjent på en ekstra stor takknemlighet over å kunne legge dem til sengs hver kveld; mette, trygge og varme. Men samtidig har tankene mine vært hos alle de mødrene/fedrene/besteforeldrene som hver dag, kveld og natt har forsøkt, på alle tenkelige vis, å trøste og trygge livredde, utslitte og sultne barn, mens de også selv står i en helt ekstrem situasjon, uten å kunne få seg selv og barna ut av den. Det finnes ingen ord lenger, for denne uholdbare situasjonen.

Jeg har båret min keffiyeh så å si hver dag de siste månedene, for å vise min solidaritet med palestinerne. Jeg har delt det jeg har kunnet i sosiale medier og snakket om det pågående folkemordet med venner og familie. Det er flott å se at flere og flere deler og engasjerer seg. Vi må ikke se vekk.

Da 17. mai nærmet seg, spurte jeg vår kjære Kari-Anne Pedersen, som jeg har kjent hele livet, og som sammen med mamma har sydd min fantastiske bunad, om hvordan jeg kunne bruke palestinaskjerfet mitt til bunaden på 17. mai. Hvis det ikke hadde vært mulig, ville jeg ha valgt en annen kjole og palestinaskjerf denne dagen, og droppet bunaden. Men Kari-Anne sa «Ta med skjerfet, så skal jeg vise deg!» Dette ble starten på en sak som både endte som forsidesak på 16. mai-utgaven til Klassekampen og på VGs «Min mote».

Det var en selvfølge for meg å uttale meg, da dette er en sak jeg ikke ønsker å være nøytral i, og jeg står for hvert ord.

Det er ALLTID galt å drepe barn. Alltid.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

– Norge er et av landene i verden med størst grad av ytringsfrihet.

Jeg er takknemlig for å leve i et land hvor ytringsfriheten er stor, og hvor vi har tilnærmet ubegrenset tilgang på informasjon. Hvordan vi velger å bruke, eller ikke bruke, informasjonen vi mottar eller tilegner oss, er opp til hver enkelt.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge internasjonalt?
Misbruk av ytringsfriheten, hvor folk ytrer seg for å såre, skade eller stigmatisere blir enda tydeligere i dagens samfunn, hvor mange ytrer seg i sosiale medier, gjemt bak en skjerm. Selv om mye av dette kan være lovlige ting å ytre, kan det være vondt og ødeleggende for dem det gjelder.

Internasjonalt er det veldig ulikt fra land til land hvordan ytringsfriheten praktiseres. Skolebøker i noen land omskrives, utelater viktig informasjon eller sensureres, slik at elever ikke lærer om verden fra et nøytralt perspektiv. Dette kan føre til at unge mennesker er uvitende om temaer som unge i andre land er fullt opplyste om. Det skremmer meg at dette fortsatt skjer i land vi ellers regner som «mektige» og ledende i verdenssammenheng.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?
– Glemt synes jeg er et sterkt ord, da en kamp både kan bestå av noen få som kjemper sammen, eller større grupper med mer tyngde. Kampen for den enkelte er like viktig uavhengig av antall engasjerte. Ulike kamper får naturlig ulikt fokus, avhengig av det miljøet en er en del av, og hva en selv ønsker å ha fokus på. Samtidig blir det ofte større fokus på temaer som har en sterkere appell, hvor det angår mange eller hvor “hovedpersonene" er mektige. Dette blir synlig i sosiale medier, hvor for eksempel antall følgere kan bli avgjørende for hvor mye fokus en sak får.

Verdensbildet endrer seg fra dag til dag, og vi mennesker strever med å holde fokus på for mye av gangen. Viktige saker i dag kan være glemt i morgen, og for å holde fokuset over tid trengs det drahjelp av mennesker som står sammen for det de tror på.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort/rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?
– Fritt ord gjør en fantastisk jobb med å bidra til økt fokus på ytringsfriheten.

Jeg synes det er veldig viktig at unge mennesker, helt fra tidlige barneår, lærer om viktigheten av ytringsfriheten.

Det er lett å ta den for gitt, og slik verdenssituasjonen er i dag, synes jeg barn skal lære om ytringsfrihet tidlig. Kanskje det kan føre til at enda flere tør å uttale seg om temaer som de brenner for – i debatter i det offentlige, men også rundt middagsbordet, i vennegjengen og på skolen.

Med den enorme mengden informasjon vi har tilgjengelig til alle døgnets tider, i ulike former og med ulik troverdighet, er det nødvendig å lære seg kildekritikk. Mer fokus på det!

Så får det være opp til hver enkelt hva en velger å tro på, hva en ikke ønsker å vite og hva en eventuelt velger å dele. Det er også ytringsfrihet.