Diskuterte Ukrainas kreative motstand

15. desember 2022

Hvordan kan journalister, forfattere og kunstnere arbeidere under en brutal overfallskrig? Ukrainske journalister og kulturprofiler var samlet i Oslo i desember for å diskutere spørsmålet.

Lyden av murstein som treffer bakken når et bombeknust bygg ryddes. Et gammelt fotoalbum som graves ut av ruinene av et brannmannskap. Forkullede papirer som vinden forvandler til støv. Lyden av fioliner som akkompagnerer et missil på vei inn i en storby.
Dette er ulike måter å skildre den pågående krigen i Ukraina på, filmatisk og fotografisk. De skiller seg fra rene fakta – som nyheter og journalistikken kan beskrive. Men de to kan utfylle hverandre. Slik konkluderte deltakere i debattforumet “Ukraine’s Creative Resistance: Culture, Art and Expression in Wartime” i Fritt Ords lokaler i Oslo 5. desember 2022. Kulturprofiler og journalister fra Ukraina, også Øst-Ukraina, utvekslet erfaringer og drøftet hvordan de på ulike vis dokumenterer krigen i hjemlandet, med bilder, ord, lyd og andre kulturuttrykk.
– Hvilken rolle spiller kunst i krigen Ukraina, spurte kurator og kunstner Diana Berg retorisk og svarte med det mest symbolske:
– Først og fremst er kunstsentrene blitt tilfluktsrom.

Frivillige i krigen
Men kunst er også blitt en del av motstanden, kreativ motstandskamp. Da Krim ble annektert av Russland i 2014, stuntet den ukrainske kunstneren Maria Kulikovska, selv fra Krim, en performance på det internasjonale kunst-eventet Manifest i St. Petersburg: Hun la seg under et ukrainsk flagg i en trapp, slik et mordoffer dekkes til på et åsted.
– Vi er blitt en slags frivillige i krigen, sa hun. Ikke med våpen, men med ord, bilder og andre kunstuttrykk.
Et slikt eksempel fra Norge er ensemblet Kyiv Soloists. De har, inntil nå med base i Bodø, vært på turné i Europa med sin Mendelssohn, Silvestrov, strengeinstrumenter og ukrainske folkeviser for å samle inn penger til krigens ofre – og med et budskap om å støtte Ukraina.
Kunst kan også være målskive. Luba Michailova, grunnleggeren av kunstkollektivet Izolyatsia i Øst-Ukraina, fortalte om fabrikkpipene på den nedlagte fabrikken som kollektivet hadde i Donetsk, som en fransk kunstner gjorde om til gigantiske leppestifteri 2012. Da russisk-støttede opprørere tok kontroll to år senere, var det noe av det første de sprengte. Sprengningen ble dessuten filmet og delt i sosiale medier, og kunstkollektivet jobber nå over hele Ukraina, i indre “eksil” fra sin egentlige base.

Luba Michailova, grunnleggeren av kunstkollektivet Izolyatsia i Øst-Ukraina, fortalte om fabrikkpipene på den nedlagte fabrikken som kollektivet hadde i Donetsk før okkupasjonen. Foto: Izolyatsia

Journalister og det brutale
Journalistikk og litteratur skildrer også krigen. Blant dem som diskuterte vilkårene og utfordringene for dette i Oslo, var Oleksiy Matsuka i TV-kanalen Freedom TV, Bohdana Neborak, redaktør i The Ukrainians, Svitlana Oslavska, redaktør i “The Reckoning Project” og medstifter av “Old Khata Project”, og Stanislav Aseyev, journalist og forfatter. Som forfatter har Asejev beskrevet sin tid som politisk fange hos russerne, inkludert langtidsisolasjon. Som journalist har han dekket grusomhetene i byen Butsja, der okkupantene beviselige har henrettet sivilbefolkning. Martin Paulsen, Ukraina-ekspert ved Universitet i Bergen, ledet et panel denne dagen og lyttet siden til samtalen mellom Ukraina-professoren Uilleam Blacker og Asejev.
– Det var fascinerende å høre en så behersket og reflektert, men helt presis analyse av de mest uhyrlige sider ved menneskenaturen, sier Paulsen.
På spørsmål om hvordan Asejev makter å gjengi sine opplevelser i fengsel så systematisk, svarte han at han trakk på erfaringen fra utdanning i religion og filosofi. Men hjemme hos familien, sa han, snakker de aldri om hverken fangenskapet eller om krigen. Det blir for mye å bære i hverdagen. Men i den offentlige samtalen prater han – og mange andre.
– Putin og russerne har rett og slett undervurdert hvor reell trangen til frihet er hos ukrainerne, sa Asejev.
Det forklarer muligens hva som ligger bak Ukrainas kreative motstandskamp og utholdenhet.

Stanislav Aseyev, journalist og forfatter. Aseyev politisk fange hos russerne og skrevet bok om sine erfaringer i fengsel og delte de på arrangementet. Men hjemme hos familien, sa han, snakker de aldri om fangenskapet.
Foto: Linda Bournane Engelberth

Se hele programmet for dagen her.

Stiftelsen Fritt Ord og Open Society Foundations stod bak arrangmentet.

Nyheter

Hva skjer i Georgia? Kunst, dokumentarfilm og kampen for demokratiet

22. september 2025

Mandag 29. september 2025 kl. 18.30 på Vega Scene, Oslo

«Mens kunsten ofte er forvist til å ligge på bunnen av finansielle prioriteringer, blir den paradoksalt nok den første målskiven til diktatorer.»

Fritt Ord inviterer til presentasjon av en hyperaktuell, kommende dokumentarfilm fra Georgia og samtale med to filmregissører om den politiske utviklingen i landet i samarbeid med Oslo Dokumentarkino, Stray Dogs Norway, Viken Filmsenter og Norsk Filmforbund. Journalist Ingerid Salvesen er moderator. Filmen har arbeidstittelen «Untitled». Av hensyn til filmskapernes sikkerhet nevner vi ikke navnene deres i forkant.

Invitasjon til finansielle rådgivere

21. september 2025

Stiftelsen Fritt Ord inviterer rådgivnings- og forvaltningsselskaper til å innlevere tilbud på finansiell rådgivning og relaterte tjenester for en tre- til femårsperiode fra 1.1.2026. Fritt Ord har siden 2019 hatt avtale med Grieg Investor, og kan fortsette denne, men vurderer fortløpende sine rådgivere og ønsker nå å innhente tilbud fra potensielle aktører for eventuelt å inngå ny avtale.

– Denne dokumentaren er ikke for sarte sjeler. Nye tildelinger i september 2025

19. september 2025

Integral Film har fått støtte til produksjon av dokumentarfilmen “Rehearsal for Justice” av palestinske Dalia AlKury. – Filmen er ikke for sarte sjeler, sier regissøren. Se alle prosjekter som har fått tildeling i september 2025.

– Vil høre «soldatenes stemme» og grave enda bedre med KI. Nye tildelinger i journalistikk

17. september 2025

Forsvarets forum skal bokstavelig talt ut i felt – og planlegger snakke med unge vernepliktige i de store leirene i Sør-Varanger, Haakonsvern og Bardufoss.
– De vernepliktige utgjør en stor del av det kommende forsvarsløftet, men vi hører ikke mye fra dem. Vi håper å løfte deres stemmer frem, sier redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven.

KI-forskerne på OsloMet og gravejournalistene i SKUP skal jobbe sammen med aviser og TV-redaksjoner om å grave enda bedre med KI og – underveis utvikle graveverktøy som alle i pressen kan bruke. Det setter Norge på det internasjonale journalistikkkartet.