Fortell om et konkret eksempel eller en situasjon fra ditt liv, der du brukte ytringsfrihet eller ytringsfriheten ble viktig for deg.
For rundt åtte år siden ble jeg kjent med egen stemme og hvor store konsekvensene kan være av å ytre seg offentlig.

I et privat facebook-innlegg til Karpe kommenterte jeg og stilte noen spørsmål til en sang de hadde sluppet. Teksten min ble etter kort tid plukket opp av Si;D, som ønsket å publisere den i egne kanaler. I timene og dagene etterpå ble jeg kontaktet av mediehus og TV-kanaler som ville ha kommentarer og/eller invitere til debatt.

Det som for meg var en liten tekst, utviklet seg til stor debatt, og kort tid senere ble leserinnlegget forsøkt oversatt av utenlandske journalister og publisert i internasjonale medier.

Som «førstegangsytrer» opplevde jeg mediestormen som ganske heftig, i ettertid også som en viktig og lærerik opplevelse. Jeg fikk fort erfare hvordan andre kan tillegge deg meninger du ikke har,

hvordan ord kan tas ut av kontekst, hvor grensene mellom ytringsfrihet og ytringsansvar går, og ikke minst – at også unge stemmer har en verdi og en plass i debatten!

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?
Ytringsfriheten står veldig sterkt i Norge. Vi har aldri hatt lettere tilgang til informasjon eller flere plattformer å ytre oss på. Samtidig hører jeg stadig, blant annet gjennom arbeidet mitt, at flere unge opplever terskelen for å ytre seg som høyere enn før. Det må vi gjøre noe med!

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og hva er de største problemene internasjonalt?
På markeringen av Norsk PENs 100-årsjubileum satt jeg ved siden av et bord med seks tomme stoler. Hver stol representerte et æresmedlem som ikke kunne delta fordi de hadde brukt stemmen sin i et land som ønsket å ta den fra dem.

Mennesker blir i dag straffet, torturert, isolert, dømt og/eller drept for å bruke stemmen sin. Det er en viktig påminnelse om å ikke ta ytringsfriheten vi har i Norge for gitt.

I norsk sammenheng ser jeg likevel utfordringer jeg tenker det er viktig å ta på alvor.

Klikker man seg inn på sosiale medier, virker det som det blir stadig lettere å danne fiendebilder av «den andre».

Det blir vanskeligere å skille mellom hva som er ekte og hva som er fake news, ekkokamre foretrekkes framfor eksponering av mer nyanserte perspektiver, og hatefulle ytringer sitter løsere. Det virker som om polarisering ikke lenger er noe som må forebygges, men aktivt jobbes mot. Heldigvis opplever jeg menneskemøter som kontinuerlig minner meg på at det også eksisterer mange gode krefter der ute.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Jeg ønsker flere samtaler om hva det betyr for demokratiet at private aktører som Meta og X har makt til å bestemme hvem som får ytre seg og ikke, og hva og hvem som skal lyttes til.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort mer av i fremtiden?
Jobbe med å styrke ungdoms og unge voksnes ytringsfrihet ved å ruste dem i møte med uenighet og bevisstgjøre dem på hvilken kraft man har gjennom å være ett enkelt menneske. Fritt Ord-konkurransen er et godt tiltak. Det hadde vært flott om enda flere unge fikk kjennskap til den muligheten og sendte inn bidrag!



Serien Frie stemmer

Les mer om «Frie stemmer» her og se alle bidragsytere. Vi vil publisere nye intervjuer jevnlig gjennom sommeren og høsten.