«Født fri, døde fri» kan det stå på gravsteinen hennes, skriver Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås i et minneord i Aftenposten.
Åmås siterte Rehman selv da hun i sommer holdt åpningstalen på Olavsfest i Trondheim og sa at «Håp, det er optimisme og realisme som danser sammen».
Rehman har det siste året vært åpen om sin uhelbredelige kreftsykdom. Tidligere i år fikk hun Norsk PENs Ossietzkypris.
– Mellom de to ytringsfrihetsprisene, Fritt Ords Pris i 2002 og Ossietzkyprisen i 2022, ligger det et fullt livsverk av innsats for den mest grunnleggende friheten, skriver Åmås.
Også NRKs kulturkommentator Inger Merete Hobbelstad omtaler Rehman som en frihetssøker i minneordet «hun som elsket friheten».
– Hun ble bare 46 år gammel, men hun rakk å få stor betydning for det norske samfunnet, og inspirere mange med sin kompromissløse kamp for frihet, skriver Hobbelstad.

Komiker med klangbunn av alvor
Rehman skrev og snakket høyt og tydelig i 25 år om både integrering, sosial kontroll og ukultur i minoritetsmiljøer, kvinners rettigheter, ytringsfrihet og kamp mot vold, æresvold og overgrep.
– Hun inspirerte andre til å komme ut av skyggene, skriver Åmås. Han peker på at Rehman har inspirert en helt ny generasjon av norske samfunnsdebattanter fra etniske minoriteter.
Som komiker brukte hun ofte humor som virkemiddel.
– Under den skarpe humoren finnes det en alvorlig klangbunn: kjærligheten og friheten. Hun fortsatte å engasjere, enkel i form, dyp i intensjon og innhold.