Frie stemmer – Flere av de jeg var engasjert med i samfunnsdebatten i 2017, har trukket seg

17. juli 2024

Nancy Lystad Herz, forfatter og sosiolog og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, synes det er problematisk at enkeltpersoner ikke orker å ytre seg offentlig lenger på grunn av hets.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Jeg husker godt første gang jeg skrev en tekst som kom på trykk i lokalavisen min Haugesunds Avis. Jeg var 17 år gammel og hadde vært på et arrangement om Vest-Sahara. Jeg ble så engasjert at jeg skrev en liten tekst om det som jeg delte med en av arrangørene. Han rådet meg til å sende teksten til avisen, noe jeg ikke visste var en mulighet.

Jeg trodde at alle som skrev i avisene var journalister eller ansatte spaltister.

Resten er historie, det ble mange flere kronikker etter det.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

At vi tross alt har en stat og en grunnlov som beskytter vår rett til å ytre oss og bruke stemmen vår. Mange steder i verden risikerer man statlig forfølgelse for å bruke stemmen sin. Denne retten må vi verne om, og vi må være forsiktige med å godta begrensninger som vi ikke kan se de langsiktige konsekvensene av.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

I Norge vil jeg si at den største utfordringen er at enkeltpersoner opplever så mye hets og trusler at de ikke lenger orker å bruke stemmen eller engasjementet sitt.

Flere av de jeg var engasjert sammen med i samfunnsdebatten i 2016/2017, som skrev om det å vokse opp mellom flere kulturer og om krysspresset de opplevde, har nå av ulike grunner trukket seg tilbake.

En av grunnene er det enorme presset som mange av oss opplevde, av både mistenkeliggjøring, hets og for noen direkte trusler.

Internasjonalt er jeg også bekymret for en større aksept for og et større omfang av begrensninger av ytringsfriheten. Dette skjer blant annet i form av knebling av journalister og enkeltpersoner, begrensninger i tilgang til informasjon, samt overvåking.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Vi snakker mye om det å bruke stemmen sin, men minst like viktig er det å motta god og riktig informasjon.

Det ønsker jeg å ha mer fokus på, særlig i lys av utviklingen av kunstig intelligens og hvor enkelt det er å lage falskt innhold.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Jeg ville fokusert på å styrke unge og voksne til å bruke ytringsfriheten sin, og arbeidet for økt kompetanse om hvordan og på hvilke arenaer man kan bruke ytringsfriheten. Dette inkluderer å tåle motstand og motytringer, og å styrke uenighetsfellesskapet. Jeg ville også arbeidet for å styrke kritisk tenking og evnen til å skille mellom falske nyheter, falske bilder og annen falsk informasjon og det som er ekte. Med ny teknologi og raskt utvikling merker jeg at dette blir stadig mer krevende.

Nancy Lystad Herz i panelsamtale på Fritt Ord, 2021.

Nyheter

Bildetekst:
Øverst fra venstre: Mahmood Amiry-Moghaddam, Pardis Shafafi, Banafsheh Ranji, Sarah Gaulin, Milica Javdan, Amdan Aso Aziz og Ingerid Salvesen.

Iran 2026 – Diaspora, ytringsfrihet og kamp mot diktaturet

1. oktober 2026

Fritt Ord og Oslo Dokumentarkino inviterer til debatt om Iran tirsdag 6. oktober 2026 kl. 18.00–19.30 på Vega Scene, Salongen, Oslo

I 2022 sto opposisjonen mot regimet i Iran samlet i protestene mot diktaturet og mot drap på demonstranter. Fire år senere er de splittet.

Hva har skjedd og hva ønsker de forskjellige delene av opposisjonen at en framtidig iransk stat skal være?

Hånd med mobil

Lansering: KI og veien videre for mediene

15. september 2026

Fritt Ord lanserer papirutgave av antologien “Kunstig intelligens og veien videre for mediene” torsdag 8. oktober kl. 13.30-16.00

Mykhailo Tkach, Andrei Aliaksandrau, Arevhat Sahakyan (Factor TV), Nino Bakradze (iFact), og Lola Tagaeva (Verstka).

Utdeling av Free Media Awards for 2026

29. september 2026

Årets vinnere av Free Media Awards fra Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius tok imot prisene i Toppsalen på Munch-museet i Oslo 29. september 2026.
Den belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau kom direkte til Oslo etter å ha sittet over fem år i fengsel for sitt virke. Han dedikerte prisen til fengslede journalister og redaktører i Belarus og brukte Liverpool-lagets refereng: “You’ll never walk alone”.

Mykhailo Tkach leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda som avdekker korrupsjon, også i et Ukraina som kjemper en eksistensiell krig mot Russland.
– Jeg er siktet i minst tretten saker knyttet til jobben min. Jeg har blitt truet. Teamet mitt har blitt truet. Og hva er svaret vårt? Å fortsette å grave. Å tie beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikk.

Karpe taler

Karpes tale ved utdeling av Fritt Ords Honnør til Karpe

14. september 2026

– Som duo i snart 27 år, har vi fått lov til å skrive og si hva vi vil. Folk med vår bakgrunn tar ikke det for gitt, sa Karpes Chirag Rashmikant Patel da duoen tok imot Fritt Ords Honnør.

Mange har spurt om hva prispengene skal gå til, og vi landet på organisasjonen Filastiniyat, som hovedsakelig består av kvinnelige journalister og frilansere i Gaza og på Vestbredden, sa Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid.