Frie stemmer – Flere av de jeg var engasjert med i samfunnsdebatten i 2017, har trukket seg

17. juli 2024

Nancy Lystad Herz, forfatter og sosiolog og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, synes det er problematisk at enkeltpersoner ikke orker å ytre seg offentlig lenger på grunn av hets.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Jeg husker godt første gang jeg skrev en tekst som kom på trykk i lokalavisen min Haugesunds Avis. Jeg var 17 år gammel og hadde vært på et arrangement om Vest-Sahara. Jeg ble så engasjert at jeg skrev en liten tekst om det som jeg delte med en av arrangørene. Han rådet meg til å sende teksten til avisen, noe jeg ikke visste var en mulighet.

Jeg trodde at alle som skrev i avisene var journalister eller ansatte spaltister.

Resten er historie, det ble mange flere kronikker etter det.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

At vi tross alt har en stat og en grunnlov som beskytter vår rett til å ytre oss og bruke stemmen vår. Mange steder i verden risikerer man statlig forfølgelse for å bruke stemmen sin. Denne retten må vi verne om, og vi må være forsiktige med å godta begrensninger som vi ikke kan se de langsiktige konsekvensene av.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

I Norge vil jeg si at den største utfordringen er at enkeltpersoner opplever så mye hets og trusler at de ikke lenger orker å bruke stemmen eller engasjementet sitt.

Flere av de jeg var engasjert sammen med i samfunnsdebatten i 2016/2017, som skrev om det å vokse opp mellom flere kulturer og om krysspresset de opplevde, har nå av ulike grunner trukket seg tilbake.

En av grunnene er det enorme presset som mange av oss opplevde, av både mistenkeliggjøring, hets og for noen direkte trusler.

Internasjonalt er jeg også bekymret for en større aksept for og et større omfang av begrensninger av ytringsfriheten. Dette skjer blant annet i form av knebling av journalister og enkeltpersoner, begrensninger i tilgang til informasjon, samt overvåking.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Vi snakker mye om det å bruke stemmen sin, men minst like viktig er det å motta god og riktig informasjon.

Det ønsker jeg å ha mer fokus på, særlig i lys av utviklingen av kunstig intelligens og hvor enkelt det er å lage falskt innhold.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Jeg ville fokusert på å styrke unge og voksne til å bruke ytringsfriheten sin, og arbeidet for økt kompetanse om hvordan og på hvilke arenaer man kan bruke ytringsfriheten. Dette inkluderer å tåle motstand og motytringer, og å styrke uenighetsfellesskapet. Jeg ville også arbeidet for å styrke kritisk tenking og evnen til å skille mellom falske nyheter, falske bilder og annen falsk informasjon og det som er ekte. Med ny teknologi og raskt utvikling merker jeg at dette blir stadig mer krevende.

Nancy Lystad Herz i panelsamtale på Fritt Ord, 2021.

Nyheter

Hva skjedde med demokratiet i Georgia? Ny bok og andre nye tildelinger i desember 2024

19. desember 2024

Journalist Katarina Goldfain Johnsen debuterer som forfatter med en sakprosabok om Georgia, demokratihåpet i Kaukasus mange frykter er på rett vei inn i autokratiet.
– Det finnes ennå ingen egen bok om Georgia på norsk, sier forfatteren. Se intervju med henne og Masahat Festival for arabisk kunst og kultur, og hvilke søkere som fikk støtte av Fritt Ord i desember 2024.

Fritt Ords masterstipend

11. april 2024

Handler masterprosjektet ditt om ytringsfrihet, samfunnsdebatt eller journalistikk? Da kan du søke studentstipend fra Stiftelsen Fritt Ord. Neste frist er 10. januar 2025

Henrik Hovland.

Frie stemmer Henrik Hovland ble arrestert i Guatemala i 1993 – Dødsskvadronene tok også journalister

18. desember 2024

– Guatemala var fortsatt et land med dødsskvadroner der journalister lett kunne forsvinne, forteller forfatter og journalist Henrik Hovland, om da han i 1993 ble arrestert på et pressetrykkeri etter at kuppmakerne opphevet pressefriheten.
Hovland har engasjert seg sterkt for ytringsfrihet internasjonalt, blant annet på Cuba.
– I Norge er de største ytringsfrihetsproblemene misforstått lojalitet og feighet, noe som blant annet fører til taushet og selvsensur, sier han.

Konfirmasjonslisten i Gildeskål i 1974 og klassebildet i 10. klasse i samme bygd i 2024.

Klassebildene krymper – kan regjeringen redde distriktene? Nye journalistikkprosjekter desember 2024

12. desember 2024

Konfirmasjonsbildene og klassebildene i Gildeskål i Nordland teller ikke så mange ansikter i 2024 som de gjorde før i tiden. Nå vil Avisa Nordland spore opp mange som flyttet ut, hvorfor og «om bøgda har en fremtid» i Salten og i Norge, sier sjefredaktør Stig Jacobsen. Luqman Wadood i Ung Debatt skal hente flere unge stemmer inn til redaktørstyrte medier. Se nye tildelinger i Norsk journalistikk i desember 2024.