Frie stemmer – Flere av de jeg var engasjert med i samfunnsdebatten i 2017, har trukket seg

17. juli 2024

Nancy Lystad Herz, forfatter og sosiolog og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, synes det er problematisk at enkeltpersoner ikke orker å ytre seg offentlig lenger på grunn av hets.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Jeg husker godt første gang jeg skrev en tekst som kom på trykk i lokalavisen min Haugesunds Avis. Jeg var 17 år gammel og hadde vært på et arrangement om Vest-Sahara. Jeg ble så engasjert at jeg skrev en liten tekst om det som jeg delte med en av arrangørene. Han rådet meg til å sende teksten til avisen, noe jeg ikke visste var en mulighet.

Jeg trodde at alle som skrev i avisene var journalister eller ansatte spaltister.

Resten er historie, det ble mange flere kronikker etter det.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

At vi tross alt har en stat og en grunnlov som beskytter vår rett til å ytre oss og bruke stemmen vår. Mange steder i verden risikerer man statlig forfølgelse for å bruke stemmen sin. Denne retten må vi verne om, og vi må være forsiktige med å godta begrensninger som vi ikke kan se de langsiktige konsekvensene av.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

I Norge vil jeg si at den største utfordringen er at enkeltpersoner opplever så mye hets og trusler at de ikke lenger orker å bruke stemmen eller engasjementet sitt.

Flere av de jeg var engasjert sammen med i samfunnsdebatten i 2016/2017, som skrev om det å vokse opp mellom flere kulturer og om krysspresset de opplevde, har nå av ulike grunner trukket seg tilbake.

En av grunnene er det enorme presset som mange av oss opplevde, av både mistenkeliggjøring, hets og for noen direkte trusler.

Internasjonalt er jeg også bekymret for en større aksept for og et større omfang av begrensninger av ytringsfriheten. Dette skjer blant annet i form av knebling av journalister og enkeltpersoner, begrensninger i tilgang til informasjon, samt overvåking.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Vi snakker mye om det å bruke stemmen sin, men minst like viktig er det å motta god og riktig informasjon.

Det ønsker jeg å ha mer fokus på, særlig i lys av utviklingen av kunstig intelligens og hvor enkelt det er å lage falskt innhold.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Jeg ville fokusert på å styrke unge og voksne til å bruke ytringsfriheten sin, og arbeidet for økt kompetanse om hvordan og på hvilke arenaer man kan bruke ytringsfriheten. Dette inkluderer å tåle motstand og motytringer, og å styrke uenighetsfellesskapet. Jeg ville også arbeidet for å styrke kritisk tenking og evnen til å skille mellom falske nyheter, falske bilder og annen falsk informasjon og det som er ekte. Med ny teknologi og raskt utvikling merker jeg at dette blir stadig mer krevende.

Nancy Lystad Herz i panelsamtale på Fritt Ord, 2021.

Nyheter

Ny fellow til Oxford – hvordan journalister intervjuer «monstre og ofre»

14. oktober 2025

VG-journalist Håkon F. Høydal er tildelt Fritt Ords journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford våren 2026.

Temaet hans er hva journalister kan lære av ny traumeforskning når de skal intervjue både «monstre og ofre» i krim- og overgrepssaker.

Stiftelsen Fritt Ord med nye satsinger

14. oktober 2025
Fritt Ord gjennomfører omorganisering og setter i gang nye satsinger.
Kjersti Thorbjørnsrud, Dag Wollebæk og Audun Fladmoe.

– Skal forske på ytringsfrihet

6. oktober 2025

Nordmenns holdning til ytringsfriheten i Norge skal kartlegges igjen i år. En ny befolkningsundersøkelse i Fritt Ords monitorprosjekt starter høsten 2025, i samarbeid med Institutt for Samfunnsforskning. Tidligere undersøkelser ble gjort i 2013, 2017 og 2020.
– Ved forrige kartlegging for fem år siden så vi en økende polarisering i holdningen til ytringsfrihet mellom menn og kvinner og høyre- og venstresidevelgere. Vi er veldig spent på hvordan dette har utviklet seg, forteller forsker og prosjektleder Kjersti Thorbjørnsrud. Siden da har verden vært preget av krig, KI, TikTok og en helt ny type ytringsfrihetssituasjon globalt.

Beredskap i en våpenby

5. oktober 2025

Folkebiblioteket i “våpenbyen” Kongsberg er blant dem som fikk støtte i Fritt Ords biblioteksutlysning «Litterær beredskap».
– I en krigslignende situasjon kan Kongsberg bli et viktig strategisk mål for en fiende, sier biblioteksjef Oda Cornelia Knudsen. Det er utgangspunktet for en serie debattmøter om bøker om krig, fred og beredskap.

Til sammen 37 av 117 bibliotek som søkte, får støtte til bokbaserte diskusjoner om beredskap.