Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg.

Som tamil fra Sri Lanka har jeg i mange år bevisst skjult min legning for mine aller nærmeste. Men i 2021 fikk jeg nok. Da hadde jeg levd et dobbeltliv i over ti år.

Det begynte med at jeg fortalte det til min søster, og til slutt fikk både mor og far vite det. Nylig ga jeg ut podkastserien “Hemmeligheten”, der jeg ærlig forteller om mine erfaringer gjennom prosessen.

Her snakker jeg fritt og åpent om den tamilske kulturen og mine opplevelser i det tamilske samfunnet. Jeg fikk en plattform og en stemme som jeg måtte bruke. Etter at jeg sto offentlig frem med podkasten, har jeg bare fått positive tilbakemeldinger, spesielt fra den yngre tamilske generasjonen. Mange sier de kjenner seg igjen de opplevelsene jeg sitter med.

For mange har det vært en lettelse at dette blir tatt opp og at vi åpent snakker om ulike temaer.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

I Norge er de aller fleste opplyst om det som foregår i samfunnet, og har alle muligheter til å ytre seg. Det finnes flere plattformer og kanaler for å uttrykke seg. Dette er ikke tilfelle i mange andre land.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Jeg synes ytringsfriheten møter mer motstand enn før, både i Norge og i andre land. Mange praktiserer selvsensur for å unngå å provosere, i frykt for voldelig respons.

Det er sosialt press fra alle kanter, og hatefulle ytringer kommer mer til syne når flere bruker sosiale medier til å ytre seg. Dette kan igjen gjøre at flere vegrer seg for å ytre.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Det er svært viktig at majoritetssamfunnet ikke tror at minoritetsstemmer er like.

Vi trenger også motstemmer innad i de ulike minoritetssamfunn. Jeg føler ofte at motstand innad i et lite eller lukket miljø kan være større, og konsekvensene kan være brutale.

Jeg mener det bør legges til rette for at også minoritetsstemmer kan få ytre seg i forskjellige former, ikke nødvendigvis bare gjennom de tradisjonelle kanalene. Det kan være kunst eller andre ting, men på deres egne premisser – at man kan uttrykke seg uten å føle at man blir begrenset av andre.