Frie stemmer – For mange er det en lettelse at vi snakker åpent

21. august 2024

Renold T. Christopher ga nylig ut en podkastserie om å fortelle sin tamilske familie at han er homofil. Han fryktet tilbakemeldingene, men har blitt positivt overrasket.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg.

Som tamil fra Sri Lanka har jeg i mange år bevisst skjult min legning for mine aller nærmeste. Men i 2021 fikk jeg nok. Da hadde jeg levd et dobbeltliv i over ti år.

Det begynte med at jeg fortalte det til min søster, og til slutt fikk både mor og far vite det. Nylig ga jeg ut podkastserien “Hemmeligheten”, der jeg ærlig forteller om mine erfaringer gjennom prosessen.

Her snakker jeg fritt og åpent om den tamilske kulturen og mine opplevelser i det tamilske samfunnet. Jeg fikk en plattform og en stemme som jeg måtte bruke. Etter at jeg sto offentlig frem med podkasten, har jeg bare fått positive tilbakemeldinger, spesielt fra den yngre tamilske generasjonen. Mange sier de kjenner seg igjen de opplevelsene jeg sitter med.

For mange har det vært en lettelse at dette blir tatt opp og at vi åpent snakker om ulike temaer.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

I Norge er de aller fleste opplyst om det som foregår i samfunnet, og har alle muligheter til å ytre seg. Det finnes flere plattformer og kanaler for å uttrykke seg. Dette er ikke tilfelle i mange andre land.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Jeg synes ytringsfriheten møter mer motstand enn før, både i Norge og i andre land. Mange praktiserer selvsensur for å unngå å provosere, i frykt for voldelig respons.

Det er sosialt press fra alle kanter, og hatefulle ytringer kommer mer til syne når flere bruker sosiale medier til å ytre seg. Dette kan igjen gjøre at flere vegrer seg for å ytre.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Det er svært viktig at majoritetssamfunnet ikke tror at minoritetsstemmer er like.

Vi trenger også motstemmer innad i de ulike minoritetssamfunn. Jeg føler ofte at motstand innad i et lite eller lukket miljø kan være større, og konsekvensene kan være brutale.

Jeg mener det bør legges til rette for at også minoritetsstemmer kan få ytre seg i forskjellige former, ikke nødvendigvis bare gjennom de tradisjonelle kanalene. Det kan være kunst eller andre ting, men på deres egne premisser – at man kan uttrykke seg uten å føle at man blir begrenset av andre.

Nyheter

Soldat i Ukraina. Foto av Nora Savosnick

Hvordan kan vi stole på bildene vi ser? 4. juni 2026

21. mai 2026

Ny teknologi som kunstig intelligens utfordrer i økende grad vårt forhold til sannhet og verden rundt oss. Hvordan skal vi forholde oss til bilder og fotografier når kunstig intelligens kan produsere fotorealistiske bilder og troverdig tekst på få sekunder?

Fritt Ord har invitert fire nyskapende stemmer innen journalistikk, teknologi og menneskerettigheter for å forklare mer om dette og vise hvordan de jobber med visuelle medier og sannhetssøken i 2026.

4. juni kl 09:00, hos Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo.

Lena Miloradovic, Nadderud videregående (Bærum), Svale Toreskaas Vedvik, Wang Toppidrett Tønsberg og Cecilia Thanh Ha Nguyen, Malakoff videregående skole (Moss)

Vant Mitt frie ord med Lego-film, KI-apokalypse og barneekteskap

20. mai 2026

– Jeg lagde tegneserien «KI-Apokalypsen» fordi jeg blir forbanna når jeg tenker på hvor mye KI kan ødelegge for oss som skaper kreativt, sier Cecilia Thanh Ha Nguyen, elev ved Malakoff vgs i Moss.

Hun vant Mitt frie ord med sin tegneserie sammen med filmprosjektet «Unmuted» av Svale Toreskaas Vedvik fra Wang Toppidrett Tønsberg og essayet «Ta den ring og la den vandre» av Lena Miloradovic fra Nadderud vgs i Bærum.

Prisene ble delt ut i Oslo 20. mai.

Gutt ser på øgle.

Disse får kritikerstipend 2026-2027

12. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord har delt ut sine tolv årlige kritikerstipender for 2026-2027. Stipendene skal resultere i løpende kritikk i perioden august 2026 til august 2027, og er på 250 000 kroner hver. Stipendene er tilsammen på tre millioner kroner.

Blant dem som får stipend er Heidi Bøhagen i Bergens Tidende. Hun skal bruke stipendet til podkastkritikk og å anmelde formater som faller litt mellom de tradisjonelle.

Spillkritiker Håkon Hoffart vil anmelde dataspill som mer enn bare forbrukerguider og bytte ut spørsmålet «Er dette spillet verdt tiden min?» med «Hva kan denne spillopplevelsen fortelle oss om vår samtid?»

Historiker Hilde Henriksen Waage mottar Fritt Ords Pris 2026 av Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell 7. mai i Operaen i Oslo

Prisvinner Hilde Henriksen Waage – De store mediene i Norge spilte på lag med makta

7. mai 2026

– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.

Hun fikk prisen for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

– Vi deler ikke ut pris for å eie sannheten, men for å søke den, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i sin tale “Fra heks til helt”.

Les og se talene her.