Fritt Ords og ZEIT-Stiftungs Free Media Awards for 2023:

22. juni 2023

Free Media Awards til journalister og medier fra Ukraina, Georgia, Belarus og Russland
Dette årets Free Media Awards går til journalistene Sevgil Musaieva og Yuriy Nikolov (Ukraina) og til redaksjonen i OC Media (basert i Georgia), Reform.by (Belarus) og Vazhnye Istorii (Russia). I tillegg gis det en spesiell anerkjennelse til journalistene, fotografene og mediefolkene som har mistet livet på jobb i løpet av det siste året.

Prisutdelingen vil bli arrangert i Bucerius Kunst Forum i Hamburg torsdag 14. september 2023.

Free Media Awards tildeles årlig av Stiftelsen Fritt Ord i samarbeid med ZEIT-Stiftung Ebelin und Gerd Bucerius. Med prisene ønsker stiftelsene å styrke uavhengig journalistikk i Øst-Europa gjennom å støtte journalister og redaktører i deres modige arbeid til tross for trusler, press og vold. I år har juryen rettet oppmerksomheten mot medienes rolle i Kaukasus-regionen ved siden av å understreke den undersøkende journalistikkens avgjørende betydning for å finne frem til fakta og for å sikre innsikt i Russlands fullskala aggresjonskrig i Ukraina så vel som i den pågående krisen i Belarus.
Prisene gis til ukrainske, kaukasiske, russiske og belarusiske journalister og medier som en anerkjennelse av deres enestående journalistiske arbeid.

Om prisvinnerne

Den ukrainske journalisten Sevgil Musaieva får en Free Media Award for hennes arbeid som sjefredaktør for Ukrainska Pravda (Ukrainian Truth). Nettmediet som ble grunnlagt av Georgi Gongadze i 2000, er en av de største uavhengige mediene i Ukraina. Det har alltid vært en viktig kilde til balansert og kritisk informasjon. Etter at avisen fikk nye eiere i 2021 har Musaieva og redaksjonen i Ukrainska Pravda greid å opprettholde dens uavhengige og kritiske posisjon, og undersøkende journalistikk er fremdeles et varemerke. Mens Russlands fullskala invasjon 24. februar 2022 endret nærmest alt, forandret den ikke den høye standarden på det journalistiske arbeidet til Sevgil Musaieva og Ukrainska Pravda. Ved å opprette en engelskspråklig versjon sikret Musaieva at en leserskare som strekker seg langt utover Ukrainas grenser får tilgang til solide og troverdige reportasjer om krigen og dens konsekvenser.
Musaieva startet sin karriere som økonomijournalist i Forbes Ukraine, hvor hun blant annet undersøkte korrupsjon blant embetsmenn på høyt nivå og parlamentsmedlemmer. Etter den russiske okkupasjonen av Krim ble Musaieva, som selv er krimtatar, en av medstifterne av CrimeaSOS. Den ble startet som en Facebook-side for å hjelpe flyktninger og gi verifisert informasjon om situasjonen på Krimhalvøya. I dag er CrimeaSOS en NGO som har som formål å bidra til å stanse okkupasjonen av Krim, og etter det arbeide for den påfølgende reintegreringen i Ukraina. Sevgil Musaieva har vært sjefredaktør i Ukrainska Pravda siden 2014. Hun har nylig laget en serie med dybdeintervjuer av innflytelsesrike politikere. Hun er også vert for UP Chat, en ukentlig samtale med inviterte journalister som snakker om krigen, internasjonale forbindelser og problemer som oppstår i forbindelse med å bekjempe korrupsjon. Time Magazine har plassert henne på listen over de 100 mest innflytelsesrike personene i 2022.

Sevgil Musaieva
Sevgil Musaieva

Yuriy Nikolov kommer fra Ukraina og får en Free Media Award for sitt arbeid med å undersøke korrupsjon. Journalisten og medgrunnleggeren av prosjektet Nashi Hroshi (Our Money) har publisert avsløringer først og fremst i Dzerkalo Tyzhnia, en av Ukrainas mest innflytelsesrike ukeaviser som først ble tilgjengelig på nettet i 2019. I begynnelsen av 2023 fikk Nikolov internasjonal oppmerksomhet som en følge av hans sensasjonelle avsløring av at Det ukrainske forsvarsdepartementet hadde inngått en kontrakt for å forsyne militære enheter med mat til priser som var to til tre ganger høyere enn normalt. Etter at hans avsløringer ble publisert måtte viseforsvarsministeren gå av, NABU (Nasjonalt Anti-Korrupsjonsbyrå i Ukraina) startet en etterforskning, og matprisene sank betraktelig. Selv om korrupsjonsskandaler er spesielt sensitive saker å dekke i krigstid, har Yuriy Nikolov bevist betydningen av arbeidet som gjøres av undersøkende journalister for å sikre ansvarlighet og åpenhet.

Yuriy Nikolov
Yuriy Nikolov

OC Media, en uavhengig online nyhetsplattform med base i Tbilisi, Georgia, er en av få medier som vier seg til å rapportere om den politiske utviklingen i hele Kaukasus-regionen gjennom å bringe sammen en stor bredde av bidragsytere. OC Media publiserer på engelsk på nettsiden og når lokale publikum gjennom partnerskap med lokale medier i hele regionen. Lokale nyhetsmedier re-publiserer OC Medias innhold på georgisk, armensk, aserbajdsjansk og russisk. Dette regionale mediet er en plattform for kritiske uavhengige stemmer, inkludert de som fremmer fred. OC Media dekker sensitive temaer som overgrep i hjemmet, trakassering av LGBTQ+-miljøer, og svertekampanjer mot de som kritiserer krigen. Plattformen rapporterer om den betydelige innvirkningen Russlands invasjon av Ukraina har hatt i hele Kaukasus-regionen. For eksempel om hvordan menn fra nord-kaukasiske republikker blir utplassert i Ukraina, og hvordan russisk migrasjon påvirker livet i Georgia og Armenia. Et annet viktig aspekt er deres dekning av protestbevegelsene, som demonstrasjonene mot forslaget om ‘utenlandsk agent’-loven i Georgia i mars 2023 som OC Media dekket med imponerende fotoreportasjer. I tillegg har de rapporter om regioner som Abkhasia og Nakhichivan, som det ellers skrives lite om. Plattformen ble etablert i 2017 av Mariam Nikuradze og Dominik Cagara.

Journalists at OC Media
OC Media Team

Nettmediet Reform.by får en Free Media Award for sin rapportering om Belarus under spesielt vanskelig vilkår. Plattformen ble først etablert i 2016 av sjefredaktør Fyodar Pauluchenka. I 2021 ble Reform.by blokkert av Informasjonsdepartementet, en skjebne som ble delt av alle belarusiske uavhengige medier, og redaksjonen ble drevet ut av landet. Uansett har Reform.by greid å fortsette å være i kontakt med kildene i Belarus, og å arbeide under ekstremt risikofylte vilkår. I tillegg til å gi leserne dybdeintervjuer, innsiktsfulle kommentarer og et mangfold av stemmer, utmerker plattformen seg ikke minst med sin undersøkende journalistikk. Reform.by greide å fastslå nøyaktig hvor flyktningene kom fra og hvordan belarusiske institusjoner var involvert under sitasjonen i 2021 langs grensen til Litauen og Polen – en krise som ble forårsaket av den belarusiske presidenten Aleksandr Lukasjenko. Et viktig bidrag fra Reform.by er at de ikke bare tilbyr nyhetsdekning og undersøkende journalistikk, men også er en plattform for å reflektere over utviklingen i det belarusiske samfunnet i kjølvannet av protestene i 2020. Prosjektet Pyataya Respublica, kuratert av Olha Shparaha er et utmerket eksempel.

Reform.by: Fyodar Pauluchenka
Reform.by: Fyodar Pauluchenka

Utfordringene med å lage journalistikk i eksil er også velkjente for redaksjonen i Vazhnye Istorii (Important Stories, kortform: IStories). Den uavhengige russiske nettsiden ble etablert i 2020 av Roman Anin, tidligere reporter i Novaya Gazeta. To år etter etableringen måtte Istories avbryte sine aktiviteter i Russland som en følge av at de fikk betegnelsen ‘utenlansk agent’ og ‘uønsket organisasjon’ av russiske myndigheter, og den russiske etterretningstjenesten utførte raid i nyhetsrommet og Anins leilighet. Kontoret til Istories er nå lokalisert i Europa, hvor teamet fortsetter med uavhengige rapportering. Siden begynnelsen av den russiske krigen i Ukraina har Istories fokusert på å undersøke russiske krigsforbrytelser i Ukraina. De har gjort undersøkelser av navnene og identiteten til ukrainske barn som har blitt bortført i Ukraina og fraktet til Russland. Nylig publiserte Istories en ny undersøkelse av hvordan nesten 2500 ukrainske foreldreløse barn ble tvangsdeportert til Russland. Et annet undersøkende prosjekt viser hvordan Kasakhstan har blitt en større leverandør til den russiske krigsmaskinen, til tross for internasjonale sanksjoner. Medieplattformen er også sterkt engasjert i å samarbeide med internasjonale og regionale medier, et faktum som ble bekreftet av bidragene til Istories’ journalister i publiseringen av Pandora Papers.

Roman Anin
Vazhnye Istorii (IStories): Roman Anin

Om juryen

Alle kandidatene ble nominert av internasjonale institusjoner og organisasjoner som er aktive i Øst-Europa, så vel som eksperter på Øst-Europa. En internasjonal jury har så valgt prisvinnerne. Juryen på fem personer består av: Ane Tusvik Bonde, seniorrådgiver ved Human Rights House Foundation, Alice Bota, Øst-Europa-reporter for Die ZEIT, Juri Durkot, ukrainsk journalist og oversetter, Martin Paulsen, instituttleder på Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen, og Silvia Stöber, reporter og redaktør for ARD Tagesschau.
Juri Durkot avsto fra juryens overveielser av og det videre valget av den russiske prisvinneren.

Tidligere prisvinnere: https://frittord.no/nb/priser/free-media-awards

Kontakt:

Bente Roalsvig, prosjektdirektør og nestleder, Fritt Ord, mobil: +47 916 13 340, e-post: bente.roalsvig@frittord.no

Hanne Vorland, seniorrådgiver, Fritt Ord, mobil: +47 975 45 247, e-post: hanne.vorland@frittord.no