Grensene forskyver seg

14. september 2017

Europa er i endring. Det er store endringer – og de er raske og overraskende.

Hvem av oss ville for noen år siden ha trodd at vi på nytt ville oppleve folkerettsbrudd innenfor Europas grenser?

Eller at britene ville velge å forlate EU, at de tradisjonsbundne franskmennene ville velge en president helt uten partiforankring og at italienerne og grekerne i praksis ville sitte med eneansvar for å beskytte Europas grenser? Hvem ville trodd at menneskerettighetenes høyborg nå skulle slite så hardt med å forvalte denne arven?

Og hvem ville trodd at radikalisering og ekstremisme igjen skulle bli blant våre største utfordringer?

Splittelse og sårbarhet
Grenser forskyver seg utad og definitivt internt i Europa. For selv om noen sikkert lenge har tenkt at Europa stadig er i endring, hadde vel få trodd at disse endringene ville innebære splittelse og sårbarhet fremfor integrering og samstemthet? Men det er det vi ser nå.

Og ungdomsgenerasjonen som har vokst opp med økende, europeisk integrering seg imellom, ser nå økende fragmentering. Hvilken betydning har det for vår felles fremtid?

Når politikerne, forskere og medier alle sliter med å forutse retningen på vår nære fremtid, må vi innimellom ta andre virkemidler i bruk. For tredje gang inviterer derfor Stiftelsen Fritt Ord i Norge, i samarbeid med tilsvarende stiftelser i Italia, Portugal/Frankrike og Tyskland til et felles, europeisk fotoprosjekt der tolv, unge fotografer fra ni land er blitt valgt ut til å arbeide med samme tema. Da fotografene i EPEA 03 ble tildelt temaet «shifting boundaries» – eller forskyvning av grenser – for to år siden, visste de ikke hvor aktuelt temaet skulle bli.

Siden da er det reist piggtrådgjerder for å holde flyktninger ute av Ungarn, britene har stemt for å forlate EU og voksende ekstremisme har ført til nye, usynlige murer mellom folk.

Grensepostene forsvant
Få fenomener symboliserer et Europa i endring like godt som akkurat grenser.

I mange år handlet historien om Europa om å bygge ned grenser og rive murer. Dagens europeiske ungdom er vokst opp i en tid med integrering innen rammen av europeiske kultur og utdanningsprogrammer. De har reist Europa rundt på sykkelturer og med jernbane, gått på skoler, utvekslingsprogrammer og universiteter i andre europeiske byer, har tatt til seg europeiske mat- og kulturtradisjoner som sine egne – og har tatt det for gitt å kunne krysse europeiske grenser uten grenseposter.

Nå vokser autoritære bevegelser i en rekke land, grenser lukkes og bevegelsesfriheten så mange av oss har tatt for gitt de siste tiårene, står i fare.

Samtidig har mulighetene for sosial klatring og økt velstand blitt mindre, parallelt med at ulikheten har økt. Det er et forskjellenes Europa vi ser, og det er et slikt Europa som utstillingen EPEA 03 så godt dokumenterer. I to år har fotografene møttes, diskutert og fått veiledning fra de erfarne kuratorene fra fire land. Tolkningen deres viser et stort spenn av temaet «skiftende grenser»:

Her utforskes grensene mellom teknologi og virkelighet, her vises nærbilder av grensen som deler Kypros’ hovedstad i to og bilder av soldatene som kjemper på grensen mellom Ukraina og Russland.

En ny fase for Europa
To av fotoprosjektene presenteres på bannere på utsiden av Nobels Fredssenter, nemlig Marie Halds prosjekt «The Girls from Malawa» og Robin Hinschs prosjekt «Kowitsch». Hald har dokumentert hverdagslivet til unge jenter med anoreksi og bulimi som bor på et behandlingssenter i Polen. Hinsch har vært i Øst-Ukraina og tatt bilder av soldater, ikke mens de slåss, men mens de hviler, spiser og sover.

Bildene av de syltynne jentene og de sårbare soldatene er portretter av et Europa der indre og ytre grenser flytter seg.

Slik er EPEA 03 et barometer for den europeiske situasjonen akkurat nå – for samfunnene og for enkeltmenneskene.

Her er det mange bekymringer og sykdomstegn å spore. Her er kriger som kjempes både inne i mennesker og ute i frontlinjene. Spenninger og brudd.

Europa er igjen i støpeskjeen, det er Europa som går inn i en ny fase. Og de tolv europeiske fotografene gir et tydelig bilde av at det haster å bestemme seg nå for hva slags Europa vi vil være: Et integrerende fellesskap eller et Europa hvor grensene forskyver seg ytterligere. Det er opp til oss å levere svaret.

Epea 03 – “Shifting Boundaries” åpner fredag 15. september på Nobels Fredssenter. Les mer om utstillingen og åpningsarrangementet her.

Nyheter

Historiker Hilde Henriksen Waage mottar Fritt Ords Pris 2026 av Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell 7. mai i Operaen i Oslo

Prisvinner Hilde Henriksen Waage – De store mediene i Norge spilte på lag med makta

7. mai 2026

– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.

Hun fikk prisen for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

– Vi deler ikke ut pris for å eie sannheten, men for å søke den, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i sin tale “Fra heks til helt”.

Les og se talene her.

Gutt ser på øgle.

Disse får kritikerstipend 2026-2027

12. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord har delt ut sine tolv årlige kritikerstipender for 2026-2027. Stipendene skal resultere i løpende kritikk i perioden august 2026 til august 2027, og er på 250 000 kroner hver. Stipendene er tilsammen på tre millioner kroner.

Blant dem som får stipend er Heidi Bøhagen i Bergens Tidende. Hun skal bruke stipendet til podkastkritikk og å anmelde formater som faller litt mellom de tradisjonelle.

Spillkritiker Håkon Hoffart vil anmelde dataspill som mer enn bare forbrukerguider og bytte ut spørsmålet «Er dette spillet verdt tiden min?» med «Hva kan denne spillopplevelsen fortelle oss om vår samtid?»

Reisebrev fra selvgod, elitistisk og privilegert liten universitetsby – mitt halvår i Oxford

6. mai 2026

Kan man finne et mer motsetningsfylt sted å være mens verden (nok en gang) går av hengslene, enn i Oxford? Denne selvgode, elitistiske, privilegerte lille universitetsbyen en time vest for London føles som helt feil sted å være for en journalist mens statsledere roper til hverandre med raketter – og samtidig kanskje det stedet hvor man finner hodene som best kan sette hva som skjer i perspektiv.

VG-journalist Håkon Høydal skriver uformelt reisebrev fra sitt opphold som halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford.

Hilde Henriksen Waage

Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026

13. april 2026

Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.