Grensene forskyver seg

14. september 2017

Europa er i endring. Det er store endringer – og de er raske og overraskende.

Hvem av oss ville for noen år siden ha trodd at vi på nytt ville oppleve folkerettsbrudd innenfor Europas grenser?

Eller at britene ville velge å forlate EU, at de tradisjonsbundne franskmennene ville velge en president helt uten partiforankring og at italienerne og grekerne i praksis ville sitte med eneansvar for å beskytte Europas grenser? Hvem ville trodd at menneskerettighetenes høyborg nå skulle slite så hardt med å forvalte denne arven?

Og hvem ville trodd at radikalisering og ekstremisme igjen skulle bli blant våre største utfordringer?

Splittelse og sårbarhet
Grenser forskyver seg utad og definitivt internt i Europa. For selv om noen sikkert lenge har tenkt at Europa stadig er i endring, hadde vel få trodd at disse endringene ville innebære splittelse og sårbarhet fremfor integrering og samstemthet? Men det er det vi ser nå.

Og ungdomsgenerasjonen som har vokst opp med økende, europeisk integrering seg imellom, ser nå økende fragmentering. Hvilken betydning har det for vår felles fremtid?

Når politikerne, forskere og medier alle sliter med å forutse retningen på vår nære fremtid, må vi innimellom ta andre virkemidler i bruk. For tredje gang inviterer derfor Stiftelsen Fritt Ord i Norge, i samarbeid med tilsvarende stiftelser i Italia, Portugal/Frankrike og Tyskland til et felles, europeisk fotoprosjekt der tolv, unge fotografer fra ni land er blitt valgt ut til å arbeide med samme tema. Da fotografene i EPEA 03 ble tildelt temaet «shifting boundaries» – eller forskyvning av grenser – for to år siden, visste de ikke hvor aktuelt temaet skulle bli.

Siden da er det reist piggtrådgjerder for å holde flyktninger ute av Ungarn, britene har stemt for å forlate EU og voksende ekstremisme har ført til nye, usynlige murer mellom folk.

Grensepostene forsvant
Få fenomener symboliserer et Europa i endring like godt som akkurat grenser.

I mange år handlet historien om Europa om å bygge ned grenser og rive murer. Dagens europeiske ungdom er vokst opp i en tid med integrering innen rammen av europeiske kultur og utdanningsprogrammer. De har reist Europa rundt på sykkelturer og med jernbane, gått på skoler, utvekslingsprogrammer og universiteter i andre europeiske byer, har tatt til seg europeiske mat- og kulturtradisjoner som sine egne – og har tatt det for gitt å kunne krysse europeiske grenser uten grenseposter.

Nå vokser autoritære bevegelser i en rekke land, grenser lukkes og bevegelsesfriheten så mange av oss har tatt for gitt de siste tiårene, står i fare.

Samtidig har mulighetene for sosial klatring og økt velstand blitt mindre, parallelt med at ulikheten har økt. Det er et forskjellenes Europa vi ser, og det er et slikt Europa som utstillingen EPEA 03 så godt dokumenterer. I to år har fotografene møttes, diskutert og fått veiledning fra de erfarne kuratorene fra fire land. Tolkningen deres viser et stort spenn av temaet «skiftende grenser»:

Her utforskes grensene mellom teknologi og virkelighet, her vises nærbilder av grensen som deler Kypros’ hovedstad i to og bilder av soldatene som kjemper på grensen mellom Ukraina og Russland.

En ny fase for Europa
To av fotoprosjektene presenteres på bannere på utsiden av Nobels Fredssenter, nemlig Marie Halds prosjekt «The Girls from Malawa» og Robin Hinschs prosjekt «Kowitsch». Hald har dokumentert hverdagslivet til unge jenter med anoreksi og bulimi som bor på et behandlingssenter i Polen. Hinsch har vært i Øst-Ukraina og tatt bilder av soldater, ikke mens de slåss, men mens de hviler, spiser og sover.

Bildene av de syltynne jentene og de sårbare soldatene er portretter av et Europa der indre og ytre grenser flytter seg.

Slik er EPEA 03 et barometer for den europeiske situasjonen akkurat nå – for samfunnene og for enkeltmenneskene.

Her er det mange bekymringer og sykdomstegn å spore. Her er kriger som kjempes både inne i mennesker og ute i frontlinjene. Spenninger og brudd.

Europa er igjen i støpeskjeen, det er Europa som går inn i en ny fase. Og de tolv europeiske fotografene gir et tydelig bilde av at det haster å bestemme seg nå for hva slags Europa vi vil være: Et integrerende fellesskap eller et Europa hvor grensene forskyver seg ytterligere. Det er opp til oss å levere svaret.

Epea 03 – “Shifting Boundaries” åpner fredag 15. september på Nobels Fredssenter. Les mer om utstillingen og åpningsarrangementet her.

Nyheter

PashaTalankin

Mr. Nobody Against Putin

4. mars 2025

Fritt Ord og Human inviterer til norgespremiere og visninger av «Mr. Nobody Against Putin» på Vega Scene og Cinemateket i Oslo under årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Den amerikanske filmregissøren David Borenstein står bak filmen i samarbeid med Pavel Talankin fra Russland som er medregissør. Det er fire visninger:

Mandag 10. mars 2025 kl. 17.30 på Vega 1 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.15 på Vega 2 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.30 på Vega 3 (billetter) og torsdag 13. mars kl. 20.45 på Cinemateket, Tancred (billetter) med introduksjon av Helle Faber, som er dansk produsent, før filmen.

Civitates' Tech & Democracy open call

6. mars 2025

Civitates – The European Democracy Fund is a pooled philanthropic fund that was set up in 2018 for the sole purpose of addressing democratic decline and closing civic space in Europe. The case for confronting these threats is growing increasingly urgent. Fritt Ord Foundation is one of the initiators and partners of Civitates.

Civitates has launched its Tech and Democracy open call to support organisations working to ensure safer, more inclusive online spaces (social media platforms, search engines etc.) by improving the enforcement of EU tech regulations at the national level.

This open call offers a unique opportunity to strengthen civil society’s role in holding the tech sector accountable, with a focus on key EU regulations such as the Digital Services Act, GDPR, AI Act or the European Media Freedom Act to name a few.

Skolelever i Oslo spiller dataspill, 2023.

Nordmenn stadig mer positive til dataspill

5. mars 2025

17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller dataspill ukentlig. Samtidig rangeres feltet lavere i status enn blant annet bøker og musikk.
– Dataspill fortjener mer oppmerksomhet og debatt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.

– Dataspill er også kunst

4. mars 2025

– Problemet med altfor mange mediesaker om dataspill er at de starter med setninger som “dataspill har kommet en lang vei siden Pac-Man”, sukker den amerikanske dataspillkritikeren Jacob Geller.

– La oss bare være enige om at dataspill faktisk er en kunstform og et kulturuttrykk – og se på verkene som en del av kunst- og kulturhistorien.