Grensene forskyver seg

14. september 2017

Europa er i endring. Det er store endringer – og de er raske og overraskende.

Hvem av oss ville for noen år siden ha trodd at vi på nytt ville oppleve folkerettsbrudd innenfor Europas grenser?

Eller at britene ville velge å forlate EU, at de tradisjonsbundne franskmennene ville velge en president helt uten partiforankring og at italienerne og grekerne i praksis ville sitte med eneansvar for å beskytte Europas grenser? Hvem ville trodd at menneskerettighetenes høyborg nå skulle slite så hardt med å forvalte denne arven?

Og hvem ville trodd at radikalisering og ekstremisme igjen skulle bli blant våre største utfordringer?

Splittelse og sårbarhet
Grenser forskyver seg utad og definitivt internt i Europa. For selv om noen sikkert lenge har tenkt at Europa stadig er i endring, hadde vel få trodd at disse endringene ville innebære splittelse og sårbarhet fremfor integrering og samstemthet? Men det er det vi ser nå.

Og ungdomsgenerasjonen som har vokst opp med økende, europeisk integrering seg imellom, ser nå økende fragmentering. Hvilken betydning har det for vår felles fremtid?

Når politikerne, forskere og medier alle sliter med å forutse retningen på vår nære fremtid, må vi innimellom ta andre virkemidler i bruk. For tredje gang inviterer derfor Stiftelsen Fritt Ord i Norge, i samarbeid med tilsvarende stiftelser i Italia, Portugal/Frankrike og Tyskland til et felles, europeisk fotoprosjekt der tolv, unge fotografer fra ni land er blitt valgt ut til å arbeide med samme tema. Da fotografene i EPEA 03 ble tildelt temaet «shifting boundaries» – eller forskyvning av grenser – for to år siden, visste de ikke hvor aktuelt temaet skulle bli.

Siden da er det reist piggtrådgjerder for å holde flyktninger ute av Ungarn, britene har stemt for å forlate EU og voksende ekstremisme har ført til nye, usynlige murer mellom folk.

Grensepostene forsvant
Få fenomener symboliserer et Europa i endring like godt som akkurat grenser.

I mange år handlet historien om Europa om å bygge ned grenser og rive murer. Dagens europeiske ungdom er vokst opp i en tid med integrering innen rammen av europeiske kultur og utdanningsprogrammer. De har reist Europa rundt på sykkelturer og med jernbane, gått på skoler, utvekslingsprogrammer og universiteter i andre europeiske byer, har tatt til seg europeiske mat- og kulturtradisjoner som sine egne – og har tatt det for gitt å kunne krysse europeiske grenser uten grenseposter.

Nå vokser autoritære bevegelser i en rekke land, grenser lukkes og bevegelsesfriheten så mange av oss har tatt for gitt de siste tiårene, står i fare.

Samtidig har mulighetene for sosial klatring og økt velstand blitt mindre, parallelt med at ulikheten har økt. Det er et forskjellenes Europa vi ser, og det er et slikt Europa som utstillingen EPEA 03 så godt dokumenterer. I to år har fotografene møttes, diskutert og fått veiledning fra de erfarne kuratorene fra fire land. Tolkningen deres viser et stort spenn av temaet «skiftende grenser»:

Her utforskes grensene mellom teknologi og virkelighet, her vises nærbilder av grensen som deler Kypros’ hovedstad i to og bilder av soldatene som kjemper på grensen mellom Ukraina og Russland.

En ny fase for Europa
To av fotoprosjektene presenteres på bannere på utsiden av Nobels Fredssenter, nemlig Marie Halds prosjekt «The Girls from Malawa» og Robin Hinschs prosjekt «Kowitsch». Hald har dokumentert hverdagslivet til unge jenter med anoreksi og bulimi som bor på et behandlingssenter i Polen. Hinsch har vært i Øst-Ukraina og tatt bilder av soldater, ikke mens de slåss, men mens de hviler, spiser og sover.

Bildene av de syltynne jentene og de sårbare soldatene er portretter av et Europa der indre og ytre grenser flytter seg.

Slik er EPEA 03 et barometer for den europeiske situasjonen akkurat nå – for samfunnene og for enkeltmenneskene.

Her er det mange bekymringer og sykdomstegn å spore. Her er kriger som kjempes både inne i mennesker og ute i frontlinjene. Spenninger og brudd.

Europa er igjen i støpeskjeen, det er Europa som går inn i en ny fase. Og de tolv europeiske fotografene gir et tydelig bilde av at det haster å bestemme seg nå for hva slags Europa vi vil være: Et integrerende fellesskap eller et Europa hvor grensene forskyver seg ytterligere. Det er opp til oss å levere svaret.

Epea 03 – “Shifting Boundaries” åpner fredag 15. september på Nobels Fredssenter. Les mer om utstillingen og åpningsarrangementet her.

Nyheter

Bildetekst:
Øverst fra venstre: Mahmood Amiry-Moghaddam, Pardis Shafafi, Banafsheh Ranji, Sarah Gaulin, Milica Javdan, Amdan Aso Aziz og Ingerid Salvesen.

Iran 2026 – Diaspora, ytringsfrihet og kamp mot diktaturet

1. oktober 2026

Fritt Ord og Oslo Dokumentarkino inviterer til debatt om Iran tirsdag 6. oktober 2026 kl. 18.00–19.30 på Vega Scene, Salongen, Oslo

I 2022 sto opposisjonen mot regimet i Iran samlet i protestene mot diktaturet og mot drap på demonstranter. Fire år senere er de splittet.

Hva har skjedd og hva ønsker de forskjellige delene av opposisjonen at en framtidig iransk stat skal være?

Hånd med mobil

Lansering: KI og veien videre for mediene

15. september 2026

Fritt Ord lanserer papirutgave av antologien “Kunstig intelligens og veien videre for mediene” torsdag 8. oktober kl. 13.30-16.00

Mykhailo Tkach, Andrei Aliaksandrau, Arevhat Sahakyan (Factor TV), Nino Bakradze (iFact), og Lola Tagaeva (Verstka).

Utdeling av Free Media Awards for 2026

29. september 2026

Årets vinnere av Free Media Awards fra Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius tok imot prisene i Toppsalen på Munch-museet i Oslo 29. september 2026.
Den belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau kom direkte til Oslo etter å ha sittet over fem år i fengsel for sitt virke. Han dedikerte prisen til fengslede journalister og redaktører i Belarus og brukte Liverpool-lagets refereng: “You’ll never walk alone”.

Mykhailo Tkach leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda som avdekker korrupsjon, også i et Ukraina som kjemper en eksistensiell krig mot Russland.
– Jeg er siktet i minst tretten saker knyttet til jobben min. Jeg har blitt truet. Teamet mitt har blitt truet. Og hva er svaret vårt? Å fortsette å grave. Å tie beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikk.

Karpe taler

Karpes tale ved utdeling av Fritt Ords Honnør til Karpe

14. september 2026

– Som duo i snart 27 år, har vi fått lov til å skrive og si hva vi vil. Folk med vår bakgrunn tar ikke det for gitt, sa Karpes Chirag Rashmikant Patel da duoen tok imot Fritt Ords Honnør.

Mange har spurt om hva prispengene skal gå til, og vi landet på organisasjonen Filastiniyat, som hovedsakelig består av kvinnelige journalister og frilansere i Gaza og på Vestbredden, sa Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid.