Grensene forskyver seg

14. september 2017

Europa er i endring. Det er store endringer – og de er raske og overraskende.

Hvem av oss ville for noen år siden ha trodd at vi på nytt ville oppleve folkerettsbrudd innenfor Europas grenser?

Eller at britene ville velge å forlate EU, at de tradisjonsbundne franskmennene ville velge en president helt uten partiforankring og at italienerne og grekerne i praksis ville sitte med eneansvar for å beskytte Europas grenser? Hvem ville trodd at menneskerettighetenes høyborg nå skulle slite så hardt med å forvalte denne arven?

Og hvem ville trodd at radikalisering og ekstremisme igjen skulle bli blant våre største utfordringer?

Splittelse og sårbarhet
Grenser forskyver seg utad og definitivt internt i Europa. For selv om noen sikkert lenge har tenkt at Europa stadig er i endring, hadde vel få trodd at disse endringene ville innebære splittelse og sårbarhet fremfor integrering og samstemthet? Men det er det vi ser nå.

Og ungdomsgenerasjonen som har vokst opp med økende, europeisk integrering seg imellom, ser nå økende fragmentering. Hvilken betydning har det for vår felles fremtid?

Når politikerne, forskere og medier alle sliter med å forutse retningen på vår nære fremtid, må vi innimellom ta andre virkemidler i bruk. For tredje gang inviterer derfor Stiftelsen Fritt Ord i Norge, i samarbeid med tilsvarende stiftelser i Italia, Portugal/Frankrike og Tyskland til et felles, europeisk fotoprosjekt der tolv, unge fotografer fra ni land er blitt valgt ut til å arbeide med samme tema. Da fotografene i EPEA 03 ble tildelt temaet «shifting boundaries» – eller forskyvning av grenser – for to år siden, visste de ikke hvor aktuelt temaet skulle bli.

Siden da er det reist piggtrådgjerder for å holde flyktninger ute av Ungarn, britene har stemt for å forlate EU og voksende ekstremisme har ført til nye, usynlige murer mellom folk.

Grensepostene forsvant
Få fenomener symboliserer et Europa i endring like godt som akkurat grenser.

I mange år handlet historien om Europa om å bygge ned grenser og rive murer. Dagens europeiske ungdom er vokst opp i en tid med integrering innen rammen av europeiske kultur og utdanningsprogrammer. De har reist Europa rundt på sykkelturer og med jernbane, gått på skoler, utvekslingsprogrammer og universiteter i andre europeiske byer, har tatt til seg europeiske mat- og kulturtradisjoner som sine egne – og har tatt det for gitt å kunne krysse europeiske grenser uten grenseposter.

Nå vokser autoritære bevegelser i en rekke land, grenser lukkes og bevegelsesfriheten så mange av oss har tatt for gitt de siste tiårene, står i fare.

Samtidig har mulighetene for sosial klatring og økt velstand blitt mindre, parallelt med at ulikheten har økt. Det er et forskjellenes Europa vi ser, og det er et slikt Europa som utstillingen EPEA 03 så godt dokumenterer. I to år har fotografene møttes, diskutert og fått veiledning fra de erfarne kuratorene fra fire land. Tolkningen deres viser et stort spenn av temaet «skiftende grenser»:

Her utforskes grensene mellom teknologi og virkelighet, her vises nærbilder av grensen som deler Kypros’ hovedstad i to og bilder av soldatene som kjemper på grensen mellom Ukraina og Russland.

En ny fase for Europa
To av fotoprosjektene presenteres på bannere på utsiden av Nobels Fredssenter, nemlig Marie Halds prosjekt «The Girls from Malawa» og Robin Hinschs prosjekt «Kowitsch». Hald har dokumentert hverdagslivet til unge jenter med anoreksi og bulimi som bor på et behandlingssenter i Polen. Hinsch har vært i Øst-Ukraina og tatt bilder av soldater, ikke mens de slåss, men mens de hviler, spiser og sover.

Bildene av de syltynne jentene og de sårbare soldatene er portretter av et Europa der indre og ytre grenser flytter seg.

Slik er EPEA 03 et barometer for den europeiske situasjonen akkurat nå – for samfunnene og for enkeltmenneskene.

Her er det mange bekymringer og sykdomstegn å spore. Her er kriger som kjempes både inne i mennesker og ute i frontlinjene. Spenninger og brudd.

Europa er igjen i støpeskjeen, det er Europa som går inn i en ny fase. Og de tolv europeiske fotografene gir et tydelig bilde av at det haster å bestemme seg nå for hva slags Europa vi vil være: Et integrerende fellesskap eller et Europa hvor grensene forskyver seg ytterligere. Det er opp til oss å levere svaret.

Epea 03 – “Shifting Boundaries” åpner fredag 15. september på Nobels Fredssenter. Les mer om utstillingen og åpningsarrangementet her.

Nyheter

Tora Bakke Håndlykken

Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG, om ytringsfrihetens rammer

12. oktober 2024

– Som redaktør opplever jeg daglig hvor viktig ytringsfriheten er, men frykter vi innskrenker allerede opparbeidede rammer med stadige små skritt. Et eksempel er retten til å demonstrere eller flagge for eksempel under Pride – sammen retten til å ikke delta i kollektive i ytringer. Det sier nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken.

Frie stemmer – 22. juli var det største angrepet på ytringsfrihet i Norge siden andre verdenskrig

6. oktober 2024

Generalsekretær i Norsk PEN og leder av Nobel-komitéen Jørgen Frydnes var daglig leder på Utøya i 12 år.
– Utøya ble gjenreist fordi vi klarte å snakke sammen. Gjennom smerte, sinne og fortvilelse og dialog, har vi skapt en historie om håp, ikke frykt.

«Skal hilse fra naturen» reiser natur-Norge rundt med debattmøter – Nye tildelinger september 2024

2. oktober 2024

Dokumentarfilmen «Skal hilse fra naturen» har premiere neste uke. Lanseringen av filmen, med debattmøter og spesialvisninger rundt om i landet, om blant annet taretråling på Runde og gruvedumping i Førdefjorden, har fått støtte av Fritt Ord. Det får også regissør Ragnhild Nøst Bergem, som nylig vant Gullruten for beste dokumentarfilm, til å utvikle sitt neste dokumentarprosjekt, «Hjerteslag». Kunstner Ayman Alazraq har fått støtte til prosjektet «Palestine-Norway Archive Collections». Tegneserieforfatteren Thor Isak Ringsbu skal skape et Oslo i år 2137, der KI styret landet som et diktatur.

Se alle nye tildelinger i september 2024 her.

Fra redaksjonen i E24. I forgrunnen sitter leder for brukerdata og AI, Andreas Fosse. Foto: E24

400 000 kroner til å gjøre norsk gravejournalistikk bedre med KI

1. oktober 2024

OsloMet AI Lab og Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) har fått 400 000 kroner til et prosjekt som skal styrke bruken av kunstig intelligens i undersøkende journalistikk i Norge, særlig i region- og lokalavisene. Radio Folgefonn skal følge kraftpolitikken og hjemfallsretten, og Periskop skal sikre kritikk av utstillinger, film og TV-serier for barn og unge. Se nye tildelinger i journalistikk i september 2024.