Fortell om et konkret eksempel eller en situasjon fra ditt liv, der du brukte ytringsfrihet eller ytringsfriheten ble viktig for deg.

Jeg har i grunnen ytra meg mye om ting som er viktige for meg både i jobb, privat og i offentligheten: Fattigdom, likestilling, ruspolitikk, for eksempel.

Hvis jeg skal trekke fram noe, så var jeg tidlig ute med å fortelle om opplevelser jeg hadde som ung i AUF med eldre tillitsvalgte som benytta makta si til å ha seksuelle relasjoner til yngre tillitsvalgte med mindre makt.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Jeg har deltatt i en del diskusjoner der jeg synes vi blander ytringsklima og ytringsfrihet. Ytringsfriheten skal beskytte oss fra sanksjoner og straff, men det betyr ikke at det er populært å tale makta eller majoriteten imot allikevel.

Man får ikke alltid applaus for meningene sine, men har beskyttelse mot å miste jobben og å fengsles for sine ytringer. Så jeg tenker det er en styrke at vi har et rettsvern og en rettsstat jeg i alle fall tror og håper at er ganske godt fungerende.

Jeg har sjøl talt statsministeren imot, og fått muntlig juling i kommentarfelt for å komme med det jeg sjøl mener er berettiga maktkritikk.

Men jeg har kunnet gjøre det uten at det har hatt større konsekvenser for meg enn at jeg har fått det hett i kommentarfelt og kanskje noen nye uvenner som synes jeg er en forbanna idiot.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og hva er de største problemene internasjonalt?

Jeg lurer på om vi har gått i en litt dårlig retning de seinere åra.

Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal analysere det, men jeg synes å se at ytringsklimaet begrenses når vi står i kriser. Debatten knytta til krigen i Europa har tidvis vært så hard at jeg tror stemmer stilner, fordi folk blir redd for konsekvensene av å si det de mener. Jeg synes vi har sett noe tilløp til det samme når det gjelder redselen vår for det majoriteten anser som ekstreme meninger, der jeg synes vi som befolkning er lite årvåkne til bruken av PST og etterretningsarbeid, for eksempel.

Jeg jobba en stund med ungdommer, mens IS rekrutterte ganske godt fra Europa, der vi ble oppfordra til, og i for liten grad var skeptiske til, å levere bekymringsmeldinger videre til politiet helt ukritisk for deres vurderinger.

I forbindelse med krigen i Ukraina har jeg hørt myndighetene oppfordre oss alle til å følge med på våre medborgere med tanke på at de kanskje driver med noe skummelt som vi bør rapportere om. Jeg tror slike tendenser er farlige, og jeg synes vi som samfunn diskuterer for lite hvilken vei det kan føre oss.

Så tror jeg at ytringsklimaet for mange grupper er svært begrensa – for noen religiøse grupper, for personer som oppfattes som innvandrere, for kvinner, for transpersoner osv. Når julinga blir for hard, så kvier folk seg for å si det de mener. Det truer kanskje ikke ytringsfriheten fordi man fortsatt har lov til å ytre det man gjør, men noen stemmer stilnes når det blir så hardt debattklima og ytringsklimaet virker begrensende.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort mer av i fremtiden?

Jeg ville fortsatt med å forsøke løfte fram stemmer vi ikke hører så mye til i det offentlige ordskiftet. Det er ofte de samme stemmene igjen og igjen, meg sjøl inkludert. Dette handler om hvem som har, fortsetter å ha og tildeles rom for å ytre seg.

Og dette igjen kan muligens handle om hvilken tillit man har til myndigheter og samfunnet rundt seg. De med mest penger og høyest utdanning har også høyest tillit til myndighetene, mens denne daler med lavere inntekt og lavere utdanning. Jeg tror de med lavest tillit til viktige maktinstitusjoner i samfunnet er de som har mest med dem å gjøre, som politiet, barnevernet og NAV. Vi har de seinere åra sett både avdekking av politiets maktmisbruk overfor rusbrukere og vi har hatt NAV-skandalen.

Det å tenke at det er verd å ytre seg, kan muligens handle om tillit, og derfor ville jeg om jeg var Fritt Ord aktivt søkt etter å fremme stemmer som kanskje verken tror det nytter eller tror de har noe å komme med.
bq. Da hadde vi kanskje sett velferdssamfunnet nedenfra i større grad, og det kunne fortalt oss alle mer om hvordan samfunnet vårt egentlig ser ut.

Begge foto er tatt av Sissel M. Rasmussen for LO Media.

Serien Frie stemmer

Les mer om «Frie stemmer» her og se alle bidragsytere. Vi vil publisere nye intervjuer jevnlig gjennom sommeren og høsten.