Hvordan vil store språkmodeller/kunstig intelligens (KI) påvirke alt fra identitet til innsikt og kritisk sans – og spesielt hvilke følger vil det få for unge i dag?

Det vil Debattene om Norges Fremtid finne ut av i samarbeid med Trønderdebatt og avisen Nidaros. Programledere er Bente Engesland og Snorre Valen. Debatten finner sted på DIGS i Trondheim, Krambugata 2.
Inngang gratis, og debatten strømmes. Påmelding her

Program for 15. juni

Det store bildet: AI har enorm kraft, om trusler og muligheter
Heri Ramampiaro, instituttleder ved Institutt for datateknologi og informatikk og leder for Norwegian Open AI Lab, Isabelle Ringnes, gründer og investor, studentene Even W. Lauvrak og Selma Ditlev-Simonsen, styremedlemmer i linjeforeningen BRAIN

Når algoritmene styrer våre liv
Hva skal vi med AI på Snapchat ? Hva gjør flere identiteter på sosiale medier med vår selvfølelse? Vi møter ungdom til diskusjon.

Gjør kunstig intelligens samfunnsdebatten uintelligent?
Snorre Valen i samtale med Sydsvenska Dagbladets futurist Andreas Ekström.

Hva nå – hvordan lever vi med AI ?
Med Heri Ramampiaro og studenter

Science fiction må ikke skygge
I forkant av debatten, har Ramampiaro gått ut og krevd et tilsyn for kunstig intelligens.

– Hvem har ansvaret, hvem eier, hvem bestemmer og hvem tjener, spør debattdeltaker Andreas Ekström. Det er det viktigste for debatten om kunstig intelligens og store språkmodeller fremover. Han frykter at «science fiction-fantasier og dystopiske ideer» skal skygge for viktigere saker å diskutere nå, som hva som skjer hvis kunstig intelligens skal avgjøre hvem som får kreftbehandling og ikke.

Umulig å forby
Det samme poenget har Inga Strümke også påpekt. Hun forsker på store språkmodeller på NTNU, og har skrevet boken «Når maskinene tenker». Hun deltar på DIGS via video og er opptatt av å poengtere at et forbud ikke er praktisk mulig.

– Det er ingen som har myndighet til å bestemme om vi skal leve i en verden uten store språkmodeller, sier hun.
– Vi kan legge noen krav på store selskaper, men det trengs ikke lenger en kjempestor infrastruktur for å lage dem. Selv små institusjoner og grupper kan nå lage store språkmodeller, sier hun. Og de brer seg fort. Historisk sett har ingen tidligere oppnådd så mange brukere på så kort tid som ChatGPT gjorde, med over 100 millioner brukere på to måneder.
– Vi klarer ikke forby dem, og vi kan neppe stole på at enkeltmennesker tar rette valg på egen hånd. Se bare hva vi gjør med flyreiser og klima. Så hva er mellomtingen? Det må vi snakke om, sier hun.

ChatGPT er venstreorientert
Hun sier det er umulig, selv for en KI-forsker, å spå hva som skjer videre, annet enn at endringene blir viktige.
– Godt språk er forførende for oss mennesker. Vi blir lett overbevist av det, sier hun. Derfor blir det viktig hvilke verdier som legges i bånn, for mennesker tenker for såkalt tenkende maskiner.
– Det er jo tydelig at ChatGPT er laget med generelt vestlige og dessuten lett venstreorienterte verdier. Den gir for eksempel aldri sexistiske svar, og den tar høyde for transpersoner og så videre. Så noen har sittet i Silicon Valley og vært litt woke. Så kommer Elon Musk og mener det er feil verdier, og vil bygge sin egen språkmodell. Det viser jo at noen hele tiden vil kunne legge inn et verdigrunnlag, sier hun – og det er det mennesker og ikke maskiner som kan.

Debattenes eget intervju med Strümke kan du se her

Snur debatter litt opp-ned
Debatten 15. juni arrangeres av Trønderdebatt, avisen Nidaros og Debattene om Norges fremtid. Debattene om Norges fremtid er et helt spesielt og treårig samarbeidsprosjekt mellom Forskningsrådet, Amedia, Ferd og Stiftelsen Fritt Ord med mål om å styrke ytringsfrihet og demokrati gjennom å skape debatter der mennesker fra vidt ulike miljøer bringes sammen, ofte folk som sjelden eller aldri diskuterer sammen – og gjerne personer som ikke preger samfunnsdebatten ellers. Debattene arrangeres i ulike byer sammen ulike regionale medier – så langt Nordlys, Lofotposten, Bergensavisen, Avisa Oslo, Trønderdebatt, Trønder-Avisa og Nidaros, samt Nettavisen.

Til høsten blir det debatt om den politiske tillitskrisen og industriens håndbak med grønn økonomi.

Tidligere annerledes-debatter
Tidligere Norges-debatter er tilgjengelige på www.norgesfremtid.com

RUS UTEN REGLER, Bergen. Om ungdom og økende bruk av dop, inkludert kjøp og salg på Snapchat. Ærlig rundebord med elever på Amalie Skram videregående skole, og debatt mellom rusinfluensere, psykedelikaforsvarere, byråder og politi.
UNGDOM MED UFLAKS, Arendal. Om ungdom som har psykiske utfordringer. Praten utløste en nasjonal debatt om mental helse blant ungdom i kjølvannet av pandemien.
KRIGSMAKTENS NABO, LILLE LAND – HVA NÅ?, Tromsø. Kort tid etter fullskala-invasjonen diskuterte man her konsekvensene av krigen i Ukraina for Norge. Soldater, flyktninger og ulike miljøer i Kirkenes var med, og forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
DEN KLASSEDELTE BYEN, Oslo. Rundebordskonferanse på yrkesskolen Kuben med blant annet sosiale entreprenører og innvandrerungdom i Oslo og folk som jobber med dem, Ferds egen konsernsjef og statssekretær Nancy Herz.
DET NYE GENERASJONSOPPGJØRET, Trondheim. Om hvordan komme ut av en fastlåst debatt om klima. Med Extinction Rebellion, forskere og folk fra næringslivet, blant annet Jernia-sjef Espen Karlsen.
DET BLÅ GULLET – OM HAVET, Tromsø og Lofoten. Debatt om oppdrettsnæringens fremtid, mellom forskere, fiskere, fiskeoppdrettere og blant annet Grieg Seafoods, Cermaq, REV Oceans’ Nina Jensen og miljøaktivist og surfer Mattias Hörnqvist.