Ja til flere unge stemmer i den offentlige debatten, fastslår rapporten til Ungdommens ytringsfrihetsråd

28. april 2021

Ungdommens ytringsfrihetsråd, bestående av 16 personer i alderen 16 til 26 år, har det siste året drøftet trender og utfordringer som møter ungdom og unge voksne i dagens ytringsklima. Konklusjonen er klar; rådet etterlyser mer opplæring i å debattere og bruke ytringsfriheten i praksis.

Illustrasjon: Yokoland

Last ned rapporten: Hvordan står det til med ytringsfriheten til ungdom og unge voksne i Norge?

Ungdommens ytringsfrihetsråd, etablert av Norsk PEN og Fritt Ord, har hatt som mål å komme med konkrete forslag til hvordan flere unge kan bli engasjert i den offentlige debatten. I dag lanseres den endelige rapporten.

– Rådets sammensetning er mangfoldig, og det i seg selv er en styrke. Like viktig som utfordringene og tiltakene vi har identifisert, er det å ha hatt diskusjoner om ytringsfrihet med folk som har mange ulike erfaringer og perspektiver. Selv om vi har vært uenige om ulike temaer, har vi vært enige om prinsipper rundt ytringsfrihet. Jeg håper denne rapporten vil bidra til å styrke unges rolle i den offentlige debatten, sier rådets leder, Nancy Herz.

Økende netthets blant unge

Selv om unge aldri har vært mer aktive i den offentlige debatten enn de er i dag, understreker rapporten at det fortsatt er mange unge som ikke deltar – spesielt de som ikke er en del av frivillige organisasjoner, politiske partier eller liknende.

Hets og hatefulle ytringer, spesielt netthets, blir i rapporten trukket frem som en stor utfordring, og rådet opplever at dette har blitt enda mer synlig som følge av nedstenging og hjemmeskole. – Det sosiale livet har i stor grad blitt flyttet til digitale flater, og med økt fare for netthets, øker faren for blant annet selvsensur, sier Herz.

Minoritetsungdom ekstra utsatt

Ungdom med forskjellige typer minoritetsbakgrunn opplever ytterligere utfordringer i dagens ytringsklima. En snever representasjon av minoriteter i den offentlige debatten, og i kunst- og kulturlivet, fremmes som en av årsakene. Større mangfold og bedre representasjon av ulike minoritetsgrupper ville senket terskelen for deltakelse.

Spørsmålet rundt hvem som sitter med definisjonsmakten, blant annet når det gjelder humor, var et viktig, men utfordrende, spørsmål, kommer det frem i rapporten. Blant annet mente noen at humorens grenser må defineres av minoriteten som blir berørt, mens andre mente at det må gå begge veier.

Mange muligheter

Rådet har kommet med konkrete forslag til hvordan redaksjoner, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og, ikke minst, unge selv, kan sikre at unges stemmer blir hørt. Rapporten oppfordrer ungdomsskoler, videregående skoler og universiteter til å i større grad tilrettelegge for debatt og dialog, også om kontroversielle og ubehagelige temaer.

– Vi erfarer at elever opplever at det er lettere å legge lokk på vanskelige temaer, istedenfor å snakke om det, påpeker Herz. – Om elevene kan lære seg ulike debattmetoder, og ikke minst at det er greit å være uenige, vil de bli mye bedre rustet til å ta del i samtalen – i tillegg vil den offentlige debatten bli enda rikere! avslutter hun.

Dette er Ungdommens ytringsfrihetsråd

Rådet har blitt ledet av Nancy Herz (f. 1996). Rådets medlemmer er Anna Malkenes (f. 2004), Samara Isak (f. 2002), Agnes Nordvik (f. 2002), Katrine Opheim (f. 1999), Oliver Stavik (f. 1999), Sara El-Hasan (f. 1999), Marianne Knudsen (f. 1999), Bibi Fatima Musavi (f. 1998), Haydarali Nawrozi (f. 1998), Henrik Stokken (f. 1996), Nikita Amber Abbas (f. 2001), Steve Contreras (f. 1995), John-Egil Svinsås Johansen Magga (f. 1995), Eliana Hercz (f. 1995), Sheila Feruzi Kassim (f. 1994). Ask Aleksi Berglund (f. 1996) bidro i prosjektet frem til februar 2021.

Les mer om Ungdommens ytringsfrihetsråd

Nyheter

Karpe taler

Karpes tale ved utdeling av Fritt Ords Honnør til Karpe

14. september 2026

– Som duo i snart 27 år, har vi fått lov til å skrive og si hva vi vil. Folk med vår bakgrunn tar ikke det for gitt, sa Karpes Chirag Rashmikant Patel da duoen tok imot Fritt Ords Honnør.

Mange har spurt om hva prispengene skal gå til, og vi landet på organisasjonen Filastiniyat, som hovedsakelig består av kvinnelige journalister og frilansere i Gaza og på Vestbredden, sa Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid.

Sylo Taraku holt talen for Karpe.

Sylo Tarakus tale ved utdeling av Fritt Ords Honnør til Karpe

14. september 2026

Kjære Magdi og Chirag, dere har gjort minoritetsbakgrunn til en selvfølgelig del av norsk kulturliv og kulturarv. Dere har fanget tidsånden, utfordret den og utvidet ytringsrommet for andre. Gjennom ord, nyskapende musikk og sceneshow har dere skapt både debatt og fellesskap. Derfor fortjener dere denne honnøren.

Hånd med mobil

Boklansering: KI og veien videre for mediene

11. september 2026

Fritt Ord lanserer boka “Kunstig intelligens og veien videre for mediene” torsdag 8. oktober kl. 13.30.

Mykhailo Tkack

Ukrainske, georgiske, armenske, russiske og belarusiske journalister og medier får fem Free Media Awards for 2026

3. september 2026

Dette er årets prisvinnere som vil motta Free Media Awards fra Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius:

Den undersøkende journalisten Mykhailo Tkach fra Ukraina
Det undersøkende mediet iFact fra Georgia
Online-mediet Factor TV fra Armenia
Online-mediet Verstka fra Russland (i eksil)
Journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau fra Belarus (fengslet)