Journalistikkens klassikere: Bergen og Norge

10. november 2013

Fritt Ord og Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB inviterer til foredrag i Litteraturhuset i Bergen.

Journalistikken er i forandring. Faget er under press. Hva er egentlig journalistikk? Hva har det vært? Hva kan det være? Tiden er inne for å rette blikket mot journalistikkens norske – og bergenske – klassikere. Møt journalistiske globetrottere, folkeopplysere, originaler, åndsfyrster og gudbenådede stilister.

Arrangementene er gratis og åpne for alle.

Avsluttende foredrag:

Mandag 18. november, kl. 19.00-20.30
STIL OG VIDD
SVEN ELVESTAD (1884-1934), GUNNAR LARSEN (1900-1958) OG PER HÅLAND (1919-1999)

Foredrag ved Bernt Roughtvedt, Gudleiv Forr og Olav Kobbeltveit

Han var kriminalforfatter og fascist, og en særegen litterær reporter. Sven Elvestad var en angstens dikter og en rablende rastløs reportasjejournalist.

Gunnar Larsen var en av Dagbladstilens nestorer. Kresen forfatter og nyhetsmann.

“Kvifor er oslofolk så dumme?” Per Håland stilte spørsmålet mens han var i Verdens Gang. I en annen osloavis ble han kalt en ”flabb” og bedt om å dra hjem til selvgodhetens hovedstad. Hør om den legendariske Gula-Per.

Avholdte foredrag:

Mandag 16. september kl. 19.00-20.30
VERDEN DER UTE
ANTON MOHR (1890-1968), ALBERT HENRIK MOHN (1918-1999) OG TOMAS TORSVIK (1919-1996)

Foredrag ved Erik Rudeng, Are John Knudsen og Kjartan Rødland
Introduksjon: Å velge sine forbilder, ved Martin Eide

De var globetrottere, utenrikskronikører og bergensere. De var formidlere i urolig farvann. De var fascinerende fortellere i krig og fred. De var verdensborgere bak skrivemaskinen.

Mohn skrev mer en 50 bøker om en verden i forandring, og leverte utallige øyenvitneskildringer fra Midtøsten. Mohr skrev nærmere 30 bøker, reiste verden rundt, og leverte 1300 artikler til Aftenposten. Torsvik kom hjem fra England i 1945, ble utenriksredaktør i Bergens Tidende, og leverte virkelighetsnær journalistikk til et lydhørt folk.

Mandag 23. september, kl. 19.00-20.30
FORHISTORIEN HER HJEMME: DEN TIDLIGE BERGENSSCENEN
HILDEBRANDT MEYER (1723-1785), CLAUS FASTING (1746-1791), BERNT BØRRETZEN (1762-1817), BIRGITHE KÜHLE (1762-1832) OG VALBORG PLATHOU (1839-1928)

Foredrag ved Eivind Tjønneland, Aina Nøding og Mona Ringvej

De besørget et ekko fra en stor verden til et lite land. De formidlet en europeisk opplysningskultur. De trykte artikler om det menneskelige øye og tusmørkets beskaffenhet. De bidro til en mangfoldig offentlighet. De utøvde en redigerende makt. De gjorde provinsen til sentrum. Det handler om noen forløpere for norsk journalistikk, deriblant Den Kritiske Tilskuer, Den snaksomme Bergenser og Den Bergenske Borger-Ven.

Mandag 7. oktober, kl. 19.00-20.30
POLITIKK OG SAMFUNN
CHR. FRIELE (1821-1899), ESTHER JOHANNESSEN (1900-1968) OG PER BRATLAND (1907-1988)

Foredrag ved Martin Eide, Einar Eriksen og Olav Terje Bergo

Skarp tunge og infam penn. Redaktør i flosshatt. Mektig aktør. Chr. Friele ble kalt direktøren for den offentlige mening.

Hun står i en stolt tradisjon av kvinner i maktkritisk sosialreportasje. Esther Johannessens journalistikk var varm, saklig og medmenneskelig.

”Det var de best utrustede som kom til Bergen,” skrev Per Bratland. Han kom selv fra ukebladet Aktuell og Arbeiderbladet, til Bergens Arbeiderblad, og ble best på sosialdemokratisk populærjournalistikk.

Mandag 21. oktober, kl. 19.00-20.30
GUD OG HVERMANN
LARS OFTEDAL (1877-1932), ALEXANDER KIELLAND (1849-1906) OG ARTHUR BERG (1916-1998)

Foredrag ved Sven Egil Omdal og Svein Brurås

“Avisa var eit skandaleblad – redigert av ein skandalemann,” skriver Berge Furre om Lars Oftedal og Stavanger Aftenblad. Han hadde ”Gud i den ene lommen og byen i den annen,” skrev Alexander Kielland om Oftedal. Dikteren fikk til svar at hans talent var utslitt og ødelagt. Det skal handle om bitende avsløringsjournalistikk og velkalkulert polemikk.

”En norsk presse uten Arthur Berg ville være som et symfoniorkester uten cymbaler,” skriver hans biograf. ”Ein må stundom spyrja kvar ein skulle gå for å finna noko meir unyansert og einsretta enn den nyanserte pressa i Noreg,” skrev Berg.

Mandag 4. november, kl. 19.00-20.30
KRIG OG KAMP
NORDAHL GRIEG (1902-1943) OG RAGNAR ULSTEIN (1920-)

Foredrag ved Gudmund Skjeldal og Kjartan Rødland

Han var reporter med førstehåndskjennskap som prinsipp. Nordahl Grieg ble dikter i bombefly. ”Ung må verden ennu være."

Han var journalist med bakkekontakt. Ragnar Ulstein ble klassisk krigskronikør og hverdagsrapportør.

Mandag 11. november, kl. 19.00-20.30
JOURNALISTAR I LITTERATUREN – OG UTANFOR

Frode Grytten om penneknektar i bakgater og på boksider. Om forteljingar og rapportar frå den skitne røyndomen. Om journalistar og etterforskarar. Om saker som må løysast.

Nyheter

Forslag til Fritt Ords Pris 2025

2. januar 2025

Fritt Ord mottar gjerne forslag til aktuelle kandidater til Fritt Ords Pris.

Filmen «Håpløs mor» om et tabu – Jeg ville bare rømme fra familien min. Nye tildelinger i desember 2024

9. januar 2025

Regissør Bente Johanne Moe og Fotspor Film har fått støtte til dokumentarfilmen «Håpløs mor» om det skambelagte tabuet fødselsdepresjon.
– Filmen skal bidra til større åpenhet, sier Moe.

Her er listen over nye tildelinger fra Fritt Ord i desember 2024, til søknader om kr 100 000 eller mindre.

Hva skjedde med demokratiet i Georgia? Ny bok og andre nye tildelinger i desember 2024

19. desember 2024

Journalist Katarina Goldfain Johnsen debuterer som forfatter med en sakprosabok om Georgia, demokratihåpet i Kaukasus mange frykter er på rett vei inn i autokratiet.
– Det finnes ennå ingen egen bok om Georgia på norsk, sier forfatteren. Se intervju med henne og Masahat Festival for arabisk kunst og kultur, og hvilke søkere som fikk støtte av Fritt Ord i desember 2024.

Henrik Hovland.

Frie stemmer Henrik Hovland ble arrestert i Guatemala i 1993 – Dødsskvadronene tok også journalister

18. desember 2024

– Guatemala var fortsatt et land med dødsskvadroner der journalister lett kunne forsvinne, forteller forfatter og journalist Henrik Hovland, om da han i 1993 ble arrestert på et pressetrykkeri etter at kuppmakerne opphevet pressefriheten.
Hovland har engasjert seg sterkt for ytringsfrihet internasjonalt, blant annet på Cuba.
– I Norge er de største ytringsfrihetsproblemene misforstått lojalitet og feighet, noe som blant annet fører til taushet og selvsensur, sier han.