– Forskere må både kunne ta feil og ikke falle for fristelsen til å legge død alternative analyser fordi situasjonen blir for vanskelig når samfunnet mobiliseres i konflikt. Dette har etter mitt skjønn gått galt både i den norske og den internasjonale diskusjonen om krigen det siste året, sa Julie Wilhelmsen i sin tale under prisutdelingen i Operaen i Oslo.

Åpenhet i analysen
Og hun fortsatte: – Dette har vi ikke råd til! Vi er det åpne, kunnskapsbaserte samfunnet. Forskerne må fortsette å stille spørsmålene, åpent i ydmykhet, på egne premisser, før vi gir tentative svar. Det må være gråsoner! Ikke i spørsmål om hvorvidt en handling, som invasjon av et annet land eller krigsforbrytelser, er rett eller gal. Det er klinkende klart. Men det må være åpenhet i analysen rundt hva som førte til den katastrofen som Russlands krig mot Ukraina er, som er forskerens anliggende, sa Wilhelmsen. Hun er blitt anklaget for å være Putin-klakør, USA-hater og femtekolonnist for sine analyser.

Wilhelmsen viste til både covid-krisen, Russlands angrepskrig og en potensiell konflikt mellom Kina og Taiwan i fremtiden: – Noen har hevdet at mitt moralske kompass har gått i stykker. Men å forklare er ikke å forsvare, sa Julie Wilhelmsen og berømmet det hun kalte «det åpne ordskiftets økosystem» mellom forskning, politikk og offentlig debatt.

Hør hele Julie Wilhelmsens tale.

En sentral betingelse
– Et vidt ytringsrom i akademia skulle være en selvfølge – en sentral betingelse for virksomheten, sa Stiftelsen Fritt Ords styreleder Grete Brochmann i sin tale under prisutdelingen.

– Kunnskap og innsikt utvikles over tid, gjennom ambivalens og tvil og gjennom bryning av saklige argumenter i åpen diskusjon. Men akademias metoder blir særlig sårbare når det er krig. Redselen for å tråkke feil blir større. Jo viktigere tema – og mer som står på spill – jo vanskeligere å gå mot strømmen, eller velge andre perspektiver enn flertallets. Konsensusdrivet – kravet om lojalitet og tilslutning til offisielle, eller bredt aksepterte holdninger – kan være så sterkt at enkelte forskere holder seg unna offentligheten i frykt for konsekvensene, sa Grete Brochmann.

I talen sin påpekte hun også at «å gå fiendens ærend» er en vending med dyp gjenklang i norsk historie: – Det skal hard hud til for å fortsette å vise ytringsmot når stormløpet setter inn. Krig representerer uunngåelig en unntakstilstand, også utenfor krigssonen. Ytringsrommet påvirkes i den offentlige debatten, og nyansering kan fremstå som upassende eller farlig, sa styreleder Grete Brochmann.

Hør hele Grete Brochmanns tale

Julie Wilhelmsen

Julie Wilhelmsen (53) er statsviter og forsker 1 ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier. Hun er en aktiv deltaker i den offentlige debatten om internasjonal politikk. Hun sitter blant annet i styret til Den norske Helsingforskomité og rådet for Fridtjof Nansens Institutt. Wilhelmsen er blitt nektet visum til Russland siden 2015.

Prisen og stiftelsen

Fritt Ords Pris er stiftelsens høyeste utmerkelse. Prisvinneren deler prisbeløpet på 500 000 kroner og får en statuett signert Nils Aas.

Fritt Ord er en allmennyttig privat stiftelse som særlig arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur. Fritt Ords styre består av Grete Brochmann (styreleder), Bård Vegar Solhjell (nestleder), Christian Bjelland, Anine Kierulf, Frank Rossavik, Sigrun Slapgard og Sylo Taraku. Stiftelsens direktør er Knut Olav Åmås.

Er du presse og ønsker bilder fra Fritt Ords Pris? Last dem ned via vår Mediebank.

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev for å få nyheter og invitasjoner til våre eventer.