Frie stemmer Offentlig ansatte kan også ytre seg fritt

21. juli 2024

Kampen for ytringsfriheten til offentlig ansatte er glemt, mener gravejournalist Tarjei Leer-Salvesen. I hans eget yrkesliv kom ytringsfriheten på spissen da han var med å lage dokumentarfilmen «Et lite stykke Norge».

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?

Ytringsfriheten har vært viktig gjennom hele mitt yrkesliv. Uten den har vi ikke mulighet til å drive den frie, uavhengige journalistikken jeg holder på med. Men la meg nevne en konkret sak hvor det ble satt på spissen. I 2006 var filmskaper Erling Borgen klar med dokumentarfilmen «Et lite stykke Norge» om ukjente sider ved Norges bidrag i nyere kriger, hvor jeg bidro med mye av journalistikken som researcher.

Kringkastingssjef John Bernander valgte, blant annet etter press fra Næringslivets sikkerhetsråd, å ikke vise filmen. Den ble lagt i en skuff, og NRK forsøkte å hindre at den ble solgt til andre.

Men Borgen påpekte at kontrakten bare ga NRK rett til «første kommersielle visning», og ingenting kunne hindre at vi satte filmen opp til gratis visning.

Dermed leide han Frogner kino, og unnlot å ta billettinntekter.

Filmen var en (kontroversiell) ytring, og den ble vist. Dermed kunne diskusjonene om innholdet foregå på kvalifisert grunnlagt, og litt senere fikk TV 2 kjøpe den. Denne historien ble viktig lærdom for meg.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Det er relativt trygt å bruke ytringsfriheten sin her. Mediemangfoldet er en stor styrke. Vi har en sterk tradisjon mot forhåndssensur. Og så er jeg glad for at retten til innsyn i offentlig informasjon er koblet med ytringsfriheten i Grunnlovens § 100. Den koblingen gir en mer opplyst offentlighet.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Ikke alle grupper i Norge føler de har samme trygghet og frihet som jeg har. Den ulikheten er et problem. Internasjonalt er jeg mest bekymret for at en altfor stor del av kommunikasjonen mellom folk foregår på plattformer kontrollert av et fåtall private aktører som endrer vilkårene for ytringer hele tiden.

Meta/Facebook fremstår for tiden som et skrekkeksempel.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Kampen for ytringsfriheten til norske offentlig ansatte. Ideologien som brer seg i arbeidslivet om at omdømme trumfer alt, er til hinder for målet om en åpen og opplyst offentlig samtale.

Her burde offentlige arbeidsplasser som skoler og helseforetak gått foran og vist vei, mens vi i praksis ser det motsatte.
Det fører til problemer både i behandling av varslingssaker og andre viktige diskusjoner.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Om jeg jobbet i Fritt Ord ville jeg gjort mer av mindre. Eller: jeg ville ha prioritert hardere. Stiftelsen støtter mange gode tiltak med små og mellomstore beløp, men det er litt langt mellom de store satsingene.

Jeg ville tatt sjansen på å skuffe litt flere av de mange som sender søknader, for å frigjøre mer midler til det de prosjektene dere har mest tro på.

Tarjei Leer-Salvesen og forsvarssjef Eirik Kristoffersen på Fritt Ord under lansering av boka "De modige", 2023.

Nyheter

Utlysning: Tilskudd til litteraturformidling i folkebibliotekene, 2026-2027

29. mai 2026

Fritt Ord lyser ut tilskudd à kr 60 000 til lese- og formidlingsprosjekter i norske folkebibliotek. Utlysning er tematisk åpen, og vi ser etter prosjekter som griper fatt i samfunnsaktuelle problemstillinger og litteratur som tematiserer tiden vi lever i.

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

28. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?

Soldat i Ukraina. Foto av Nora Savosnick

Hvordan kan vi stole på bildene vi ser? 4. juni 2026

21. mai 2026

Ny teknologi som kunstig intelligens utfordrer i økende grad vårt forhold til sannhet og verden rundt oss. Hvordan skal vi forholde oss til bilder og fotografier når kunstig intelligens kan produsere fotorealistiske bilder og troverdig tekst på få sekunder?

Fritt Ord har invitert fire nyskapende stemmer innen journalistikk, teknologi og menneskerettigheter for å forklare mer om dette og vise hvordan de jobber med visuelle medier og sannhetssøken i 2026.

4. juni kl 09:00, hos Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo.

Lena Miloradovic, Nadderud videregående (Bærum), Svale Toreskaas Vedvik, Wang Toppidrett Tønsberg og Cecilia Thanh Ha Nguyen, Malakoff videregående skole (Moss)

Vant Mitt frie ord med Lego-film, KI-apokalypse og barneekteskap

20. mai 2026

– Jeg lagde tegneserien «KI-Apokalypsen» fordi jeg blir forbanna når jeg tenker på hvor mye KI kan ødelegge for oss som skaper kreativt, sier Cecilia Thanh Ha Nguyen, elev ved Malakoff vgs i Moss.

Hun vant Mitt frie ord med sin tegneserie sammen med filmprosjektet «Unmuted» av Svale Toreskaas Vedvik fra Wang Toppidrett Tønsberg og essayet «Ta den ring og la den vandre» av Lena Miloradovic fra Nadderud vgs i Bærum.

Prisene ble delt ut i Oslo 20. mai.