Frie stemmer Offentlig ansatte kan også ytre seg fritt
Kampen for ytringsfriheten til offentlig ansatte er glemt, mener gravejournalist Tarjei Leer-Salvesen. I hans eget yrkesliv kom ytringsfriheten på spissen da han var med å lage dokumentarfilmen «Et lite stykke Norge».
Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?
Ytringsfriheten har vært viktig gjennom hele mitt yrkesliv. Uten den har vi ikke mulighet til å drive den frie, uavhengige journalistikken jeg holder på med. Men la meg nevne en konkret sak hvor det ble satt på spissen. I 2006 var filmskaper Erling Borgen klar med dokumentarfilmen «Et lite stykke Norge» om ukjente sider ved Norges bidrag i nyere kriger, hvor jeg bidro med mye av journalistikken som researcher.
Kringkastingssjef John Bernander valgte, blant annet etter press fra Næringslivets sikkerhetsråd, å ikke vise filmen. Den ble lagt i en skuff, og NRK forsøkte å hindre at den ble solgt til andre.
Men Borgen påpekte at kontrakten bare ga NRK rett til «første kommersielle visning», og ingenting kunne hindre at vi satte filmen opp til gratis visning.
Dermed leide han Frogner kino, og unnlot å ta billettinntekter.
Filmen var en (kontroversiell) ytring, og den ble vist. Dermed kunne diskusjonene om innholdet foregå på kvalifisert grunnlagt, og litt senere fikk TV 2 kjøpe den. Denne historien ble viktig lærdom for meg.
Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?
Det er relativt trygt å bruke ytringsfriheten sin her. Mediemangfoldet er en stor styrke. Vi har en sterk tradisjon mot forhåndssensur. Og så er jeg glad for at retten til innsyn i offentlig informasjon er koblet med ytringsfriheten i Grunnlovens § 100. Den koblingen gir en mer opplyst offentlighet.
Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?
Ikke alle grupper i Norge føler de har samme trygghet og frihet som jeg har. Den ulikheten er et problem. Internasjonalt er jeg mest bekymret for at en altfor stor del av kommunikasjonen mellom folk foregår på plattformer kontrollert av et fåtall private aktører som endrer vilkårene for ytringer hele tiden.
Meta/Facebook fremstår for tiden som et skrekkeksempel.
Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?
Kampen for ytringsfriheten til norske offentlig ansatte. Ideologien som brer seg i arbeidslivet om at omdømme trumfer alt, er til hinder for målet om en åpen og opplyst offentlig samtale.
Her burde offentlige arbeidsplasser som skoler og helseforetak gått foran og vist vei, mens vi i praksis ser det motsatte.
Det fører til problemer både i behandling av varslingssaker og andre viktige diskusjoner.
Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?
Om jeg jobbet i Fritt Ord ville jeg gjort mer av mindre. Eller: jeg ville ha prioritert hardere. Stiftelsen støtter mange gode tiltak med små og mellomstore beløp, men det er litt langt mellom de store satsingene.
Jeg ville tatt sjansen på å skuffe litt flere av de mange som sender søknader, for å frigjøre mer midler til det de prosjektene dere har mest tro på.