Kan TikTok påvirke det norske valget?

21. juni 2023

I fjor høst ble valget i Latvia det første «TikTok-valget»i Vesten. Kan TikTok også påvirke norske valg og velgere? Et nytt prosjekt skal se nærmere på de politiske effektene av den kontroversielle og populære kinesiskeide appen.

Det sosiale mediet TikTok er blitt en slags «svart boks». Vi vet ikke mye om hvordan algoritmene virker, og vi vet derfor heller ikke om kinesiske myndigheter kan påvirke innholdet i hva verdens TikTok-brukere ser eller om de kan høste data ut av mobiltelefonene.
Men vi vet at Tik Tok har blitt en avgjørende faktor i flere valgkampanjer verden over, blant annet Latvia og Kenya. Nå vil norske UTSYN – Senter for sikkerhet og totalforsvar, som blant annet har som oppgave å skape debatt om utenriks- og sikkerhetspolitikk, studere om TikTok kan spille en rolle i det norske lokalvalget.

Antivaksine-parti kom inn i parlamentet
– Vi håper å finne ut mer hvordan norske brukere, spesielt unge, bruker TikTok. Blant annet vil vi gjerne vite om det henter mange av sine nyheter derfra og om det former deres syn på politikk, forklarer informasjonskoordinator Ragnhild Tvergrov Skare i UTSYN.
Skare jobber på den norske ambassaden i Latvia høsten 2022, og opplevde det som kalles det første store TikTok-valget i Vesten.

– Veldig mange latviere hentet sin informasjon om parlamentsvalget fra TikTok. Det var folk helt opp i 50-årene, sier hun, og forteller at TikTok bidro sterkt til at minst to nye partier vant plasser i Latvias parlament. Det ene var et pro-russisk anti-vaksine-parti med en velgerbase av russisktalende latviere og det andre et venstreorientert med latvisktalende velger.

– Jeg ble overrasket over hvor viktig TikTok var for forme politiske meninger blant latviske velgere, spesielt eldre. TikTok fungerte som et eget medium, nesten på lik linje med aviser eller TV, sier Skare.
Spesielt problematisk var de store mengdene pro-russiske narrativer. Den som lastet ned appen med russisk språk og samhandle med videoer kritiske til rivingen av de sovjetiske minnesmerkene, ble man fort servert mer og mer pro-russisk innhold, sier Skare.

Kan det norske valget bli et TikTok-valg? Illustrasjonsbilde via NTB. Lisens CC BY-NC 4.0.

Mange advarer mot TikTok
Mange offentlige organ i Norge og flere store arbeidsplasser har det siste året nedlagt forbud mot TikTok på arbeidstelefoner. I stor grad skyldes dette usikkerhet rundt hvilken data TikTok, og teoretisk sett Kina, kan høste fra telefonene.
Kan appen også påvirke offentlig debatt og meningsdanning? Sikkerhetsminister i Storbritannia, Tom Tugendhat, advarte i desember 2022 om at TikTok har stort potensiale for å påvirke britiske førstegangsvelgere ved neste valg. Foruten effektene i Lativa, har TikTok-bruk blant annet bidratt til spredning av desinformasjon under et valg i Kenya nylig og på Fillipinene betalte en kandidat i et valg nylig TikTok-stjerner for å sikre stemmer.

Kan det skje i Norge?
Nå vil UTSYN undersøke om TikTok har eller kan få politisk betydning også i Norge. Nordmenn flest har høy tillit til mediene, men som en Fritt Ord-støttet rapport fra Reuters Institute for the Study of Journalis nylig slo fast, stoler folk under 35 år mindre på mediene.
TikTok er i vekst nettopp i denne gruppen.
UTSYN vil blant annet studere om det kan merkes forskjell på TikTok-bruken blant barn av høyt versus lavt utdannede foreldre og ungdom fra høy versus lavinntektshjem. Slike forskjeller kan bidra til en enda mer skjevt fordelt nyhetsbruk.
Planen er å kartlegge tidligere forskning på feltet i juni, intervjue velgere i juli og august og foreta en spørreundersøkelse etter valget i september.

Ingen vet hva som er under panseret
En av de store usikkerhetene sikkerhetspolitisk, er at offentligheten mangler mange av de tilgangene man har til plattformer som Facebook og Twitter for å finne ut hva som skjer på «baksiden», sier Skare.
– Vi vet at appen har tilganger til å overvåke eksempelvis en brukers kalender, posisjon og kontakter, men det er og mulig at appen har flere tilganger som potensielt kan misbrukes. Vi vet ikke, for man får enda mindre tilgang på algoritmene enn på Facebook og Twitter.
TikTok startet med den amerikanske app-en Musically, der folk under 13 år, stort sett, delte dansevideoer, men det ble kjøpt opp av ByteDance, et kinesiskeid selskap med base i Beijing. Nå er TikTok blitt verdensomspennende og den første tech-giganten som eies av et land Norge ikke er alliert med.
– Det er usikkert om TikTok deler data med kinesiske myndigheter, selskapet selv avviser dette hardt. På den andre siden utelukker ikke eksperter at dette er mulig, forklarer Skare.
For det kinesiske markedet har man appen Douyin, som i grunn er helt identisk med TikTok, men mer sensurert.

Ragnhild Tvergrov Skare
Ragnhild Tvergrov Skare i UTSYN. Foto: Henrik Pryser Libell

Annerledes enn Facebook
I motsetning til Facebook, der plattformen fremmer innhold for deg, avhengig av hvilke andre personer du fra før kjenner, bestemmer TikTok selv hva som skal vises til hvem. Samtidig som kontroversene blir flere, øker populariteten til appen.
– Unge i dag som har vokst opp med Cambridge Analytics-saken (om politisk misbruk av Facebook) sliter med å forstå hvorfor TikTok skal være så mye verre enn Facebook. TikTok er blitt en viktig del av ungdomskulturen, med norske ungdommer som henter slang, og memes, og ideer fra TikTok.
Men Kina er et land vi ikke er alliert med. Derfor er det faktisk en sikkerhetsrisiko, mener Skare.
Noen har luftet bekymring for at Kina kan ta i bruk TikTok på noe vis hvis landet skulle invadere Taiwan. Det har dessuten allerede vært spekulasjoner om stoff om menneskerettighetssituasjoner i Hong Kong og minoritetsgruppen uigurene prioriteres ned, mens ros til Kinas kommunistparti løftes opp.

Påvirkningsoperasjoner i Norge
– Hva slags skade kan det gjør i Norge?
– Det vet vi ikke. Men i teorien kan både Kina og Russland nøre opp under konflikter i Norge gjennom påvirkningsoperasjoner. App-ens uregulerte form kan dessuten forme unge mennesker på andre måter enn politisk. For eksempel kan TikTok potensielt forverre spiseforstyrrelser, fordi den pusher stoff om slanking til alle som søker på videoer om tema, sier Skare.
I motsetning til Facebook, der hva du ser innhold om, delvis avhenger av hvem du er lenket med på Facebook, kan alt innhold på TikTok vises til alle brukere.

Les mer om hvilke prosjekter Fritt Ord støttet i april

Se nye prosjekter i Fritt Ords tildelingbase.

Vil du lese flere nyheter fra Fritt Ord? Abonner gjerne på vårt gratis nyhetsbrev.

Nyheter

Kjersti Thorbjørnsrud, Audun Fladmoe, Dag Wollebæk, Ella Hegna Eggen

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

28. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?

Bruksmønstre for digitale nyheter

Utenfor stormen: Lansering av Reuters Digital News Report 2026

2. juni 2026

Stiftelsen Fritt Ord, Universitetet i Bergen og Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford inviterer til frokostseminar tirsdag 16. juni 2026 kl. 08:30–10:00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Arrangementet presenterer Reuters Digital News Report 2026 – verdens største og viktigste medieundersøkelse – som lanseres internasjonalt natt til 16. juni.

Bøker.

Utlysning: Tilskudd til litteraturformidling i folkebibliotekene, 2026-2027

29. mai 2026

Fritt Ord lyser ut tilskudd à kr 60 000 til lese- og formidlingsprosjekter i norske folkebibliotek. Utlysning er tematisk åpen, og vi ser etter prosjekter som griper fatt i samfunnsaktuelle problemstillinger og litteratur som tematiserer tiden vi lever i.

Soldat i Ukraina. Foto av Nora Savosnick

Hvordan kan vi stole på bildene vi ser? 4. juni 2026

21. mai 2026

Ny teknologi som kunstig intelligens utfordrer i økende grad vårt forhold til sannhet og verden rundt oss. Hvordan skal vi forholde oss til bilder og fotografier når kunstig intelligens kan produsere fotorealistiske bilder og troverdig tekst på få sekunder?

Fritt Ord har invitert fire nyskapende stemmer innen journalistikk, teknologi og menneskerettigheter for å forklare mer om dette og vise hvordan de jobber med visuelle medier og sannhetssøken i 2026.

4. juni kl 09:00, hos Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo.