– Å ja, skal du skrive gladsakene nå?
Det spurte en kollega av meg, da jeg forklarte at jeg skulle studere konstruktiv journalistikk. Men nei, på ingen måte. Det skal ikke være kosestoff, koselige saker eller handle om håp. Konstruktiv journalistikk skal være en del av den ordinære og kritiske journalistikken, men dreier seg om å også se – kritisk – på løsninger, ikke bare problemet.

Det sier journalist Ingeborg Rangul. 

Rangul er tildelt Fritt Ords stipend for journalister som vil studere som fellow ved The Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitet i Oxford. Der skal hun fra januar til juli 2024 delta i et internasjonalt fellowshipprogram med erfarne journalister fra hele verden, der hver kandidat arbeider med et selvvalgt fordypningsemne. Fagbladet utgis av Fagforbundet, og går til deres medlemmer ni ganger i året. De er det største tidsskriftet i norsk fagbevegelse, med et opplag på 390.000.

Skal studere konstruktiv journalistikk
Rangul skal under sitt stipendopphold spesielt finne frem og sammenligne gode eksempler på norsk, nordisk og europeisk konstruktiv journalistikk. Hun frykter begrepet har kommet litt skjevt ut i Norge, og ofte assosieres med saker som merkes som positive saker – hvor alt går bra. – Det er ikke helt slik jeg ser det for meg. Begrepet må gjøres noe med, sier hun.
– Så hva er en «konstruktiv journalist»?
– En journalist som dekker løsninger – også. Det skrives mye om problemer i pressen. Konstruktiv journalistikk handler om å se løsninger. Vi skriver allerede mange slike reportasjer i redaksjonen. Fagbladet hadde en leserundersøkelse der lesere hadde sagt fra at de ikke orker å jobbe med elendigheten på jobb og så komme hjem og lese om det samme, sier hun.
– Mange, særlig våre unge lesere, ønsker seg å lese om flere løsninger.

Vil ikke ofre den kritiske journalistikken
Men denne løsningsorienterte, konstruktive journalistikken skal ikke gå på bekostning av den kritiske. De skal utfylle hverandre, ser Fagbladet-journalisten for seg.
– En del av oppgaven min går på å lære av de beste eksemplene. Det blir fort mange ord og begreper av dette. Jeg vil se på «best practice» og se hva vi kan lære av denne, sier hun.
Et eksempel fra eget virke er en sak om kosthold for hjemmeboende eldre i Gol kommune. De svarte på en spørreundersøkelse, der hun lette etter kommuner der hjemmeboende eldre eller syke får mat levert hjem.
– Kjøkkensjefen er svensk og ville ha svenske tilstander med varm mat i barnehagen også. Her leverer de mat til alle barnehagene en gang i uken og målet er hver dag, sier hun.
Et annet eksempel på konstruktiv journalistikk i «vanlig» drakt er en sak hun holder på med nå om en forskningsrapport om hvordan skoleansatte som ikke er lærere, ikke føler seg like respektert på skolene, slik at det danner seg «A og B-lag». 
– I neste utgave kommer en sak om en skole jeg fant, som faktisk har løst dette, en skole hvor de brukte hele laget, der alle ansatte var tatt med og alle ble brukt, sier hun.

Ikke aktivisme
– Skiller dette seg fra aktivistisk journalistikk?
– Jeg mener det. Men det er klart at begrepet er flytende. I USA kalles det for eksempel «solution journalism». Det synes jeg går litt langt i retning av aktivisme. Det er ikke journalistene som skal komme med løsninger og lage propaganda for løsningene. Journalistene skal ikke klekke ut eller reklamere for enkeltløsninger. De skal, som i mitt tilfelle som fagblad, dekke løsninger som folk på arbeidsplassene selv finner. Vi har jo jobbet slik som dette før, men uten å kalle det konstruktiv journalistikk. Nå håper jeg skaffe mer klarhet i hva det er og ikke er og for egen del mestre sjangeren bedre. Jeg vil gjerne få de konstruktive sakene like mye lest og delt som de som baserer seg på problem og konflikt. Kort sagt, jeg håper fordypningen min skal få de konstruktive sakene til å bli klikkbare saker!
– En ting som jeg reagerte på, da jeg lærte om dette i Århus for noen år siden, sier hun, er at vi startet hver dag med allsang og gitar.  Det falt litt for sitt eget grep. Konstruktiv journalistikk skal ikke være koselig! Det er jo alvorlige ting man skriver om!

Tenkt på stipend i mange år  
Stipendet har hun tenkt på i flere år, men endelig var barna store nok til at hun tok pennen fatt og søkte.
– Dette stipendet er en gavepakke. Men det krever jo at man får fri fra jobb, og har et gjennomtenkt prosjekt og fyller ut en del på søknaden, så jeg vil råde alle journalister som tenker på dette for eksempel for 2025, til å begynne allerede nå om de kan, sier Ingeborg Rangul.

 

Om stipendet

Stiftelsen Fritt Ord lyser ut et halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford, England, med studiestart i januar hvert år.
Stipendet er på ca 700 000 kroner og er rettet mot norske journalister med minimum fem års journalistisk arbeidserfaring. Alt om neste stipend, kan du lese her. Det er Reuters Institute for the Study of Journalism ved Oxford som velger ut kandidaten blant de norske journalistene som søker.

 
Om fellowen

Ingeborg Rangul er journalist i Fagbladet. Hun har studert historie og Midtøsten-kunnskap i Oslo, arabisk i Kairo og journalistikk i Bodø. Hun har jobbet i Fagbladet (tidligere Basis) siden 2001 og vært frilanser i Nordlandsposten og sommervikar i VG Utenriks, samt journalist i Finnmarken i Kirkenes. Hun har også deltatt på kurs på Constructive Institute i Århus og kurs om Nordens rolle i Europa. Rangul snakker engelsk, fransk og tysk og noe arabisk og portugisisk.

Tidligere mottakere av stipendet er:

2023: Tarjei Leer-Salvesen, frilansjournalist og tidligere gravesjef i Fædrelandsvennen
2022: Hanne Østli Jakobsen, Morgenbladet
2021: Tor Kjetil Kristoffersen, nyhetsredaktør i Finnmark Dagblad
2020: Shazia Majid, journalist i VG
2019: Thea Storøy Elnan, journalist i Aftenposten
2018: Ingerid Salvesen, frilansjournalist
2017: Heidi Taksdal Skjeseth, utenriksjournalist i Dagsavisen
2016: Sidsel Dalen, frilansjournalist og forfatter
2015: Mah-Rukh Ali, tidligere nyhetsanker i TV2
2014: Mikal Hverven Hem og Knut Erik Holm. Hem er frilansjournalist og forfatter, Holm var utenrikssjef i NRK.

Hver fellow har valgt sitt eget tema. Leer-Salvesen fordypet seg i retten til innsyn i dokumenter. Erfaringene hans kan du lese om her. Kristoffersen så på hvordan samer presenteres i norske medier sammenliknet med hvordan urfolk i Canada presenteres i kanadiske medier, Majid på rollen til etniske minoritetskvinner i nyhetene og Østli Jakobsen, som er forskningsjournalist, på kildebruk og forskningsjournalistiske strategier i norsk presse under dekningen av debatten om senvirkninger etter Covid 19.