Hvordan er det å ytre seg i det politiske Norge i dag vs før, hemmer eller fremmer den teknologiske utviklingen fri ytring og hvordan påvirker utviklingen i Europa Norge?

Dette var blant spørsmålene tre paneler politikere og journalister og tre sett med innledere og eksperter skulle svare på i et tre timer seminar om ytringsfrihetenes kår i dag.

Her kan du se opptak av de tre debattene.

Ytringsfriheten har vært under press

– Det står dessverre ikke bra til med ytringsfriheten i verden, innledet stortingspresident Masud Gharahkhani dystert.

Han pekte blant annet på Iran, der han selv er født. Gharahkhani sa ytringsfrihet er sentral både for at den enkelte skal føle seg fri og for å bygge gode demokratier og best mulige samfunn.

Styreleder i Fritt Ord Grete Brochmann sa at selve ytringsfriheten har “blitt et kontroversielt tema”.

– Ytringsfriheten er omgitt av mye uro, blant annet skjerpede religiøse konflikter.

Det har også vært mange innvendinger mot ytringer, og hvorfor ytringer iblant skal begrenses.

Det kontrære rommet
Historieprofessor og forfatter av boken om Fritt Ords 50-årige historie Hilde Gunn Slottemo forklarte hvordan Fritt Ord ble stiftet i 1974 med det formål å verne ytringsfriheten, først og fremst ved å kontrollere en andel av Narvesen-kioskene, den gang den sentrale distribusjonen av aviser. Narvesen-eieposten ble i år 2000 byttet ut med et fritt fond, som Fritt Ord i dag bruker til å støtte ulike ytringsfrihetsformål fra bøker til debatt til journalistikk samt å dele ut priser. Hun trakk de lange linjene, fra satsningen på kultur ny mediekultur på 1970-og 80-tallet kontrære stemmer på 1990-og 00-tallet.

– Det kontrære skulle utvide ytringsrommet, forklarte hun, men beskrev hvordan dette etterhvert møtte de sosiale mediene og deres algoritmer som fremmer det skarpe og kontrære på en måte som risikerer å skape en ødeleggende, over-polarisert debatt.

– Informasjonsfriheten var det viktige i 1974, men hva dagens Narvesen ? Det er selvfølgelig internett, sa Slottemo.

– Trenger vi i dag også et Fritt Ord, som garanterer for distribusjonsfriheten?

spurte hun retorisk, som innledning til debatt.

Selv ytringsfrihetstremist vil regulere teknologiske plattformer

Et tema som både Carl I. Hagen (FrP), Trine Skei Grande (V) og Seher Aydar® kunne enes veldig om, var regulering av de digitale plattformene. Til og med selverklært «ytringsfrihetsekstremist» Carl I. Hagen, mente Norge er for tilbakeholdende på dette området.
– Det er klart det er ille når noen skriver noe på Facebook, og så blir de kasta ut av Facebook, og så får de aldri et svar på hvorfor, sa han.

– Vi er jo ellers flinke til å regulere. Det er klart vi har begrenset makt når det gjelder Facebook, Meta og disse store plattformene, men vi kan prøve og vi må jobbe for en felles internasjonal regulering.

Det er jo litt fælt at jeg av alle skal ønske regulering, men det gjør jeg faktisk, sa partiveteranen fra Fremskrittspartiet.

Han minnet om at han selv startet ut i en tid med bare én radiokanal og én TV-kanal.
– Det er en fantastisk ny tid nå. Men den medfører også utfordringer.

Abdiserer for lett og bør regulere

Skei Grande, som i dag leder Forleggerforeningen og i sin tid som kulturminister tok til initiativ til den andre ytringsfrihetskommisjonen, mente de folkevalgte altfor lett “abdiserer i møtet med de store plattformene”.

– Slutt å snakke som om det som å være i de blinde krefters vold. De sa i sin tid det ikke var mulig å sette moms på tjenester, men nå har vi det. Du kan regulere hva som helst. Også internasjonale teknologiselskaper, sa Skei Grande.

Debattantene var også enig om fordelene med at man i det politiske Norge kan være rykende uenig, men diskutere anstendig.

– Jeg er vokst opp med å se deg i avisen. Jeg hadde meninger om deg, og følte at du hadde meninger om meg. Men nå har vi sittet i samme komité og til og med stått sammen i mindretall, sa en yngre Aydar, henvendt til den meget eldre Hagen.

– Det gjelder i blant å se menneskene, og forbi overskriftene.

Leder av den andre ytringsfrihetskommisjonen, Kjersti Løken Stavrum, advarte mot en ukultur for mangel ytringsfrihet og etterlyste raushet og tålmodighet.

Slimåler og statsfiender – presse-og ytringsfrihet under press i Europa

Redaktør i Vsquare.org Szabolcs Panyi (Ungarn) og sjefredaktør i SME daily Beata Balogova (Slovakia) diskuterte ytringsfriheten i Sentral- og Øst-Europa med Lise Christoffersen (A) og Siv Mossleth (Sp) med journalist Amund Trellevik som moderator.

Balogova har vært kalt både “statsfiende” og “slimål” og Panyi CIA-agent og homo-lobbyen. I begge land er det hardt å være fri presse. Den slovakiske statsministeren Róbert Fico har kopiert Ungarns sterke mann Viktor Orban, sa Balogova.

– I Ungarn kan ikke mediene lenger skrive fritt. Det kan de fortsatt i Slovakia, men Fico har ikke gitt intervjuer på 15 år og bygger sitt eget media-imperium for å slippe å forholde seg til den frie pressen.

Hun advarte Norge.

– Kanskje noen her kan bli inspirert en dag og.

Eller som Mosslet formulerte det:
– Autoritære regimer er som en smittsom sykdom. Hvis én stat får autokrati, kan det raskt blir flere.

Spurt om Norge kan bidra økonomisk, svarte Panyi at penger fra utlandet ikke løser utfordringene i Ungarn.
– Jeg var veldig glad for den moralske støtten fra nordiske kolleger da ble avslørt at jeg var utsatt for overvåking gjennom systemet Pegasus, men frie medier kan vi lene seg på utenlandske investorer eller donorer. Valget i USA viser det. Vi må stole på våre egne lesere og overbevise dem om at uavhengig journalistikk er viktig.

Teknologi og ytringsfrihet
Forsker ved Institutt for samfunnsforskning Kjersti Thorbjørnsrud og direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe innledet om teknologi. Tennøe minnet om at det kan være umulig å se når fremmede makter står bak poster. Thorbjørnsrud pekte på hvor tidlig ute, men hvor optimistiske og ukritiske mange aktører i Norge hadde vært da sosiale medier kom på banen.

– I ettertid er det ganske slående. PST var den første sikkerhetstjenesten i verden på Facebook og politiet var raskt Twitter. Alle de store statsrådene og departementer skulle være der. Uten å tenke mye på vilkårene, på personvern, på premisser for spredning, og for hvordan disse plattformene faktisk var begynt å få kontrollert, sa Thorbjørnsrud.

I en debatt mellom politikere fra Stortingets teknogruppe, visepresident Svein Harberg (H), Marit Knutsdatter Strand (Sp) og Grunde Almeland (V) minnet
Almeland om at mye faktisk er regulert.

– Det er veldig viktig å ikke prate om det som at det ikke er regulert. Men vi kan gjøre tilpasninger, som AI Act og lære av erfaringen med GDPR, der vi fikk veldig riktige regler, etter Venstres syn, men de var vanskelige å følge, sa han. Han advarte også mot muligheten at Europa og USA utvikler seg helt ulikt på feltet.

Harberg var opptatt av åpenhet og håpet Norge kunne være i front.
– Et miljø i Norge utvikler nå kunstig intelligens helt uten såkalte svarte bokser, som er helt åpen, slik at ingen kan patentere det. Da sikrer vi åpenheten som skal til, sa han.

Se hele teknologi-og ytringsfrihetsdebatten her.