Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi tildelt Fritt Ords Honnør

16. juni 2016

Oslo, 16. juni 2016
PRESSEMELDING

Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi ble i dag, torsdag 16. juni, tildelt Fritt Ords Honnør for deres innsiktsfulle bidrag i norsk offentlighet i to tiår, ikke minst med innspill i innvandrings- og integreringsdiskusjoner. De har deltatt på sekulære (ikke-religiøse) premisser, og bidratt til nyansering og vitalisering av mangfoldsdebatten.

Les hele begrunnelsen fra Fritt Ords styre her.

I en seremoni i Fritt Ords lokaler holdt Fritt Ords styremedlem Sigrun Slapgard en tale til de to honnørmottakerne på vegne av stiftelsen. Hun takket begge for deres innsats for det frie ord. – Dei to (Brenna og al-Kubaisi) ytrar seg frå ulik ståstad, og har kanskje svært lite til felles – men like er dei på eitt viktig punkt: Dei har begge mot til å ytre seg og utfordre konsensus, både i Norge og i andre kulturfellesskap.

Slapgard poengterte at honnørmottakerne på hver sin måte har tatt et oppgjør med egen kulturbakgrunn. Samtidig har begge også utfordret majoritetsbefolkningen. I sin tale stilte Brenna spørsmål ved hvorfor regjeringen har utnevnt en egen integreringsminister, og undret seg over når man som flerkulturell nordmann egentlig er integrert nok. – Jeg ville vite hva som er målestokken for integrering – altså når er et menneske integrert – og var ikke jeg integrert nok, siden jeg fikk en egen minister plassert inn under Justisdepartementet?

Brenna uttrykte bekymring for den manglende bredden i norsk samfunnsdebatt. – I dag har vi fått mange sterke og viktige stemmer. Men, det rommet som ble skapt i offentligheten for tyve år siden er fortsatt like stort. Som en venn av meg sa, i stedet for å utvide plassen i det offentlige rom, har minoritetene begynt å konkurrere om den smale plassen. Og den smale plassen, fylles ofte med islam- og terrorfokus. Dermed mister vi muligheten til å få frem spennvidden i mangfoldet. (…) Når samfunnet sørger for at minoriteter blir møtt med mistenksomhet, undertrykkelse og hat, og når samfunnet danner strukturer som skiller «oss» fra «dem»; da promoteres utenforskap.

Brenna har som samfunnsdebattant rettet søkelyset mot den nye, forsterkede tendensen til å definere nordmenn med flerkulturell bakgrunn som «innvandrere» til evig tid. Al-Kubaisi har også tatt ett oppgjør med merkelapper, og stilte i sin tale spørsmål ved minoritetsbegrepet. – Det som hindrer denne frie debatten, er at muslimene utgjør en minoritet. Og fordi vi blir betraktet som minoritet, er vi fredet, og jeg er skeptisk til noe av minoritetsretorikken. Vi lever i en globalisert verden, poengterte al-Kubaisi.

Han uttrykte et ønske om at muslimer i Norge skal få plass og mulighet til å modernisere, integrere og fornye islam. – Da kan vi muslimer utvikle en humanistisk islam som beveger seg i harmoni med samfunnets grunnleggende demokratiske verdier og tradisjoner slik kristendommen har gjort.

Al-Kubaisi takket det norske samfunn for at han har fått lov til å bli den han har blitt. – Jeg har følt frihet til å utvikle meg som jeg selv ønsket. Det betyr ikke at det har vært lett. Jeg har møtt motstand. Det er smerte og motstand i det å utvikle seg, selvfølgelig.

Videoopptak fra honnøroverrekkelsen ligger på Fritt Ords Youtube-kanal.



Om honnørmottakerne:

Loveleen Rihel Brenna vakte sist oppmerksomhet i vår da hun satte søkelyset på den nye, forsterkede tendensen til å definere nordmenn med etnisk minoritetsbakgrunn som «innvandrere» til evig tid. Brenna er daglig leder i Seema AS, som er et selskap som arbeider med lederopplæring og organisasjonsutvikling for å styrke mangfoldet i norsk arbeidsliv. Hun har hatt en rekke verv i samfunnslivet, blant annet som leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen, styremedlem i Unicef Norge og landsstyremedlem i Norges Røde Kors, og hun ledet arbeidet med en offentlig utredning om pedagogiske tilbud til førskolebarn. Hun har utgitt flere debattbøker, og har en mastergrad i utdanningsledelse. Brenna er født i India i 1967.

Walid al-Kubaisi er forfatter og statsstipendiat, og har i en årrekke markert seg som en kraftfull og original skribent. Hans viktige bidrag i samfunnsdebatten har ofte et kulturkritisk og religionskritisk perspektiv, og bygger på stor innsikt og kunnskap. Al-Kubaisi er sivilingeniør av utdannelse. Han flyktet fra Irak i 1981, under krigen med Iran, og arbeidet flere år som journalist i Syria og Libanon. Til Norge kom han i 1987. Han har skrevet en rekke bøker, også barnebøker, og dessuten et filmmanus. Han er fast skribent i ukeavisen Dag og Tid. Al-Kubaisi er født i Irak i 1958.



Fritt Ords Honnør er en påskjønnelse som deles ut for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Stiftelsen Fritt Ord deler også ut Fritt Ords Pris.

Se tidligere honnørmottakere

Nyheter

PashaTalankin

Mr. Nobody Against Putin

4. mars 2025

Fritt Ord og Human inviterer til norgespremiere og visninger av «Mr. Nobody Against Putin» på Vega Scene og Cinemateket i Oslo under årets Human internasjonale dokumentarfilmfestival. Den amerikanske filmregissøren David Borenstein står bak filmen i samarbeid med Pavel Talankin fra Russland som er medregissør. Det er fire visninger:

Mandag 10. mars 2025 kl. 17.30 på Vega 1 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.15 på Vega 2 (utsolgt), mandag 10. mars kl. 18.30 på Vega 3 (billetter) og torsdag 13. mars kl. 20.45 på Cinemateket, Tancred (billetter) med introduksjon av Helle Faber, som er dansk produsent, før filmen.

Civitates' Tech & Democracy open call

6. mars 2025

Civitates – The European Democracy Fund is a pooled philanthropic fund that was set up in 2018 for the sole purpose of addressing democratic decline and closing civic space in Europe. The case for confronting these threats is growing increasingly urgent. Fritt Ord Foundation is one of the initiators and partners of Civitates.

Civitates has launched its Tech and Democracy open call to support organisations working to ensure safer, more inclusive online spaces (social media platforms, search engines etc.) by improving the enforcement of EU tech regulations at the national level.

This open call offers a unique opportunity to strengthen civil society’s role in holding the tech sector accountable, with a focus on key EU regulations such as the Digital Services Act, GDPR, AI Act or the European Media Freedom Act to name a few.

Skolelever i Oslo spiller dataspill, 2023.

Nordmenn stadig mer positive til dataspill

5. mars 2025

17 prosent har fått et mer positivt syn på dataspill det siste året. Seks av ti spiller dataspill, og én av tre spiller dataspill ukentlig. Samtidig rangeres feltet lavere i status enn blant annet bøker og musikk.
– Dataspill fortjener mer oppmerksomhet og debatt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.

– Dataspill er også kunst

4. mars 2025

– Problemet med altfor mange mediesaker om dataspill er at de starter med setninger som “dataspill har kommet en lang vei siden Pac-Man”, sukker den amerikanske dataspillkritikeren Jacob Geller.

– La oss bare være enige om at dataspill faktisk er en kunstform og et kulturuttrykk – og se på verkene som en del av kunst- og kulturhistorien.