Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi tildelt Fritt Ords Honnør

16. juni 2016

Oslo, 16. juni 2016
PRESSEMELDING

Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi ble i dag, torsdag 16. juni, tildelt Fritt Ords Honnør for deres innsiktsfulle bidrag i norsk offentlighet i to tiår, ikke minst med innspill i innvandrings- og integreringsdiskusjoner. De har deltatt på sekulære (ikke-religiøse) premisser, og bidratt til nyansering og vitalisering av mangfoldsdebatten.

Les hele begrunnelsen fra Fritt Ords styre her.

I en seremoni i Fritt Ords lokaler holdt Fritt Ords styremedlem Sigrun Slapgard en tale til de to honnørmottakerne på vegne av stiftelsen. Hun takket begge for deres innsats for det frie ord. – Dei to (Brenna og al-Kubaisi) ytrar seg frå ulik ståstad, og har kanskje svært lite til felles – men like er dei på eitt viktig punkt: Dei har begge mot til å ytre seg og utfordre konsensus, både i Norge og i andre kulturfellesskap.

Slapgard poengterte at honnørmottakerne på hver sin måte har tatt et oppgjør med egen kulturbakgrunn. Samtidig har begge også utfordret majoritetsbefolkningen. I sin tale stilte Brenna spørsmål ved hvorfor regjeringen har utnevnt en egen integreringsminister, og undret seg over når man som flerkulturell nordmann egentlig er integrert nok. – Jeg ville vite hva som er målestokken for integrering – altså når er et menneske integrert – og var ikke jeg integrert nok, siden jeg fikk en egen minister plassert inn under Justisdepartementet?

Brenna uttrykte bekymring for den manglende bredden i norsk samfunnsdebatt. – I dag har vi fått mange sterke og viktige stemmer. Men, det rommet som ble skapt i offentligheten for tyve år siden er fortsatt like stort. Som en venn av meg sa, i stedet for å utvide plassen i det offentlige rom, har minoritetene begynt å konkurrere om den smale plassen. Og den smale plassen, fylles ofte med islam- og terrorfokus. Dermed mister vi muligheten til å få frem spennvidden i mangfoldet. (…) Når samfunnet sørger for at minoriteter blir møtt med mistenksomhet, undertrykkelse og hat, og når samfunnet danner strukturer som skiller «oss» fra «dem»; da promoteres utenforskap.

Brenna har som samfunnsdebattant rettet søkelyset mot den nye, forsterkede tendensen til å definere nordmenn med flerkulturell bakgrunn som «innvandrere» til evig tid. Al-Kubaisi har også tatt ett oppgjør med merkelapper, og stilte i sin tale spørsmål ved minoritetsbegrepet. – Det som hindrer denne frie debatten, er at muslimene utgjør en minoritet. Og fordi vi blir betraktet som minoritet, er vi fredet, og jeg er skeptisk til noe av minoritetsretorikken. Vi lever i en globalisert verden, poengterte al-Kubaisi.

Han uttrykte et ønske om at muslimer i Norge skal få plass og mulighet til å modernisere, integrere og fornye islam. – Da kan vi muslimer utvikle en humanistisk islam som beveger seg i harmoni med samfunnets grunnleggende demokratiske verdier og tradisjoner slik kristendommen har gjort.

Al-Kubaisi takket det norske samfunn for at han har fått lov til å bli den han har blitt. – Jeg har følt frihet til å utvikle meg som jeg selv ønsket. Det betyr ikke at det har vært lett. Jeg har møtt motstand. Det er smerte og motstand i det å utvikle seg, selvfølgelig.

Videoopptak fra honnøroverrekkelsen ligger på Fritt Ords Youtube-kanal.



Om honnørmottakerne:

Loveleen Rihel Brenna vakte sist oppmerksomhet i vår da hun satte søkelyset på den nye, forsterkede tendensen til å definere nordmenn med etnisk minoritetsbakgrunn som «innvandrere» til evig tid. Brenna er daglig leder i Seema AS, som er et selskap som arbeider med lederopplæring og organisasjonsutvikling for å styrke mangfoldet i norsk arbeidsliv. Hun har hatt en rekke verv i samfunnslivet, blant annet som leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen, styremedlem i Unicef Norge og landsstyremedlem i Norges Røde Kors, og hun ledet arbeidet med en offentlig utredning om pedagogiske tilbud til førskolebarn. Hun har utgitt flere debattbøker, og har en mastergrad i utdanningsledelse. Brenna er født i India i 1967.

Walid al-Kubaisi er forfatter og statsstipendiat, og har i en årrekke markert seg som en kraftfull og original skribent. Hans viktige bidrag i samfunnsdebatten har ofte et kulturkritisk og religionskritisk perspektiv, og bygger på stor innsikt og kunnskap. Al-Kubaisi er sivilingeniør av utdannelse. Han flyktet fra Irak i 1981, under krigen med Iran, og arbeidet flere år som journalist i Syria og Libanon. Til Norge kom han i 1987. Han har skrevet en rekke bøker, også barnebøker, og dessuten et filmmanus. Han er fast skribent i ukeavisen Dag og Tid. Al-Kubaisi er født i Irak i 1958.



Fritt Ords Honnør er en påskjønnelse som deles ut for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Stiftelsen Fritt Ord deler også ut Fritt Ords Pris.

Se tidligere honnørmottakere

Nyheter

Forslag til Fritt Ords Pris 2025

2. januar 2025

Fritt Ord mottar gjerne forslag til aktuelle kandidater til Fritt Ords Pris.

Filmen «Håpløs mor» om et tabu

9. januar 2025

Regissør Bente Johanne Moe og Fotspor Film har fått støtte til dokumentarfilmen «Håpløs mor» om det skambelagte tabuet fødselsdepresjon.
– Filmen skal bidra til større åpenhet, sier Moe.

Her er listen over nye tildelinger fra Fritt Ord i desember 2024, til søknader om kr 100 000 eller mindre.

Hva skjedde med demokratiet i Georgia? Ny bok og andre nye tildelinger i desember 2024

19. desember 2024

Journalist Katarina Goldfain Johnsen debuterer som forfatter med en sakprosabok om Georgia, demokratihåpet i Kaukasus mange frykter er på rett vei inn i autokratiet.
– Det finnes ennå ingen egen bok om Georgia på norsk, sier forfatteren. Se intervju med henne og Masahat Festival for arabisk kunst og kultur, og hvilke søkere som fikk støtte av Fritt Ord i desember 2024.

Henrik Hovland.

Frie stemmer Henrik Hovland ble arrestert i Guatemala i 1993 – Dødsskvadronene tok også journalister

18. desember 2024

– Guatemala var fortsatt et land med dødsskvadroner der journalister lett kunne forsvinne, forteller forfatter og journalist Henrik Hovland, om da han i 1993 ble arrestert på et pressetrykkeri etter at kuppmakerne opphevet pressefriheten.
Hovland har engasjert seg sterkt for ytringsfrihet internasjonalt, blant annet på Cuba.
– I Norge er de største ytringsfrihetsproblemene misforstått lojalitet og feighet, noe som blant annet fører til taushet og selvsensur, sier han.