Minority Rights and Freedom in the 21st Century: Has Multiculturalism failed in Europe?

11. november 2013

Norges Forskningsråd, Fritt Ord og Universitetet i Tromsø inviterer til forelesning med Bhikhu Parekh torsdag 14. november 2013, kl. 14.15–16.00 i auditorium B-1005, HSL-fakultetet, Breivika, UiT.

Bhikhu Parekh er en av vår tids fremste eksperter på immigrasjon, minoriteter og flerkulturell sameksistens. Parekh er født i India og har bakgrunn fra det indiske og britiske utdanningssystemet. Som forsker og politisk filosof har han over flere tiår vært sentral i debatten om multikulturalisme.

Hans bok Rethinking Multiculturalism: Cultural Diversity and Political Theory (2002) har status som en moderne klassiker, og A New Politics of Identity: Political Principles for an Independent World (2008) befestet hans posisjon som en ledende teoretiker på feltet.

Parekh har også engasjert seg i hvordan et moderne flerkulturelt samfunn kan utformes i praksis. I 1998–2000 ledet han “The Commission on The Future of Multi-Ethnic Britain”, oppnevnt av regjeringen. Kommisjonens rapport var med på å legge deler av grunnlaget for den statlige politikken overfor etniske minoriteter i Storbritannia på 2000-tallet.

Mange av de problemstillingene Parekh drøfter, har direkte relevans for norsk samfunnsdebatt og er ekstra interessante i en region med en rik flerkulturell historie. Bhikhu Parekh er professor i politisk filosofi ved University of Westminster. Han har mottatt en rekke æresbevisninger og har siden 2000 hatt sete i det britiske overhuset.

Parekhs forelesning ved UiT Norges arktiske universitet er den fjerde i rekken av 1814-forelesninger. Tidligere har Quentin Skinner, Jan-Werner Müller og Lynn Hunt gjestet henholdsvis UiB, UiO og NTNU. Alle forelesningene i serien er knytter til det sentrale konstitusjonelle begrepet frihet.

Les mer om “Midt i striden om multikulturalisme”: Midt i striden om multikulturalisme
Forelesningen vil bli overført direkte via nett-tv: Direkteoverføring

Nyheter

Se alle

Frist 22. mai: Tett på kildene - utlysning til skolebibliotek på videregående skole 2026

7. april 2026

Fritt Ord lyser ut midler til skolebibliotek ved videregående skoler. Skolebiblioteket kan søke kroner 50 000 i økonomisk støtte til pedagogiske opplegg. Søknadsfrist er 22. mai 2026 og tilskuddet går til prosjekter som gjennomføres i skoleåret 2026/2027.
Gutt ser på øgle.

Disse får kritikerstipend 2026-2027

12. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord har delt ut sine tolv årlige kritikerstipender for 2026-2027. Stipendene skal resultere i løpende kritikk i perioden august 2026 til august 2027, og er på 250 000 kroner hver. Stipendene er tilsammen på tre millioner kroner.

Blant dem som får stipend er Heidi Bøhagen i Bergens Tidende. Hun skal bruke stipendet til podkastkritikk og å anmelde formater som faller litt mellom de tradisjonelle.

Spillkritiker Håkon Hoffart vil anmelde dataspill som mer enn bare forbrukerguider og bytte ut spørsmålet «Er dette spillet verdt tiden min?» med «Hva kan denne spillopplevelsen fortelle oss om vår samtid?»
Historiker Hilde Henriksen Waage mottar Fritt Ords Pris 2026 av Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell 7. mai i Operaen i Oslo

Prisvinner Hilde Henriksen Waage – De store mediene i Norge spilte på lag med makta

7. mai 2026

– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.

Hun fikk prisen for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

– Vi deler ikke ut pris for å eie sannheten, men for å søke den, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i sin tale “Fra heks til helt”.

Les og se talene her.

Reisebrev fra selvgod, elitistisk og privilegert liten universitetsby – mitt halvår i Oxford

6. mai 2026

Kan man finne et mer motsetningsfylt sted å være mens verden (nok en gang) går av hengslene, enn i Oxford? Denne selvgode, elitistiske, privilegerte lille universitetsbyen en time vest for London føles som helt feil sted å være for en journalist mens statsledere roper til hverandre med raketter – og samtidig kanskje det stedet hvor man finner hodene som best kan sette hva som skjer i perspektiv.

VG-journalist Håkon Høydal skriver uformelt reisebrev fra sitt opphold som halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford.