Frie stemmer – Norge mangler stemmene til folk som faktisk har dårlig råd
Anders Hammer, journalist og dokumentarfilmskaper, mener offentligheten har et underskudd på stemmer fra arbeiderklassen – og ikke «kulturell middelklasse med påtatte a-endinger».
Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg?
Etter at Taliban tok over igjen i Afghanistan i august 2021, ble jeg pågrepet og banket flere ganger da jeg filmet kvinner som demonstrerte i gatene. I arrest så jeg se hvordan afghanske aktivister og journalister ble utsatt for en mer brutal behandling enn meg selv. Jeg har fortalt offentlig om disse førstehåndserfaringene som et bidrag til å dokumentere mangelen på pressefrihet i landet. Jeg så på det som et nødvendig tillegg til dokumentarfilmen «The Takeover», som jeg har laget om kvinners situasjon i dagens Afghanistan.
Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?
Etter å ha arbeidet i konfliktområder de siste 17 årene, er jeg overbevist om at vi står relativt fritt til å ytre oss her sammenliknet med hvilket som helst annet land. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke kan bli bedre.
Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?
Norge har et underskudd på stemmer i offentligheten fra arbeiderklassen.
Og da mener jeg mennesker som virkelig har følt hvordan det er å ha dårlig råd og ikke representanter for den kulturelle middelklassen med påtatte a-endinger.
På verdensbasis blir stadig flere land autoritære, og stadig flere mennesker står i fare for å bli straffet for å utøve menneskerettighetene.
Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?
Jeg har tro på at journalister kan skape oppmerksomhet og debatt rundt globale menneskerettighetsspørsmål som igjen fører til endringer. Utenriksjournalistikken og dokumentarjournalistikken fra utlandet er blitt nedprioritert i løpet av de 24 årene jeg har vært i yrket.
Men jeg er overbevist om at autentiske skildringer av livet for aktivister i Palestina, Kongo, Indonesia og resten av verden kan føre til forbedringer.
Det er bare dyrere og mer tidkrevende enn annen type journalistikk.
Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?
Vi er inne i en rar periode der deler av mediene framstår som desperate i jakten på unge.
Alt måles også, og det kan virke som om det settes likhetstegn mellom kvalitet og antall lesere, seere og lyttere. Fritt Ord har vært enestående i støtten til utvikling av norsk dokumentarjournalistikk. Og jeg håper at stiftelsen viderefører dette arbeidet, og at den også fortsetter med å utvikle støtten til utenlandske journalister som dekker konflikt og trusler mot demokratiet.
